Sammendrag

Faecal contamination is one of the major factors affecting biological water quality. In this study, we investigated microbial taxonomic diversity of faecally polluted lotic ecosystems in Norway. These ecosystems comprise tributaries of drinking water reservoirs with moderate and high faecal contamination levels, an urban creek exposed to extremely high faecal pollution and a rural creek that was the least faecally polluted. The faecal water contamination had both anthropogenic and zoogenic origins identified through quantitative microbial source tracking applying host‐specific Bacteroidales 16S rRNA genetic markers. The microbial community composition revealed that Proteobacteria and Bacteroidetes (70–90% relative abundance) were the most dominant bacterial phyla, followed by Firmicutes, especially in waters exposed to anthropogenic faecal contamination. The core archaeal community consisted of Parvarchaeota (mainly in the tributaries of drinking water reservoirs) and Crenarchaeota (in the rural creek). The aquatic microbial diversity was substantially reduced in water with severe faecal contamination. In addition, the community compositions diverge between waters with dominant anthropogenic or zoogenic pollution origins. These findings present novel interpretations of the effect of anthropo‐zoogenic faecal water contamination on microbial diversity in lotic ecosystems.

Sammendrag

Kompost produseres gjennom omdanning av organisk nedbrytbart materiale under god tilgang på luft. Prosessen kompostering benyttes for å omdanne det organiske materialet i avfall til en mer stabil ressurs. Varmen som produseres i prosessen bidrar til å redusere innholdet av sykdomsfremkallende mikroorganismer. En vellykket komposteringsprosess gir mindre dårlig lukt som stammer fra forråtnelsesprosesser. Moden kompost av høy kvalitet kjennetegnes ved at den er stabil og derfor ikke gir påvisbar varmeutvikling ved videre lagring, at den lukter «jord», at den er passe fuktig og at den ikke inneholder skadelige forbindelser eller smitte. Kompost er først og fremst egnet brukt til jordforbedring, men har vanligvis også en viss gjødselvirkning.

Til dokument

Sammendrag

Lift Up og Lingalaks i samarbeid med Bioforsk og NIFES gjennomførte forprosjektet Grønlaks. Fiskeslam samlet opp under merder i oppdrettsanlegg ble prøvd innblandet i vekstmedium for planter. Resultatene var positive. Lift Up og Lingalaks har nå gjennomført prosjektet «Full skala system for slamoppsamling – oppdrett». Et delprosjekt gjennomført av Bioforsk, har hatt som formål å finne slammets verdi som gjødsel og/eller biogass, og identifisere mulige partnere og konsepter for videre slambehandling. Analyser av slam og tørket slam (snus) viser at det i dette prosjektet ikke ble funnet innehold av tungmetaller som vil legge restriksjoner på bruken som gjødsel i landbruket (kapittel 2). På grunn av slakting midt i prosjektperioden på den ene lokaliteten og utsetting av ny fisk på den andre lokaliteten med slamoppsamlingsutstyr, har det ikke vært mulig å få en sammenhengende analyseserie gjennom året og stadiene i omløpet fra ung fisk til slakteferdig fisk. Fiskeslam ble etter oppsamling transportert til Bioforsk Ullensvang for å prøves i dyrkingsforsøk med jordbær, plommer og graseng. I forsøket har ulike vekster fått behandling med ubehandlet slam, fortynnet slam, tørket slam og slam blandet i torv. Resultatene viser at råvaren inneholder næringsstoffer (m.a. nitrogen) som er tilgjengeleig for plantene som gjødsel. Fiskeslam inneholder klor, men det er ikke påvist veksthemming eller synlige skader av dette (kapittel 3). I Kapittel 4 er det gjort en vurdering av slam fra marint fiskeoppdrett som råstoff for biogassanlegg. Konklusjonen er at det er godt egnet. Utfordringer kan være vann- og saltinnholdet. Næringsstoffene som finnes i slammet fra oppdrettsanlegg vil i sin helhet finnes igjen i bioresten som er vist å ha tilsvarende gjødseleffekt som husdyrgjødsel når samme mengde nitrogen doseres. Biogassanlegg knyttet til enkelte oppdrettsanlegg vurderes som mindre aktuelt fordi slike anlegg vil ha for store etablerings- og driftskostnader og samtidig gi begrenset energiutbytte. Det anbefales i stedet å vurdere mulighetene for å behandle slammet sammen med andre avfallsfraksjoner, evt i allerede etablerte eller planlagte anlegg.

