Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Denne rapporten gir en analyse av metanpotensialet i ulike organiske fraksjoner som husdyrgjødsel, fiskeslam og industrifraksjoner. Den beskriver biogassproduksjonens prosesser og utfordringer, inkludert tekniske beregninger og vurderinger av innholdet av tørrstoff (TS), organisk tørrstoff (VS), og kjemisk oksygenbehov (COD). Formålet med rapporten er å vurdere potensialet for energiutvinning og bærekraftig ressursbruk gjennom biogassproduksjon, samt å identifisere og løse utfordringer knyttet til bruk av ulike substrater i biogassreaktorer. Rapporten er utarbeidet i prosjektet Biogass og energipotensiale i husdyrgjødsel (pnr 701).
Sammendrag
Lys ringråte, forårsaket av bakterien Clavibacter sepedonicus (Cms, tidligere Clavibacter michiganensis subspecies sepedonicus), er en alvorlig plantesykdom på potet som kan føre til betydelige avlingstap ved kraftige angrep. Sykdommen har vært offisielt kjent i Norge siden 1964. I den siste kartleggingsperioden (2019–2024) ble lys ringråte påvist i fire av totalt 2024 analyserte prøver. De fleste prøvene stammet fra mat- og industripotet, men inkluderte også 50 settepotetpartier i 2019. Tiltak er iverksatt for å utrydde infeksjonen ved funn. Det ble ikke gjort noen funn i 2024. Mørk ringråte, forårsaket av bakterien Ralstonia solanacearum, er en karantenesykdom som angriper potet og andre planter i søtvierfamilien. Sykdommen ødelegger potetplantens ledningsvev, noe som fører til visning av riset og utvikling av brunfarget, ringformet råte i knollene. Til tross for at mørk ringråte er utbredt i flere europeiske land, har sykdommen aldri blitt påvist i Norge. Norge importerer årlig betydelige mengder mat- og industripotet fra land der sykdommen forekommer, noe som understreker behovet for systematiske overvåkingsprogrammer for å forhindre introduksjon. Det ble i 2024 mottatt 350 potetprøver for testing. Det ble ikke påvist hverken lys eller mørk ringråte i noen av prøvene. Resultatene fra 2024 viser at status for lys ringråte i Norge iht. ISPM 8 er å anse som: present, not widely distributed and under official control. Resultatene fra 2024 viser at status for mørk ringråte i Norge iht. ISPM 8 er å anse som: absent, pest not recorded.
Sammendrag
Dette overvåkings- og kartleggingsprogrammet er finansiert av Mattilsynet og arbeidet er utført av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Mattilsynet. Formålet er å så tidlig som mulig oppdage fremmede og skadelige trelevende insektarter (karanteneskadegjørere) som måtte ankomme Norge. Beredskapsdelen av prosjektet inkluderer et lett tilgjengelig lager av feller og kjemiske lokkemidler til bruk dersom karanteneskadegjørere skulle bli oppdaget. De ulike lokkemidlene som brukes i prosjektet tiltrekker seg biller i slektene Anoplophora og Agrilus, samt andre bark- og trelevende insektarter på EPPO (European and Mediterranean Plant Protection Organization) sine lister over karanteneskadegjørere. Sommeren 2024 ble seks lokkemidler testet i feller ved bruk av en fangstmetodikk etablert i 2021. Fellene var utplassert i skogområder nær åtte ulike virksomheter som var vurdert av Mattilsynet å ha forhøyet risiko for å introdusere fremmede arter. Ingen karanteneskadegjørere ble fanget.
Sammendrag
Det er utført forsøk med soppmidler i bygg, løk, gulrot og eple. I bygg er det testet ulike varslingsmodeller i VIPS mot byggbrunflekk. I gulrot er det utført forsøk mot gropflekk og ulike lager- og bladflekksjukdommer både i felt og på lager. I eple er det gjort forsøk for å finne nye midler mot lagersjukdommer.
Sammendrag
Etter utbyggingen av E18 Arendal-Tvedestrand har det vært stort fokus på forekomst av sulfidholdige bergarter som ble avdekket under anleggsarbeidet, og bekymring for at veifyllinger og steinmasser vil kunne gi sur avrenning og giftige konsentrasjoner av metaller. Som en del av tiltaksplanen er det, for å avbøte sulfidoksideringseffekter, tilført skjellsand til disse deponiene. NIBIO tok over miljøovervåkningen høsten 2024. Denne rapporten vurderer tilstand og utvikling for berørte vassdrag på relevante parametere for sulfidoksideringseffekter fem år inn i driftsfasen for veistrekningen. All eksisterende relevant data for miljøovervåkningen er benyttet. I store trekk kan man si at de avbøtende tiltakene har hatt positiv effekt på forsuringsparametere i vassdragene, men også medført økt pH, ANC samt økt innehold av alle hovedioner som igjen gir økt konduktivitet. Konsentrasjon av hovedioner og konduktivitet synes imidlertid å ha vært avtakende de siste tre år. I tre av de seks vassdragene vurderes det at tilstand og trender er gode på relevante parametere, og overvåkningen kan avsluttes. I de øvrige vassdragene er det enten noe påvirkning på eller usikker tilstand eller trend på en eller flere parametere.
