Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Sammendrag
Skadedyr: I 2021 er det utført forsøk med skadedyrmidler i eple, pære, plomme, prydrogn og jordbær. Her er det testet ulike midler mot blodlus, teger, plommevikler, rognebærmøll og bladlus. I tillegg er det utført forsøk for å vurdere om feromon-forvirring kan brukes som planteverntiltak mot viklere i eple. Det er også undersøkt forekomst av sviskade på epleblad etter bruk av vegetabilsk olje. Sjukdommer: Det er utført forsøk med soppmidler i bygg, løk, gulrot og eple. I bygg er det testet ulike varslingsmodeller i VIPS mot byggbrunflekk. I løk er det testet ulike beisemidler. I gulrot er det utført forsøk mot gropflekk og mot ulike lager- og bladflekksjukdommer. I eple er det gjort forsøk for å finne nye midler mot lagersjukdommer.
Forfattere
Raghuram Badmi Torstein Tengs May Bente Brurberg Abdelhameed Elameen Yupeng Zhang Lisa Karine Haugland Carl Gunnar Fossdal Timo Hytönen Paal Krokene Tage ThorstensenSammendrag
Grey mold caused by the necrotrophic fungal pathogen Botrytis cinerea can affect leaves, flowers, and berries of strawberry, causing severe pre- and postharvest damage. The defense elicitor β-aminobutyric acid (BABA) is reported to induce resistance against B. cinerea and many other pathogens in several crop plants. Surprisingly, BABA soil drench of woodland strawberry (Fragaria vesca) plants two days before B. cinerea inoculation caused increased infection in leaf tissues, suggesting that BABA induce systemic susceptibility in F. vesca. To understand the molecular mechanisms involved in B. cinerea susceptibility in leaves of F. vesca plants soil drenched with BABA, we used RNA sequencing to characterize the transcriptional reprogramming 24 h post-inoculation. The number of differentially expressed genes (DEGs) in infected vs. uninfected leaf tissue in BABA-treated plants was 5205 (2237 upregulated and 2968 downregulated). Upregulated genes were involved in pathogen recognition, defense response signaling, and biosynthesis of secondary metabolites (terpenoid and phenylpropanoid pathways), while downregulated genes were involved in photosynthesis and response to auxin. In control plants not treated with BABA, we found a total of 5300 DEGs (2461 upregulated and 2839 downregulated) after infection. Most of these corresponded to those in infected leaves of BABA-treated plants but a small subset of DEGs, including genes involved in ‘response to biologic stimulus‘, ‘photosynthesis‘ and ‘chlorophyll biosynthesis and metabolism’, differed significantly between treatments and could play a role in the induced susceptibility of BABA-treated plants.
Forfattere
Heidi Udnes Aamot Simeon Rossmann Erik Lysøe Guro Brodal Birgitte Henriksen Ruth Dill-Macky Carl Gunnar Fossdal Ingerd Skow HofgaardSammendrag
We used metabarcoding of ITS 1 and 2 to compare the mycobiome of Norwegian spring wheat seed lots of two commonly grown spring wheat varieties (Mirakel and Zebra) harvested in 2016 and 2017. The seed lots varied in germination and were grouped according to high and low germination (≥90% and <90% germinated seeds, respectively) determined by the ISTA germination method. In addition, the percentage of each seed lot infested by the most important wheat pathogens (Microdochium spp., Fusarium spp., and Parastagonospora nodorum) was determined using a plate-out test on PDA, and species-specific qPCR was used to quantify the amount of DNA of F. avenaceum, F. culmorum, F. graminearum, F. poae, M. majus, M. nivale, and P. nodorum. Our study indicated that the presence of Microdochium was most associated with poor germination (which is as expected), while P. nodorum; although present at relatively high levels, apparently had limited impact on germination. Among the species quantified by qPCR, M. majus was the most abundant, F. avenaceum was detected at low levels, whereas the other fusaria were barely detected. Metabarcoding data indicated a negative association between the presence of the fungal genus Neoascochyta and germination, while Pyrenophora and Alternaria species appeared positively associated with germination. Our results indicated some co-existence patterns between fungal species, including both pathogenic and non-pathogenic species, with some species combinations associated with the germination potential of wheat seed.
Forfattere
Sunniva Løwø Simeon Rossmann Marte Persdatter Tangvik Monica Skogen Solveig Haukeland May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Yupeng Zhang Guangxun Fan Tuomas Toivenen Torstein Tengs Igor A. Yakovlev Javier Andrés Paal Krokene Timo Hytönen Paul Grini Carl Gunnar FossdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina Elisabeth Nagy Hans Ragnar Norli Monica Fongen Runa Berg Østby Inger Heldal Jahn Davik Ari HietalaSammendrag
Tree defense against xylem pathogens involves both constitutive and induced phenylpropanoids and terpenoids. The induced defenses include compartmentalization of compromised wood with a reaction zone (RZ) characterized by polyphenol deposition, whereas the role of terpenoids has remained poorly understood. To further elucidate the tree–pathogen interaction, we profiled spatial patterns in lignan (low-molecular-weight polyphenols) and terpenoid content in Norway spruce (Picea abies) trees showing heartwood colonization by the pathogenic white-rot fungus Heterobasidion parviporum. There was pronounced variation in the amount and composition of lignans between different xylem tissue zones of diseased and healthy trees. Intact RZ at basal stem regions, where colonization is the oldest, showed the highest level and diversity of these compounds. The antioxidant properties of lignans obviously hinder oxidative degradation of wood: RZ with lignans removed by extraction showed significantly higher mass loss than unextracted RZ when subjected to Fenton degradation. The reduced diversity and amount of lignans in pathogen-compromised RZ and decaying heartwood in comparison to intact RZ and healthy heartwood suggest that α-conindendrin isomer is an intermediate metabolite in lignan decomposition by H. parviporum. Diterpenes and diterpene alcohols constituted above 90% of the terpenes detected in sapwood of healthy and diseased trees. A significant finding was that traumatic resin canals, predominated by monoterpenes, were commonly associated with RZ. The findings clarify the roles and fate of lignan during wood decay and raise questions about the potential roles of terpenoids in signal transduction, synthesis, and translocation of defense compounds upon wood compartmentalization against decay fungi.
Sammendrag
Phytophthora- og nematode-forekomst ble kartlagt langs E39 mellom Staurset og Stormyra i Heim kommune (Trøndelag) i september 2022 i forbindelse med planlagt utvidelse av veien, samt langs foreslått ny vegtrasé som krever betydelige terrenginngrep. Phytophthora er en slekt med fremmende, invaderende planteskadegjørere som angriper og ødelegger røttene til tre- og urteaktige planter. Nematoder er en annen organismegruppe som parasitter planter og kan gi alvorlige tap i jordbruksavlinger eller skog. Innenfor disse to gruppene av jordboende planteskadegjørere er det noen få arter som har status som karanteneskadegjørere, mens de fleste blir betegnet som kvalitetsskadegjørere. Felles for dem er at man må unngå spredning til nye steder ifølge Matloven og Naturmangfoldloven, men i tillegg er det rapporteringsplikt til Mattilsynet for karanteneskadegjørere. Begge gruppene av planteskadegjørere kan spres ved flytting av jordmasser. Phytophthora-prøvene besto av jord-, blad- og en vevsprøve fra gråor som ble tatt ut i områder med trevegetasjon langs vassdrag både oppstrøms og nedstrøms for veiarbeidet. Nematodeprøvene ble tatt ut fra jordbruksareal og beitemark ved siden av veien. Totalt ble tre Phytophthora-arter påvist i 13 av totalt 20 Phytophthora-prøver tatt ut langs E39: Phytophthora gonapodyides (i 11 prøver), P. gregata (1 prøve) og en uidentifisert Phytophthora-art (1 prøve). Der Phytophthora ble påvist er det stor sannsynlighet for at massene som inneholder jord og røtter fra trevegetasjonen (hovedsakelig gråor) er forurenset. Phytophthora gonapodyides trenger man imidlertid ikke å ta hensyn til når det gjelder flytting av jord siden det er en svak skadegjører som er vanlig i norske vassdrag. Dermed er det bare restriksjoner på flytting av masser ved de to lokalitetene der P. gregata og den uidentifiserte Phytophthora-arten ble funnet. På disse stedene ble det også funnet skader på trær. Nematodeprøvene viste ingen funn av karanteneskadegjørere og heller ikke betydelige funn av andre planteparasittære nematoder. Karanteneskadegjørerne potetcystenematode [PCN] (Globodera rostochiensis og G. pallida) og rotgallnematode [RGN] (Meloidogyne chitwoodi og M. fallax) ble ikke funnet. Rotsårnematoden (Pratylenchus sp.), som kan være problematisk i mengder større enn 250 nematoder/250 ml jord, ble funnet i alle 12 nematodeprøvene, men i så lave antall at det ikke kan anses som et problem. Øvrige nematode-arter som ble funnet var også i så lave antall at de ikke kan anses å være problematiske. Flytting av jord fra jordbruks- og beitearealer kan derfor gjøres uten restriksjoner. I denne kartlegging av Phytophthora- og nematode-forekomst langs E39 mellom Staurset og Stormyra ble det gjort to funn av Phytophthora som innebærer restriksjoner på flytting av masser. Ved de to lokalitetene der P. gregata og den uidentifiserte Phytophthora-arten ble funnet, må massene forbli på/nær opphavsstedet. Dersom disse infiserte masser likevel må flyttes (f.eks. til deponier) er det spesielt viktig at massene ikke legges nær vassdrag eller verna naturområder. Etter at arbeidet er ferdige på steder med infisert jord, må jordrester på maskiner og utstyr vaskes bort før de flyttes til nye områder.
Sammendrag
Samtlige fylker i barkbilleovervåkingen viser en nedgang i fangstene i 2022. Dette kan skyldes at effekten av tørken i 2018 avtar, men nye vindfellinger og tørkeperioder i 2022 kan bidra til nye økninger i årene som kommer. Mange rapporter om døde graner på sensommeren kan knyttes til en svært tørr sesong i deler av Sør-Norge, men en eventuell økning i billebestandene forventes å komme senere. De høyeste fangstene i år ble registrert i Vestfold og tilgrensende områder (Kongsberg og Telemark), der det noen steder også ble rapportert om en del barkbilleangrep. Beregninger fra en temperaturdrevet utviklingsmodell indikerer at granbarkbillene kan ha gjennomført to generasjoner denne sesongen i områder rundt Oslofjorden. Dette åpner muligheten for to fluktperioder og mer skade på grunn av granbarkbillene. Lavt nivå av granbarkbiller i Trøndelag og Helgeland kan forklares med at sesongen startet sent og at været har vært fuktig og kjølig i store deler av sommeren i denne landsdelen.
Sammendrag
Established invasive alien plant species make it difficult and costly to move and make use of infested soil in public and private construction work. Stationary soil steaming as a non-chemical control method has the potential to disinfect soil masses contaminated with seeds and other propagative plant materials. The outcome can vary depending on steaming temperature and duration. Higher temperatures and longer durations are relatively more efficient but may also have side-effects including change in soil physical and chemical characteristics. Barnyard grass (Echinochloa crus-galli) is among troublesome invasive species in Norway. We have tested different steam duration at 99°C to find the possible lowest effective exposure duration for killing seeds of this annual grass species. Four replications of 40 barnyard grass dry seeds of one population were placed in polypropylene-fleece bags (9*7 cm), moistened for 12 hours, and covered by the soil at a depth of 7 cm in 60*40*20 cm boxes. The boxes with soil and bags were steamed at 99°C for 1.5, 3 and 9 min. The bags including steamed seeds were taken out, opened, placed on soil surface in pots and covered by a thin layer of soil. The pots were placed in greenhouse and watered from below and seed germination was followed for a month. Moistened non-steamed seeds were used as control. It was shown that steaming at 99°C gave 0% germination indicating that 100% of the seeds were killed regardless of exposure duration while in the control seed germination was 100%. Consequently, to achieve an efficacy of 100%, exposure duration of 1.5 min would be enough. Finding the lowest possible steam temperature and exposure duration to get the highest possible seed killing in a seed mixture of different plant species as well as other factors to increase the heat transferability are under investigation. Keywords: Echinochloa crus-galli; Resource recovery; Steaming temperature and duration; Thermal soil disinfection