Sammendrag

The efficiency of different organic waste material as NPK fertilizer and risk for leaching losses related to shower precipitation in the first part of the growing season was testet in a pot experiment on a sandy soil in green house. Six organic fertilizers were evaluated: liquid anaerobic digestate (LAD) of source separated household waste, nitrified liquid anaerobic digestate (NLAD) of same origin as LAD, meat and bone meal (MBM), hydrolysed salmon protein (HSP), reactor composted catering waste (CW) and cattle manure (CM). Unfertilized control, calcium nitrate (CN) and compound fertilizer, Fullgjødsel® 21-4-10 were used as reference fertilizers. Two levels of N-fertilization were applied: 80 kg N ha-1 and 160 kg N ha-1. The amount of fertilizer applied was based on content of mineral N for LAD, NLAD, CN and Fullgjødsel, while Kjeldahl-N content was used for dosage of MBM, HSP, CW and CM. At Zadoks 14 the pots were given a surplus of 28 mm water, as a simulated shower precipitation, and leached water was collected and analyzed for content of N and P. LAD and Fullgjødsel® gave equal yield of barley and uptake of N, P, and K in barley grain, when equal amounts of mineral nitrogen were applied. NLAD gave significantly lower barley yield than the original LAD due to leaching of nitrate-N after simulated surplus of 28 mm precipitation at Zadoks 14. CW also gave yield of barley grain similar to Fullgjødsel®, but significantly less yield of straw. The nutrient content in the different organic fertilizers caused different yield limiting effects. MBM showed K deficiency and had equally small K uptake as CN. Cattle manure had only a small portion of mineral N, and low uptake of N. NLAD had low uptake of P compared to LAD, which also was related to smaller amount of P applied in NLAD. The was significant increased leaching of nitrate N from the treatments receiving 160 kg N ha-1 of CN and NLAD compared to all the other organic fertilizers. It was found significant increased leaching of NH4-N at LAD with 160 kg N ha-1 compared to the other treatments, but the amount of leached NH4-N was very small compared to the nitrate-N leaching for the CN and NLAD treatments. Although the LAD treatment received less P than the CM treatment, the highest P-leaching was found for the LAD treatment. A relatively high proportion of the leached P was PO4-P for the LAD treatment receiving 160 kg N ha-1. CM and CW also had significantly higher P leaching than the other organic fertilizers at 160 kg N ha-1, while most of the treatments had very small P losses and not significantly higher than the unfertilized control. This study showed that liquid anaerobic digestate (LAD) was equally good as NPK fertilizer to barley when equal amounts of mineral N were applied. Liquid anaerobic digestate made of source separated household waste can be recommended as fertilizer to cereals. Nitrification of the ammonium N in the digestate caused significantly increased nitrate leaching, and can not be recommended. The composted catering (CW) and hydrolysed salmon protein (HSP) also showed good fertilizer effect, but these fertilizers had not optimal NPK composition and had lower K content than the crop demand. In these materials are used as fertilizers additional K should be applied in order to obtain normal yields.

