Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Lukket rapport
Forfattere
Helen French Kjersti J. Wike Kristine Flesjø Gunnhild RiiseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Michelle de Chantal Kjersti Holt Hanssen Aksel Granhus Urban Bergsten Mikaell Ottosson-Löfvenius Harald GripSammendrag
We studied first winter frost-heaving damage to one-year-old Picea abies (L.) Karst. seedlings planted in gaps made by group fellings (large circular gaps, ca. 500 m(2)) and single-tree selection cuttings (small irregularly shaped gaps, ca. 175 m 2), as well as in uncut forest. One-month-old seedlings were planted on manually exposed LF, Ae, and B horizons that emulated various intensities and depths of scarification. The three experimental sites were located in multistoried Pinus sylvestris L. or P. abies forests on sandy loam or silt loam in southeastern Norway. Altogether, 5% of seedlings sustained frost heaving damage on the LF horizon, compared with 20% on the Ae horizon and 45% on the B horizon. On average, 31% of the seedlings in large gaps incurred frost-heaving damage compared with 20% in small gaps and 19% in uncut forest. Exposed roots and poorly anchored or uplifted seedlings were recurring classes of damage, especially on the B horizon and in large gaps. The above- versus below-ground biomass ratio of seedlings was higher on the B than on the Ae horizon in uncut forest and large gaps, inferring broken roots. Therefore, to reduce the risk of frost-heaving damage, shallow soil preparation and smaller gap sizes should be used.
Forfattere
Eivind Vangdal Sigrid Flatland Ragnhild NordbøSammendrag
Målingar av avling, fruktvekt og smakskvalitet i norske sortsprøvingsfelt viste at "Souffriau", "Avalon", "Reeves", "Excalibur" og "Jubileum" kunne verta verdifulle sortar i norsk plommedyrking. Sidan norske plommer primært vert omsette i friskfruktmarknaden, er brukstida for plommene viktig. I korttidslagringsforsøk vart dei nye sortane samanlikna med standardsorten "Victoria". Ein fann ikkje signifikante endringar i innhaldet av oppløyst turrstoff i lagringsperioden, medan syreinnhaldet gjekk ned. Fylgjeleg auka oppløyst turrstoff:titrerbar syre høvet. Men desse endringane gjorde ikkje frukta uakseptabel for forbrukarane. Den viktigaste kvalitetsendringa som avgrensa brukstida i sortane som var med i forsøket, var mjukninga. Med grunnlag i dei målte kvalitetsendringane og kor utsette sortane var for rotning, hadde "Reeves" lengst brukstid. "Avalon", "Jubileum" og "Victoria" hadde middels lang brukstid, medan "Excalibur" og "Souffriau" hadde den kortaste brukstida.
Forfattere
Anne-Berit Wold Nina OpstadSammendrag
I et feltforsøk med jordbær plantet på Østlandet, ble tørrgjødsling ved planting i august 2003 sammenliknet med gjødselvatning fra mai 2004. Halve feltet ble gjødslet ved planting og gjødselvatnet med en lav gjødselrate fra våren etter (T1), mens den andre halvparten var ugjødslet ved planting og ble i stedet gjødselvatnet med høg gjødselrate fra våren 2004 (T2). I 2005 fikk begge leddene tilført samme mengde gjødsel. Bærene ble høstet tre ganger per uke i løpet av det første avlingsåret. Bær fra tidlig i sesongen, midt i sesongen og sent i sesongen ble analysert for oppløst tørrstoff, pH, titrerbar syre, farge, vitamin c, antioksidant aktivitet (FRAP) og mineralinnhold. Resultatene ble korrelert med innholdet av mineraler i tørrstoff i blad. T1 ga mørkere og større bær sammenliknet med T2. De andre kvalitetsparametrene og konsentrasjonen av mineraler i bær var ikke signifikant påvirket av gjødslingsstrategiene. Oppløst tørrstoff, pH, titrerbar syre og farge varierte signifikant gjennom sesongen, mens vitamin c og antioksidant kapasiteten (FRAP) ikke var påvirket av gjødsling, bærstørrelse eller tid i sesongen. Resultatene ga en generell oversikt over kvalitetsparametrene i jordbærsorten Korona.
Forfattere
Eivind Vangdal Jan MelandSammendrag
Betre kalsiumforsyning, moderat nitrogen- og kaliumgjødsling og redusert magnesiumgjødsling kan gjera risikoen for fruktkjøtsamanfall mindre. Uheldig bruk av enkelte ugrasmiddel, altfor sterk tynning og sein hausting aukar problema. Ein finn oftast meir fruktkjøtsamanfall i år med kjølig ver på føresommaren, varmt ver fram mot haustinga og lita avling.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
De siste års viktigste forsøksresulater fra frøavl av kløver ble gjennomgått.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Foredraget gav en ovesikt over de siste års forsøksresultater med frøavl av timotei, engsvingel og rødkløver.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
I mai mottok Norsk frøavlerlag gladmelding fra Norges forskingsråd om at Frøavlerlagets forskingsprosjekt "Skadeinsekter ved frøavl av rødkløver" var innvilget. Av denne grunn fikk tjue norske rødkløverfrøavlere i sommer besøk av insektforsker Arild Andersen i frøengene sine (se egen artikkel), og i høst har forsøksringene på Østlandet prøvd å fange biller ved å sette ut vannfeller i kløvergjenlegga. I denne artikkelen beskrives de videre planer for rødkløverprosjektet.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Kombinert slått og beite set store krav til grasmarka på sauebruk. Ulike frøblandingar vart prøvde i eit driftssystem med simulert vårbeite, ein til to slåttar om sommaren og anten haustbeiting med sau eller slått til same tid, på i alt 16 felt over tre engår i Sør- Noreg. Det var små avlingsforskjellar mellom frøblandingar, men det var tydeleg at blandingar utan engrapp (Poa pratensis L.) stod dårlegast tredje året. Blandingar utan engrapp gav også mindre haustbeite. Artssamansetjinga hadde meir å seie for avlinga enn val av sortar. Den minst vintersterke blandinga greidde seg bra også i høgareliggjande strøk på grunn av høgt innhald av engrapp. Den botaniske samansetjinga i enga retta seg etter samansetjinga av såfrøet, men tredje året var det små forskjellar i samansetjing mellom blandingar der dei same artane gjekk inn. Det var små kvalitetsforskjellar mellom blandingane. Forsøket viser at fleirartsblandingar har stor fleksibilitet og kan gje forholdsvis likt resultat sjølv om samansetjinga av frøblandinga er ulik. Forsøket stadfester at engrapp er ein viktig art i slått/beite-blandingar sjølv om arten etablerer seg seint og ofte gjer lite av seg første året.