Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1990
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn Roll-HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Odd Eilertsen Rune Halvorsen Økland Tonje Økland Oddvar PedersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Seif S. Madoffe Øystein AustaråSammendrag
Growing for a period of 24 weeks after being infested with pine woolly aphids, Pinus patula seedlings lost 12.2 and 14.1 per cent diameter and height growth respectively, compared to uninfested seedlings. Reduction in dry weight biomass production amounted to 27.8 per cent for the roots and 20.9 per cent for the shoots and stems.
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn TveiteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Torbjørn OkstadSammendrag
Basisdensitet, fastmasseprosent, råvolumvekt, rå-løsvolumvekt, tørrstoffprosent og tørr-løsvolumvekt er målt og beregnet for en rekke lass av flisvirke levert fra sagbruk til forskjellige industritomter ved treforedlingsindustri. Gjennomsnittlig basisdensitet for granflis er beregnet til 390 kg/m3 (Tabell 1). Den tilsvarende densitet for furuflis er 415 kg/m3 (Tabell 2). Differansen er signifikant. Fastmasseprosenten er målt ved leveringssted. I gjennomsnitt for granflis er denne fastmasseprosenten beregnet til 37,4% (Tabell 3). For furuflis er den tilsvarende fastmasseprosent 38,1 (Tabell 4). Furuflisen har en signifikant høyere fastmasseprosent enn granflisen når leveringsstedet er det samme. Fastmasseprosenten opplastet sagbruk kan beregnes ut fra avtaler mellom partene. I gjennomsnitt for granflisen er fastmasseprosent, korrigert til opplastet sagbruk, beregnet til 34,7% (Tabell 5). Den tilsvarende fastmasseprosent for furuflisen er 35,6% (Tabell 6). Råvolumvekten (forholdet mellom råvekt og fastvolum) er beregnet ut fra lassvekt, og et fastvolum beregnet på grunnlag av målt basisdensitet og tørrstoffprosent. Gjennomsnittlig råvolumvekt for granflisen og furuflisen er henholdsvis 911 kg/m3 (Tabell 7) og 966 kg/m3 (Tabell 8). Rå-løsvolumvekten (råvekt pr. løskubikkmeter) er for granflis og furuflis beregnet til henholdsvis 339 kg/lm3 (Tabell 9) og 371 kg/lm3 (Tabell 10). De tilsvarende rå-løsvolumvekter, korrigert til opplastet sagbruk, er henholdsvis 318 kg/lm3 (Tabell 11) og 347 kg/lm3 (Tabell 12). Forskjellen i rå-løsvolumvekt mellom treslag er signifikant. Tørrstoffprosenten for granflis og furuflis er i gjennomsnitt beregnet til henholdsvis 44,2% (Tabell 13) og 43,5% (Tabell 14), varierende fra under 30% til over 80% (Fig. 1-5). Tørrstoffprosenten varierer systematisk med leveringstidspunkt gjennom året (Fig. 6-9). Ved samme leveringstidspunkt er det ikke noen signifikant differanse i tørrstoffprosent mellom granflis og furuflis. Tørr-løsvolumvekten (tørrvekt pr. løskubikkmeter) er for granflis i gjennomsnitt beregnet til 147 kg/lm3 (Tabell 15). For furuflis er det tilsvarende gjennomsnittstall 162 kg/lm3 (Tabell 16). De tilsvarende tall for den korrigerte tørr-løsvolumvekten er henholdsvis 137 kg/lm3 (Tabell 17) og 151 kg/lm3 (Tabell 18).
Forfattere
Mette Goul ThomsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jarle BerganSammendrag
Undersøkelsen er utført i en sluttet forsøksplantning med gran fra 1954. Plantningen ligger 150 m o.h. på relativt tørr mark i et sydvest-vendt liskogområde på 69° N i indre Troms. Deler av undersøkelsen ble påbegynt i 1975 og avsluttet i 1989. Målingene ble gjort i tidsrommet 25.5. - 4.10. Forsøket ligger i et område hvor det i 1967 ble opprettet flere klimastasjoner. Det er foretatt målinger av maksimumstemperaturen 20 cm under overflate i profiler med urørt vegetasjon og med blottlagt mineraljord. Resultatene er sammenlignet med tilsvarende målinger på tilgrensende åpen mark. Minimumstermometre har vært plassert 30 cm over bakken inne i bestandet, i bestandskant og ute på flaten. Nedbørmålere har vært utplassert nær trestammer og midt mellom planteradene, foruten på åpen mark. Jordtemperaturer nær 0° C er bare observert i enkelte år inne i bestandet, men ikke etter begynnelsen av juni. På flate har det i samme tidsrom ikke vært observert temperaturer lavere enn 2° C. Det er i første rekke i juni og ut i juli at det er store forskjeller mellom jordtemperaturen på flaten og i bestandet. På flaten er det store temperaturforskjeller mellom somre med henholdsvis høye og lave lufttemperaturer om dagen. Jordtemperaturene inne i bestandet har vært relativt lave enten det har vært \"gode\" eller \"dårlige\" somre. Høye dagtemperaturer i slutten av mai og utover i juni har stor betydning for jordtemperaturen både på flaten og i bestandet ved at det da blir et lengre tidsrom i vegetasjonsperioden med temperaturer over visse minimumsnivå. Mellom markberedde og urørte profiler inne i bestandet er det funnet liten eller ingen forskjell i jordtemperaturen, mens den i gjennomsnitt har vært ca. 1° C på flaten. Det er observert forskjeller i minimumstemperaturen i luft mellom flaten og bestandet på opp til 3° C. Den største og mest betydningsfulle forskjellen mellom flaten og bestandet er imidlertid at det i frostnetter er flere timer med temperaturer under 0° C på flaten. I middel for tidsrommet 25.5. - 4.10. i årene 1983 - 89 utgjør den nedbørmengde som er kommet til bakken i bestandet, ca. 40% av den nedbørmengde som er målt på friland i området.Årsvariasjonene kan til dels være relativt store, bortsett fra der nedbørmåler har vært plassert i liten åpning i bestandet. Nedbøren som er målt her, utgjør ca. 74% av nedbør på åpen mark. Prosentandel nedbør som kommer ned til jordoverflaten i bestandet, øker med økende nedbørmengde i regnperioden og med antallet timer som regnperioden varer.Nedbørmengden er størst midt mellom planteradene. Ved økende vindstyrke avtar prosentandelen nedbør midt mellom planteradene, mens den øker for målesteder nær stamme. Tynning av bestandet vil kunne heve jordtemperaturer og øke nedbørmengden i bestandet betydelig. På relativt tørr granjord og i områder med relativt små nedbørmengder, vil dette kunne ha betydning for veksten.