Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Trygve S. Aamlid Bjørn MoltebergSammendrag
I Bioforsks greenforsøk har rødsvingel gjennomgående overvintret bedre enn krypkvein. Til en viss grad skyldes dette at disse forsøka ikke sprøytes mot overvintringssopp. I alle arter er det stor variasjon i overvintringsevnen mellom ulike sorter.
Forfattere
Eva SkarbøvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Potetcystenematodene (PCN) forekommer i to arter, hvit PCN (Globodera pallida) og gul (Globodera rostochiensis). Begge har fl ere raser. Cystene ligger i jorda og er døde hunner, mens smitten er eggene som fi nnes inne i disse. Potet er den viktigste vertsplanten. Angrepne områder får dårlig vekst og vises ofte som fl ekker i åkeren. Kjent utbredelse av hvit PCN er fra Grimstad i Aust-Agder i sør til Stjørdal i Trøndelag i nord. God hygiene er det viktigste tiltaket for å unngå smitte. Hvit PCN omfattes av Matloven og infi serte bruksenheter kan legges i karantene i 40 år. Det er meldeplikt til Mattilsynet ved mistanke og funn av PCN. Bioforsk Plantehelse utfører analyser og rasetesting av PCN.
Sammendrag
En undersøkelse ved Høgskolen i Nord-Trøndelag har sett nærmere på hva som skal til for å lykkes med småskalaforedling av mjølk. Det kan være en spennende og trivelig hobby, men for at det skal gi arbeid og inntekt av betydning kreves pågangsmot, kunnskap og systematisk innsats.
Forfattere
Anne-Kristin LøesSammendrag
En spørreundersøkelser i 2007 viste at de viktigste årsakene til å slutte med Debio-sertifisert økologisk landbruk var for mye byråkrati med Debiosertifisering og "kontroll , for små tilskudd til økologisk landbruk, uforutsigbare politiske rammevilkår for økologisk landbruk og for lav merpris på økovarer.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Dette foredraget gir en oversikt over vekstfaktorene lys, temperatur, vann og nitrogen og deres virkning på gras i grøntanlegg. Grasets naturlige vekstrytme og reaksjon på ulik klippehøyde drøftes også.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Klimaet er i rask endring. Konsekvenser for grasproduksjon på Jæren i 2071-2100 er bortimot tre måneder lengre vekstsesong, med mulighet til å øke antallet høstinger og/eller forlenge beitesesongen i tilsvarende grad. Risikoen for frostskader om høsten/vinteren og isdekkeskader er allerede små og vil minke ytterligere, mens risikoen for frostskader etter vekststart sannsynligvis vil øke noe, selv om økningen ikke er stor.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Konklusjoner: 1. Grasplanten er bygd opp av ulike typer overjordiske lysskudd, underjordiske utløperskudd og røtter. 2. Når graset klippes, klipper vi alltid vekk den eldste delen av planta. Vekstpunktet holder seg normalt ved jordoverflata. 3. Under uheldige forhold (for eksempel ved mangel på lys) kan vekstpunktet strekke seg. Dersom vi klipper bort vekstpunktet, dør skuddet og grasmatta blir tynnere. 4. Engrapp og noen andre grasarter danner rhizomer (utløpere) og har dermed større reperasjonsevne. Andre arter, bl.a. raigras, danner tuer. 5. Grasplanter har et grunt rotsystem. Lav klipping, mangel på luft i jorda, lite lys og høy temperatur fører til dårlig rotsystem og lite slitesterke grasmatter. Komprimert sandjord kan hindre røtter og utløpere i å bre seg. 6. De viktigste artene på fotballbaner er tunrapp, engrapp, raigras, og rødsvingel. 7. Tunrapp prøver vi å unngå ved riktige skjøtselstiltak. 8. Både raigras og engrapp har klare fordeler, men også ulemper. - Raigrasets fordel framfor engrapp er raskere etablering og bedre slitasjetoleranse. - Engrappens fordel framfor raigras er bedre reperasjonsevne og bedre overvintringsevne 9. Rødsvingelsorter uten utløpere eller med korte utløpere kan blandes inn med inntil 30% i engrappblandinger. Dette gir større tetthet og går ikke ut over slitestyrken. Særlig viktig er dette for fotballbaner som ikke alltid får optimalt stell m.h.t. vatning og gjødsling.
Sammendrag
Rynkerose (Rosa rugosa) er en av de fremmede plantene som i dag sprer seg i sandstrender, sanddyner og tangvoller langs kysten, og som bidrar til å fortrenge de plantene som naturlig hører hjemme i slike områder. Flere verneområder har i dag også stor invasjon av rynkerose. Derfor ønsker forvaltningsmyndighetene nå å finne frem til prøve ut tiltak som kan utrydde den fra disse områdene. I Artsdatabanken sin Norske svarteliste fra 2007 var rynkerose en av de plantene som ble vurdert til å utgjøre en høy risiko for det biologiske mangfoldet som opprinnelig finnes på slike areal.