Sammendrag

This report summarises the results from analysis of environmental samples collected at four fire training facilities in Norway: Mongstad oil refinery, Solberg Scandinavian, Gardermoen airport and Rygge Air Station. 40 soil samples including surface and subsoils, 14 samples of earthworm, 3 groundwater samples, 1 stream sample, 4 freshwater sediment samples (dried out ditches), 6 marine sediment samples and 7 samples of Sea snails (Patellidae) were collected. Concentrations of 19 polyfluorinated organic compounds including 6:2 fluorotelomer sulphonate, 4 perfluorsulphonates (C4-C10, including PFOS) and 9 perfluorcarboxylic acids (C6-C14, including PFOA) were determined in the samples.

Sammendrag

The concentrations of carbon monoxide (CO) and other gases were measured in the emissions from solid waste degradation under aerobic and anaerobic conditions during laboratory and field investigations. The emissions were measured as room temperature headspace gas concentrations in reactors of 1, 30, and 150 L, as well as sucked gas concentrations from windrow composting piles and a biocell, under field conditions. The aerobic composting laboratory experiments consisted of treatments with and without lime. The CO concentrations measured during anaerobic conditions varied from 0 to 3000 ppm, the average being 23 ppm, increasing to 133 ppm when methane (CH4) concentrations were low. The mean/maximum CO concentrations during the aerobic degradation in the 2-L reactor were 101/194 ppm without lime, 486/2022 ppm with lime, and 275/980 ppm in the 150-L reactors. The presence of CO during the aerobic composting followed a rapid decline in O2 concentrations Significantly higher CO concentrations were obtained when the aerobic degradation was amended with lime, probably because of a more extreme depletion of oxygen. The mean/maximum CO concentrations under field conditions during aerobic composting were 95/1000 ppm. The CO concentrations from the anaerobic biocell varied from 20 to 160 ppm. The hydrogen sulfide concentrations reached almost 1200 ppm during the anaerobic degradation and 67 ppm during the composting experiments. There is a positive correlation between the CO and hydrogen sulfide concentrations measured during the anaerobic degradation experiments.

Til dokument

Sammendrag

Det er utarbeidet et testprogram for å vurdere egnethet av overskudds- og restmasser for bruk til tildekking av forurensede sedimenter. Testprogrammet vurderer materialets egnethet på generelt grunnlag, uavhengig av en rekke stedspesifikke faktorer som da må vurderes i et helhetlig perspektiv i forhold til et søkt tildekkingsprosjekt. Inntil det er etablert egnede akseptkriterier for dette formålet anvendes kriterier etablert for andre formål. Forslag til opplysninger som SFT eller fylkesmannen bør kreve av søkeren av gjennomføring av tildekkingsprosjekt er en del av i rapporten. Dette omfatter prosjektering, gjennomføring og langsiktig overvåkning av eventuelle miljøkonsekvenser.

Sammendrag

I forbindelse med Statoils oppfølging og erfaringsoverføring vedrørende sammensetning og håndtering av vannbasert boreavfall fra Barentshavet, er det ønskelig å sammenstille informasjon om sammensetning av boreavfall tatt på borerigg og avfall som mottas ved avfallsdeponi (i containere) og som er gjenstand for verifikasjonstesting. Sammensetningen av borekaks med vedheng fra Uranus (letebrønn 7227/11-1S og 1A) og Snøhvit (brønn 7121/7-N 3H) karakteriseres ikke som farlig avfall i henhold til kriteriene gitt i kapittel 11 i avfallsforskriften "Farlig avfall". Innholdet av vannløselige salter (målt som klorid) og løst organisk karbon (DOC) i eluater fra ristetester av borekaks med vedheng fra Snøhvit- og Uranus er i de fleste prøver høyere enn grensene som er satt for deponering på deponier for farlig avfall (ifølge vedlegg II i avfallsforskriftens kap.9 "Deponering av avfall"). Innholdet av salt og løst organisk karbon må reduseres derom vannbasert borekaks med vedheng skal deponeres på land. Oppslemming av boreavfallet med ferskvann fjerner effektivt salt og løst organisk materiale. Innholdet av metaller, totalt organisk karbon, hydrokarboner og PAH er lavt og tilfredsstiller kravene satt til deponier for inert avfall eller ordinært avfall. Lav hydraulisk ledningsevne i borekaks med vedheng gjør at den etter vasking trolig kan brukes som tettende masser på deponi. Undersøkelser av dette planlegges utført høsten 2006.

