Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2024

Sammendrag

Myntflekk (dollar spot på engelsk) er forårsaket av Clarireedia sopper (tidligere Sclerotinia), og er en av de økonomisk viktigste sykdommene på golfbaner. Tidligere ble minst to sopparter som forårsaker myntflekk påvist på skandinaviske golfbaner (Espevig et al., 2015; Espevig et al., 2017), men etter at navnet på sopp-slekten ble endret fra Sclerotinia til Clarireedia i 2018 (Salgado-Salazar et al., 2018), er det funnet minst fem Clarireedia-arter i Skandinavia dag. Målet med denne studien var å finne ut hvilke av disse Clarireedia-artene som forårsaker myntflekk i Europa.

Til dokument

Sammendrag

Integrated Pest Management (IPM) refers to the integration of all available techniques for control of diseases, harmful insects and weeds and keep the use of pesticides to levels that are economically justified and environmentally sustainable (FAO, 2016). In compliance with regulations 2009/128/EU and 2009/1107/EU, the five Nordic countries, UK, the Netherlands, Germany, Portugal and Italy have all imposed strict regulations on pesticide use (STERF, 2016). In this context, a main challenge for golf courses is to secure high-quality playing conditions for current and future generations while at the same time reducing the dependency on chemical plant protection products. IPM has for many years been one of STERF’s highest research priorities with a focus on: Evaluation and management of turfgrass species, varieties and mixtures to create more disease resistant, stress tolerant and weed-competitive turf (i); Identification and understanding the biology and proliferation of harmful organisms in turf (ii) Safer and more efficient use of pesticides (including reduced risk for surface runoff and leaching to the environment (http://www.sterf.org/sv/projects/project-list?pid=12) (iii). Due to common EU directives, global warming and other reasons, golf courses in other parts of Northern Europe mostly experience the same IPM challenges as in the Nordic countries. This project addresses UN’s Sustainable Development Goals 12, 13 and 15 as described by R&A and STERF in ‘Golf Course Scandinavia 2030’. It is also a direct follow-up of R&A’s GC2030 ‘Action Plans for ‘Golf Course Condition and Playability’ (1) and ‘Resources’ which request projects that identify alternative approaches to pesticide use and discuss their efficacy (2). The overall goal of this project was to investigate cultural practices and new technologies for prevention and control of the two most important and destructive turfgrass diseases on golf course putting greens - microdochium patch and dollar spot, and to get insight on situation and methods for prevention and control of insect pests on golf courses with a minimum use of pesticides in the Nordic countries.

Sammendrag

‘Ingen jordarbeiding om høsten’ har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekt av ‘ingen jordarbeiding om høsten’ på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det har derimot kun vært få undersøkelser av jordarbeidings-effekter på arealer med liten helling, på tross av at slike arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn. Avrenningsforsøket på Kjelle vgs. i Bjørkelangen ble satt i gang i 2014 for å belyse effekter av jordarbeiding på næringsstoffavrenning fra arealer med liten erosjonsrisiko, det vil si forholdsvis flate arealer. Forsøket består av 9 forsøksruter med målinger av avrenning fra både overflatevann og grøftevann fra hver rute. Det er tre gjentak og behandlingene omfatter 1. høstpløying med vårkorn (havre, bygg fra 2022), 2. vårpløying med vårkorn (bygg) og 3. høstpløying med høstkorn (høsthvete). Resultater fra ni forsøksår (2014-2023), er beskrevet i denne rapporten med fokus på siste året.