Sammendrag
Rotgallnematoder (Meloidogyne spp.) er en stor gruppe obligate planteparasittære nematoder som finnes over hele verden. Skadene etter rotgallnematoder forringer både kvalitet og avling, og gir store avlingstap på verdensbasis. M. chitwoodi og M. fallax har mange vertsplanter, og er vanskelige å bekjempe dersom de etablerer seg. Derfor ansees disse artene som alvorlige planteskadegjørere, og som en trussel mot europeisk potet- og gulrotproduksjon. Både M. chitwoodi og M. fallax er påvist i Europa i begrenset omfang. Begge artene er de senere årene funnet i Sverige, og i 2022 ble M. chitwoodi påvist for første gang i Danmark. M. chitwoodi og M. fallax er ikke påvist i Norge, men det er risiko for at begge artene kan etablere seg, og dermed gjøre omfattende skade i norsk potet- og gulrotproduksjon. Siden 2019 har NIBIO analysert 2024 prøver av mat- og industripotet, derav 350 prøver i 2024. I 2019 ble det i tillegg tatt ut 70 prøver fra settepotetproduksjon. Det er ikke påvist M. chitwoodi og M. fallax i prøvene som er tatt ut i perioden 2019-2024. Resultatene fra kartleggingen i Norge i perioden 2019-2024 for Meloidogyne fallax og Meloidogyne chitwoodi iht. ISPM 8 er å anse som «absent, pest not recorded».
Sammendrag
For Vennevann har det vært bekymring for at avrenning med økt innhold av ioner fra bla. deponier ved Grendstøl skal medføre akkumulering av hovedioner i bunnvannet som hindrer innsjøen å fullsirkulere vår og høst, der den i verste fall går fra at være holomiktisk til å bli meromiktisk med permanent stagnerende anoksisk bunnvann. NIBIO har høsten 2024 undersøkt Vennevann med vannprøver, dyreplanktonprøver og vannprøver av bunnvannet, og resultatene er sammenlignet med tidligere rapporter for overvåkningen av Vennevann og Vålevann nedstrøms. Det går ikke å konkludere på innsjøens sirkulasjonsmønster på en enkeltundersøkelse under et år, men resultatene fra årets undersøkelse indikerer en tilsvarende sjiktning som ved tidligere undersøkelser. Konduktiviteten i bunnvannet var i omtrent samme område som ved senhøst/tidlig vinter-undersøkelser i 2020-2022, når innsjøen og sirkulerte vår og høst. Også oksygennivåer i bunnvann ligner de som blitt målt senhøst ved oven nevnte undersøkelser, når oksygen hadde vært normalt avtakende fra vårsirkulasjon og gjennom sommerhalvåret frem til november-desember. Resultat antyder at vårsirkulasjon med utlufting sannsynligvis var normal i 2024, og det er ikke tegn til at akkumulering av ioner i bunnvann øker.
Sammendrag
Jordens fysiske egenskaper ble studert på to golfbaner der enten små, lette robotklippere eller store, tunge tradisjonelle gressklippere hadde vært brukt i fire til fem år. På begge banene var jorda mindre komprimert der det var brukt robotklippere sammenlignet med der de store maskinene var brukt, men fordi innledende målinger manglet, kan det ikke konkluderes definitivt om forskjellene skyldtes bruk av robotklippere eller tradisjonelle gressklippere.
Forfattere
Susanna Burgess Roger Roseth Ole Roer Rita Cabilan Just Olsen Simen Gustu Johansen Yvonne RognanSammendrag
Rapporten vurderer hvordan byggingen og driften av den nye E18-strekningen mellom Tvedestrand og Arendal har påvirket vannmiljøet i bekker og vassdrag langs veien. Veien ble åpnet 2. juli 2019 og overvåkningen har blitt gjennomført før, under, og etter anleggsperioden med vannprøvetaking og undersøkelser av biologiske kvalitetselementer. NIBIO tok over miljøovervåkningen høsten 2024. Dagens overvåkningsprogram omfatter 24 lokaliteter i 7 vassdrag som har vist ulik grad av anleggspåvirkning. Dagens vannkvalitet og økologiske tilstand varierer, men generelt viste resultatene økt pH, ANC, basekationer og sulfat i berørte vassdrag. I det aktuelle måleområdet antas imidlertid ikke disse endringene å ha noen negative effekter på tilstanden i vassdragene. Overvåkningen har vist at labilt aluminium, som er giftig for fisk, generelt sett har blitt redusert i overvåkningsperioden. Partikkelnivået er generelt nå som ved forundersøkelsene. Det samme gjelder for nitrogen, nitrat og ammonium for de aller fleste lokalitetene. Metallverdier er gode i hovedvassdragene. Enkelte sidebekker har fortsatt forhøyede metallverdier, men flesteparten viser «god» tilstand eller samme tilstand som ved forundersøkelsene. Fem år inn i driftsfasen er også den økologiske tilstanden tilnærmet normal for de fleste hovedvassdragene. For noen lokaliteter i sidebekker er imidlertid tilstanden fortsatt noe dårligere for enkelte kvalitetselement. For mange lokaliteter er grunnlaget for å konkludere om nåtilstand enda noe tynt, og det er nødvendig med videre undersøkelser for en mer sikker konklusjon mht. økologisk tilstand.
Sammendrag
Rapporten gir en oversikt over hva som dyrkes av korn og protein vekster i Norge, innen Viken fylkene og innen kommunen Indre Østfold. Videre er det sett nærmere på vekstvalg for bønder med og uten protienvekster i vekstskiftet innen Viken og innen kommunen Indre Østfold. Videre gir rapporten en beskrivelse av en lineær programmeringsmodell og data som inngår i modellen for å modellere vekstvalg blant bønder som dyrker korn og proteinvekster. Siste del av rapporten viser fordeling av jordbruksareal (fulldyrka og overflatedyrka areal) i Norge basert på arealressurskartet AR5.