Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2024

Til dokument

Sammendrag

Forest grazing by free-roaming livestock is a common practice in many countries. The forestry sector sees the practice as unfortunate owing to several reasons, such as damages inflicted by grazing in young plantations. Concerning Norway spruce forests, a tree species known to develop wood decay with high frequency followed from stem bark damage, there is a strong perception among foresters that the trampling damage caused by livestock on the superficial root system of this tree leads to decay. Because of the very limited scientific documentation available on this topic, we pursued a clarification by investigating three 38- to 56-year-old Norway spruce forests used for silvopasture. Two types of injuries were observed on exposed roots: bark cracks characterized by resin exudation, and injuries involving localized bark peeling and exposure of the underlying wood. These injuries occurred up to 250 cm away from the root collar, with the sector 50–150 cm away from the root collar showing the highest incidence of injuries. In two of the forest stands, wood within the injured root areas was primarily colonized by the wound parasite Corinectria fuckeliana or species of the order Helotiales, fungi that do not cause wood decay. Wood colonization of injured roots by Heterobasidion species, the most frequent wood decay fungi of Norway spruce, was common in the third stand, but only in a few cases it was possible to deduce that the colonization had probably initiated via trampling injuries on roots. In a few cases, an injury was located at stem base at the root collar height along paths used by animals, and in such cases, it was obvious that stem colonization by Heterobasidion species had initiated via the wound. The relatively small amount of data warrants caution when drawing conclusions. Considering the high establishment frequency of decay via stem bark wounds of Norway spruce observed in previous studies, our data would suggest that roots are generally better equipped to defend themselves upon infliction of superficial wounds than stem of this tree species. The likelihood of trampling injuries leading to decay may vary considerably between different stands, this presumably depending on the level of local propagule pressure by pathogenic wood decay fungi and the frequency of damages close to root collar.

Sammendrag

Det er utført forsøk med soppmidler i bygg, løk, gulrot og eple. I bygg er det testet ulike varslingsmodeller i VIPS mot byggbrunflekk. I gulrot er det utført forsøk mot gropflekk og ulike lager- og bladflekksjukdommer både i felt og på lager. I eple er det gjort forsøk for å finne nye midler mot lagersjukdommer.

Til dokument

Sammendrag

Helse- og miljørisiko ved bruk av bakterien Psychrobacter sp. i plantevernmiddelet Nemaslug® Helserisikoen for mennesker ved bruk av Nemaslug® anses som lav, men man kan ikke utelukke risiko for svært infeksjonsutsatte pasientgrupper. Det er ingen bevis for helseproblemer som oppstår ved inntak av matvarer behandlet med Nemaslug®. Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har, på oppdrag fra Mattilsynet, utført en risikovurdering av bakterien Psychrobacter sp. som inngår i plantevernmiddelet Nemaslug®. Plantevernmiddelet Nemaslug®, som er godkjent for bruk i Norge siden 2005, inneholder nematoden Phasmarhabditis hermaphrodita. Nematoden bærer en symbiotisk bakterie som fungerer som den aktive biokontrollorganismen ved å produsere giftstoffer som dreper snegler ved infeksjon. Bakgrunnen for oppdraget er at det ble avdekket at bakterien i Nemaslug® ikke er Moraxella osloensis, som den tidligere godkjenningen er basert på. Den er i stedet blitt identifisert som en art i bakterieslekten Psychrobacter, mest sannsynlig Psychrobacter faecalis, alternativt Psychrobacter pulmonis. Denne vurderingen skal danne grunnlag for Mattilsynets beslutning om hvorvidt Nemaslug® skal beholde sin godkjenning for bruk i Norge eller ei. Resultater Det er begrenset informasjon om helsefarene ved Psychrobacter sp. hos mennesker. Kunnskap om antibiotikaresistens og patogenisitet i slekten Psychrobacter er i stor grad mangelfull. Det er lite informasjon om forekomsten av Psychrobacter sp. i Norge. Potensialet for spredning og etablering av Psychrobacter sp. i miljøet under norske forhold vurderes som lavt. Risikoen Nemaslug® utgjør for ikke-målorganismer, spesielt bløtdyr, er usikker og krever videre forskning. Videre taksonomisk analyse og fullstendig genomsekvensering er nødvendig for å bekrefte artstilhørigheten til bakterien i Nemaslug®. Konklusjoner Selv om informasjonen om helsefarene knyttet til Psychrobacter sp. hos mennesker er begrenset, betraktes den generelt som et lavrisikopatogen. Helserisikoen for mennesker ved bruk av Nemaslug® anses derfor som lav, men risiko for pasientgrupper som er svært mottakelige for infeksjoner kan ikke utelukkes. Det er ingen bevis for helseproblemer som oppstår ved inntak av matvarer behandlet med Nemaslug®. Metode VKM har hentet data og informasjon fra søkeren via Mattilsynet og VKMs forrige rapport om Nemaslug®. Et grundig litteratursøk ble gjennomført for å innhente ytterligere relevant informasjon. ​Vurderingen er godkjent av VKMs faggruppe for plantehelse.