Sammendrag

Anaerob behandling av våtorganisk avfall er på vei inn i norsk avfallsbehandling. Anaerob behandling har to sluttprodukter, metan og biorest. Bioresten inneholder organisk materiale og næringsstoffer og har derfor interesse som gjødselvare. Egenskapene til bioresten vil avhenge av råvarer som tilføres prosessen og av hvilke prosesstrinn den går gjennom under og etter anaerob behandling. Det er først og fremst tre produktformer det finnes erfaringer med. Flytende biorest er rik på lett tilgjengelige næringsstoffer og har potensial for bruk som hurtigvirkende gjødsel. Konsentrasjoner av næringsstoffer er høy og har relativt god balanse mellom hovednæringsstoffene. Det kan derfor være aktuelt med årlig gjødsling, uten at dette kommer i konflikt med mengdebegrensninger i gjødselvareforskriften. Flytende biorest tar i stor grad vare på næringsstoffene i avfallet og vil antakelig kunne benyttes som et alternativ til husdyrgjødsel der landbruket ikke har tilgang til dette. På den annen side krever det lagring og transport av store volumer, og både økonomi og avsetningsmuligheter i et slikt alternativ bør utredes videre. Gjennom videre foredling tapes mye av lett tilgjengelig nitrat og kalium. Avvannet og kompostert biorest vurderes derfor som jordforbedringsmidler med en viss gjødseleffekt. Kompostert biorest vil kunne benyttes som råvare i et dyrkingsmedium hvor den vil kunne fungere som en stabil og forutsigbar råvare. Kompostert biorest har et allsidig bruksområde og kan benyttes både av profesjonelle brukere og hobbydyrkere. Avvannet biorest kan først og fremst benyttes som jordforbedringsmidler med en viss gjødseleffekt til bruk på landbruket og grøntarealer. Enkelte avvannede biorester kan ha potensiale for bruk i dyrkingsmedier, om det er aktuelt bør man det gjøres en grundig vurdering av biorestens egenskaper i forkant.

Sammendrag

Hydrogen sulphide (H2S) is known to be a major odourant in landfills. We have studied H2S production from landfill residual waste with and without added sulphur as waste from plasterboards. We also studied the influence of water content in the waste. The lab experiments were conducted in 30-l plastic containers with controlled water level. We also studied the effectiveness of different reactive layers to remove H2S. The organic waste produced H2S in the order of 40 ppm over a period of 80 days. When plasterboard was added, the H2S production with a high water level increased to 800 ppm after a lag period of about 40 days, and to about 100 ppm after 50 days with low water content. The CH4 concentration in the initial experiment increased to 55% to 70% after 80 days. The CH4 concentration in the second experiment increased to nearly 70% in the container with high water content, slowly declining to nearly 60% between 20 and 60 days. In the container with low water content the CH4 concentration increased to 60% and stayed nearly constant. In the container with high water level a decline in the CH4 concentration was observed coinciding with a presence of CO. The results from the experiments with reactive layers were not available before submitting the proceeding.

Sammendrag

Rapporten gir et sammendrag av kunnskapen som finnes omkring selve komposteringsprosessen, spesielt mht. kompostering av våtorganisk avfall. Det gis en oversikt over relevant kunnskap mht. mikroorganismer og deres krav til leveforhold for at de på en effektiv måte skal kunne bryte ned det organiske avfallet til kompost. Det legges spesiell vekt på å beskrive hvilke luktstoffer som kan genereres og prosessene som fører til lukt. En hovedkonklusjon er at det, til tross for at kompostering er en metode som i lang tid har vært i bruk i avfallsbehandling, er beskjeden grunnleggende kunnskap om selve komposteringsprosessen.

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag