Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
Pawel Chrominski Ulrika Carlson-Nilsson Anna Palmé Hanne Grethe Kirk Åsmund Asdal Lena AnseboSammendrag
Introduction: The first small scale cultivation of potatoes in the Nordic countries began roughly 300 years ago, and later became an important staple food in the region. Organized conservation efforts began in the 1980s, and today, potato landraces, improved varieties, and breeding lines are conserved in genebanks at the Nordic Genetic Resource Center (NordGen), Sweden, and the Norwegian Genetic Resource Centre (NGS), Norway, as well as at potato breeding companies across Nordic countries. All these collections house a diverse array of genotypes with local names and local growing histories from the whole region. However, the presence of duplicates, and inconsistent naming has led to confusion. Methods: In this study, 198 accessions of cultivated potato (Solanum tuberosum L.) have been genotyped with 62 microsatellite (SSR) markers. The analyzed accessions came from three collections: 43 accessions from the Danish Potato Breeding Foundation in Vandel (LKF-Vandel), 90 from NordGen and 65 from NGS. Results and discussion: The genetic analysis revealed 140 unique potato genotypes and 31 groups/clusters of duplicates, most of which contained duplicate pairs and the others three to ten accessions. Several accessions with distinct names were genetically identical or very similar, suggesting historical sharing, and regional distribution of seed potatoes, leading to the emergence of diverse local names. Moreover, many improved varieties from early potato breeding were revealed to have duplicates that have been considered Nordic landraces. Furthermore, potato accessions with identical names but originating from different collections were confirmed to be duplicates. These findings have already influenced management decisions and will further improve management practices for Nordic potato collections. Additionally, this new knowledge will benefit Nordic potato breeding efforts and allow for the dissemination of more accurate information to other users of potato diversity.
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina SvartedalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ralf RautenbergerSammendrag
During the cultivation of Ulva fenestrata in a land-based aquaculture system, the colonisation of the water tanks’ surfaces and eventually the macroalgal biomass by the biofouling diatom Fragilariopsis oceanica compromises the production process. Since germanium dioxide (GeO2) is an effective growth inhibitor of diatoms, this study aimed to understand how it affects the presence of F. oceanica and the photosynthesis and growth of U. fenestrata as a primary parameter contribution to the biomass production. A toxicological dose-response experiment showed that the diatom’s growth was inhibited at the low GeO2 concentration of 0.014 mg l−1. In contrast, the photosynthetic performances and growth rates of U. fenestrata remained unaffected under a wide GeO2 concentration range (0.022–2.235 mg l−1) in small- and large-scale experiments in 1-l glass beakers and 100-l Plexiglass water tanks, respectively. In the latter, the diatom density in the tanks was reduced by 40 %. The costs arising from the use of GeO2 can range between €2.35 and €8.35 kg−1 fresh weight of produced U. fenestrata biomass under growth conditions resulting in growth rates of 20 and 11.5 % d−1, respectively. GeO2 is an effective agent to control biofouling diatoms such as F. oceanica during the land-based biomass production of U. fenestrata.
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I denne rapporten er det gjort nye kjøringer av tabell 3 – 24(kapittel 3) i NIBIO rapport 50/2021. I tillegg er det laget noen oversiktstabeller. I tabellene er det beregnet hvor mange foretak og hvor mye gjødsel som må finne nytt areal. Beregningene er basert på nye forslag til grenseverdier. For Rogaland er det beregnet for grenseverdier gjødsel på 2,7 kg P/ daa og 3 kg P/ daa. For Troms og Finnmark er det beregnet for grenser på 2,5 kg P/ da, og for landet ellers er det beregnet for grenser på 2,5 kg P/ daa og 2,3 kg P/ daa.
Forfattere
Annbjørg KristoffersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Annbjørg KristoffersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I dagens verden med krig og høye priser er matproduksjon og selvforsyningsgrad viktige temaer. Produksjonen av mathvete er viktig for å øke Norges selvforsyningsgrad. Norsk mølleindustri har svært spesifikke kvalitetskrav til kornet de bruker i sine melblandinger. Dette medfører at det tradisjonelt sett har blitt importert mye hvete slik at man har fått hvete som passer møllenes kvalitetskrav. Der det har vært brukt norsk hvete har mesteparten av denne tradisjonelt vært vårhvete. For å øke norsk selvforsyning må det dermed produseres mer hvete som oppfyller disse kvalitetskravene. Produksjon av høsthvete som har større avlingspotensiale kan være et viktig ledd i å øke selvforsyningsgraden, men da må kvaliteten være tilpasset møllenes behov. Formålet ned dette masterarbeidet er å studere hvordan strategier for delt nitrogengjødsling kan påvirke avlingsoppbygningen og proteininnholdet i kornet, og om bruk av N-sensor målinger ved aksskyting/blomstring kan være et hjelpemiddel for å oppnå en mer presis gjødslingsveiledning til bonden. Fem gjødselbehandlinger, fire lokasjoner og tre sorter ble brukt for å undersøke effekten av delt nitrogengjødsling. Hvert felt inneholdt i tilegg tre gjentak hvor hvert gjentak inneholdt alle kombinasjonene av gjødselbehandling og sort. Det ble tatt klippeprøver og N-sensormålinger ved aksskyting og blomstring for å undersøke opptatt nitrogen gjennom vekstsesongen samt undersøke om dette kan brukes til å predikere blant annet proteininnhold ved høsting. Proteininnholdet ble derimot påvirket av både total nitrogenmengde og fordelingen av nitrogen mellom delgjødsling en og to. Proteinprosenten var signifikant høyere for forsøksleddet som fikk 8 kg nitrogen ved første delgjødsel og 6 kg nitrogen ved andre delgjødsling enn forsøksleddet som fikk 14 kg nitrogen ved første delgjødsling og ingen gjødsel ved andre delgjødsling. Begge forsøksleddene fikk 8 kg nitrogen om våren. For avlingsnivå er sortsvalg viktigere enn gjødselbehandling. Kuban ga signifikant høyere avling enn både Bernstein og Ellvis. Det ble gjennomfør N-sensormålinger ved aksskyt og blomstring, og det ble tatt klippeprøver for å måle reelt N-opptak i plantebestandene ved disse tidspunktene. N-sensormålingene underestimerer nitrogenopptaket noe i forhold til klippeprøvene, spesielt når plantebestandet er preget av tørkestress. Ca. 2/3 av variasjonen i nitrogenopptaket ved z49 og z65 kunne forklares av modellen. Mer forskning og et større datamateriale er nødvendig for å utarbeide bedre modeller.
Forfattere
Annbjørg KristoffersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag