Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Forfattere
Anders Nielsen Nigel Yoccoz Geir Steinheim Geir Olve Storvik Yngve Rekdal Michael Angeloff Nathalie Pettorelli Øystein Holand Atle MysterudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bakgrunnen for denne rapporten er dels indikasjoner på mer vind- og tørkeskader i eldre granskog i oslo og akershus, og dels de ekstra utfordringene slike skader gir for skogbehandlingen i oslomarka med de restriksjoner som ligger i markaforskriften. Data for avgang på landsskogtakseringens flater i disse fylkene viste at avgangen i eldre granskog de siste 15 år ikke var uvanlig høy, og den synes ikke å ha vært økende de senere årene. Vi undersøkte også forekomst av døde grantrær i forhold til avstand til bestandskant både på landsskogtakseringens flater og ved registrering på flybilder. Flybildeundersøkelsen er i denne omgang kun gjort i fire utvalgte områder i nordmarka. De to datasettene gav ikke helt konsistente resultater, noe som kan skyldes både metodiske forskjeller og naturlige faktorer som geologi. Samlet sett viste resultatene likevel at forekomsten av vindfall og tørrgran økte nær kant. Ved avstander under 10 m fra kant var det omkring 3 ganger så høy forekomst av dette som lengre unna. Dette indikerer at gjenstående gammel skog mellom snauflater ikke bør være smalere enn 40 m, men dette vil avhenge sterkt av denne skogens stabilitet mot vind, tørke og barkbiller. Mengden kant, og dermed risikoen for vindfall og tørkeskader, øker sterkt dersom man reduserer flatestørrelsen ned mot 1 daa eller mindre.
Sammendrag
Ved jordbruksforhandlingene i 2011 ble partene enige om det skulle gjennomføres en ekstern evaluering av tilskuddsordningene som har som formål å stimulere til beiting. I evalueringen skulle en foreta en gjennomgang av alle tilskuddsordninger som har til siktemål å stimulere til beiting. Evalueringen skulle særlig vurdere måloppnåelse, ressursinnsats, og forvaltning. Dessuten skulle en vurdere utforming av ordningene med sikte på økt målretting og enklere forvaltning, samt vurdere ansvarsfordeling mellom nasjonalt og regionalt nivå. Avtalepartene skulle være referansegruppe for evalueringen. Statens landbruksforvaltning (SLF) var ansvarlig for evalueringen, og SLF valgte å gi oppdraget til Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). Dette notatet er sluttrapport fra evalueringen. De ordningene som er inkludert i evalueringen er: (1) tilskudd til dyr på beite, (2) utmarksbeitetilskudd, (3) areal- og kulturlandskapstilskudd til innmarksbeite og (4) beitetilskudd under de regionale miljøprogrammene. Bakgrunn for evalueringen er nærmere omtalt i kapittel 1.
2011
Sammendrag
A national land resource map of mountain areas has been compiled using Landsat satellite images combined with auxiliary information. The map uses only five broad classes assumed to be associated with vegetation cover and productivity and labelled accordingly. Mapping was carried out using a two-step segmentation and classification of satellite images followed by manual correction of the results. The resulting dataset (AR-FJELL) is not published as a separate product, but is used to complete a number of other land resource databases, ensuring that these products have complete national coverage.
Sammendrag
Landskapskarakter er det som særpreger et område og gjør at det skiller seg fra andre områder. Den er avhengig av samspillet mellom mange ulike landskapselementer, både naturlige og menneskeskapte. Ved å måle og registrere så mange som mulige av de ulike elementene landskapet er bygget opp av, skaper vi en datamodell av landskapet. Landskapsmodellen i 5 x 5 km rutenettet for Norge beskriver landskapselementer som har betydning for landskapskarakter. Modellen gir grunnlag for både endringsstudier og andre kvantitative landskapsanalyser.
Sammendrag
Den omfattende nedleggingen av jordbruket i deler av Nord-Norge medfører at avstanden mellom gjenværende aktive bruk øker. Konsekvensen, særlig for landsdelens mange grisgrendte områder, er at stadig flere nedlagte bruk på kort sikt vil få problem med å leie ut sitt jordareal. Dette fordi avstanden til nærmeste aktive bruk som eventuelt kan drive det, er i ferd med å bli alt for lang.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjell Staven Otto Sjelmo Knut Krokann Helge Bonesmo Svein Olav Holien Siv Karin Paulsen Rye Liv Grethe Berge Frislid Inger Sofie Murvold KnutsenSammendrag
«Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» er en årlig regnskapsundersøkelse, der det på landsbasis er med omlag 850 gardsregnskap hvert år. Trøndelag har de siste årene vært representert med 130 bruk. I tillegg til hovedpublikasjonen fra regnskapsundersøkelsen, har vi siden slutten av 1950-tallet også sendt ut oversikter over økonomien i jordbruket i Trøndelag. Oversiktene har gått til landbruksforvaltningen i kommuner og fylker, forskningsinstitusjoner, forsøksringer, regnskapskontorer, faglag, skoler og andre interesserte. Resultatmessig har forskjellene mellom fylkene vært uvesentlige, og vi har derfor brukt tallmaterialet for Trøndelag samlet. Det gir bedre muligheter til å publisere resultater fra enkeltproduksjoner som melkeproduksjon, korn, korn/svin, sauehold og kjøttproduksjon på ammekyr. […]
Sammendrag
NILF utfører årlege «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk». Formålet med desse er å vise resultat og utvikling i økonomiske tilhøve for gardsbruk der inntekter frå jordbruket har eit vesentleg omfang. Driftsgranskingane skal vise økonomiske resultat for brukarfamilien og for ulike grupper av bruk med omsyn til storleik, driftsform og geografisk plassering. Resultat vert publiserte i ein landsdekkande publikasjon og fleire regionale publikasjonar. I dette notatet er lønsemda i jordbruket i 2009 for Agder-fylka og Rogaland presentert. Notatet inneheld også trendar og økonomisk utvikling siste tiåret og tabellsamling for de siste fem åra. I tillegg vert verknadene av jordbruksfrådraget grundig gjennomgått. Elles er det med eit kapittel om resultat frå ei spesialgransking der ein har samanlikna økonomien på bruk som har investert i driftsbygningar eller maskinar, med bruk som ikkje har investert. Det var 52 bruk frå Agder-fylka og 76 bruk frå Rogaland som var med i driftsgranskingane i 2009. Dei 128 bruka er fordelte på to regionar, Jæren med 48 bruk og Agder og Rogaland andre bygder med 80 bruk. Resultata for 2009 viste at bøndene frå Jæren hadde det høgaste inntektsnivået i 2009, som i 2008 og 2007. Jæren hadde også ein solid auke i nettoinvesteringar frå 2008 til 2009 på 50 prosent, målt i faste 2009-kroner.
Sammendrag
NILF utfører årlege «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk». Formålet med desse er å vise resultat og utvikling i økonomiske tilhøve for gardsbruk der inntekter frå jordbruket har eit vesentleg omfang. Driftsgranskingane skal vise økonomiske resultat for ulike grupper av bruk med omsyn til storleik, driftsform og geografisk plassering. Totaløkonomien for brukarfamilien vert også presentert. Resultata vert publiserte i ein landsdekkande publikasjon og fleire regionale publikasjonar. Årets notat for Vestlandet viser lønsemda i jordbruket i 2009 og trendar og økonomisk utvikling siste tiåret og tabellsamling for dei siste fem åra. I tillegg er det presentert eit kapittel om skatt, og eit kapittel om økonomi på mjølkebruk som har hatt store utbyggingar av produksjonen i Møre og Romsdal og i Sogn og Fjordane. […]