Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Forfattere
Stefano Puliti Johannes Breidenbach Johannes Schumacher Marius Hauglin Torgeir Ferdinand Klingenberg Rasmus AstrupSammendrag
This study aimed at estimating total forest above-ground net change (ΔAGB; Gg) over five years (2014–2019) based on model-assisted estimation utilizing freely available satellite imagery. The study was conducted for a boreal forest area (approx. 1.4 Mha) in Norway where bi-temporal national forest inventory (NFI), Sentinel-2, and Landsat data were available. Biomass change was modelled based on a direct approach. The precision of estimates using only the NFI data in a basic expansion estimator was compared to four different alternative model-assisted estimates using 1) Sentinel-2 or Landsat data, and 2) using bi- or uni-temporal remotely sensed data. We found that spaceborne optical data improved the precision of the purely field-based estimates by a factor of up to three. The most precise estimates were found for the model-assisted estimation using bi-temporal Sentinel-2 (standard error; SE = 1.7 Gg). However, the decrease in precision when using Landsat data was small (SE = 1.92 Gg). We also found that ΔAGB could be precisely estimated when remotely sensed data were available only at the end of the monitoring period. We conclude that satellite optical data can considerably improve ΔAGB estimates, when repeated and coincident field data are available. The free availability, global coverage, frequent update, and long-term time horizon make data from programs such as Sentinel-2 and Landsat a valuable data source for consistent and durable monitoring of forest carbon dynamics.
Sammendrag
Miljødirektoratet har fått i oppdrag av Klima- og miljødepartementet å utarbeide et faktagrunnlag for vurdering av en avgift på utslipp av klimagasser fra permanente og/eller irreversible endringer av areal, som nedbygging. Oppdraget er et første trinn i en oppfølging Klimameldingen der regjeringen ønsker å se nærmere på innføring av en avgift på arealbruksendringer som gir klimagassutslipp. Hensikten er å få en faglig vurdering av muligheter og utfordringer knyttet til det å innføre en slik avgift. Som et ledd i dette arbeidet har Miljødirektoratet gitt NIBIO i oppdrag å beskrive hvilke arealer som er bygget ned de siste 20 årene og hvilke utslipp av klimagasser som kan direkte knyttes til dette basert på det nasjonale klimagassregnskapet under FNs klimakonvensjon, samt hvilke muligheter og utfordringer som er med ulike kartgrunnlag som kan brukes for implementering av en slik avgift på lokalt nivå. Totalt har nesten 140 000 ha skog, dyrket mark, beite, vann og myr blitt omgjort til utbygd areal i perioden 1990 – 2019 basert på arealtall i det nasjonale klimagassregnskapet (Miljødirektoratet mfl. 2021). Det aller meste av dette har vært skog (75 %), dernest dyrka mark (15 %) og aktivt beita innmarksarealer (6 %). Endringene til utbygd areal er fordelt på bebyggelse (44 %), veier (26 %), kraftlinjer (10 %), grustak/steinbrudd (9 %), idrettsformål (6 %) og annet (5 %). Det årlige karbontapet ved utbygging av skog, dyrket mark og andre arealer har i gjennomsnitt for perioden 1990 – 2019 tilsvart 2,1 millioner tonn CO2 basert på utslippstall i det nasjonale klimagassregnskapet (Miljødirektoratet mfl. 2021). Det aller meste av karbontapet kommer fra utbygging av skog, med i gjennomsnitt 2,0 millioner tonn CO2 årlig. En avgift på utslipp av klimagasser fra permanente og/eller irreversible endringer av areal kan beregnes med utgangspunkt i et arealregnskap og tilhørende utslippsregnskap for klimagasser for arealbrukssektoren. En kan tenke seg en avgiftssats for overganger mellom arealbrukskategorier som multipliseres med et antall dekar eller volum som blir endret fra en arealbrukskategori til en annen. Avgiftssatsen kan ta utgangspunkt i beregningsmetodikk for i det nasjonale klimagassregnskapet, og det gis en overordnet beskrivelse av arealbrukssektoren og relevante utslippsberegningsmetodikker. I rapporten beskrives videre ulike kartgrunnlag som kan være aktuelle som utgangspunkt for et arealregnskap og som grunnlag for utslippsberegninger knyttet til arealene basert på metodikk i det nasjonale klimagassregnskapet (f.eks. AR5, AR Fjell, SSB Arealbruk, DMK Myr og SR16) for en mulig fremtidig avgift på utslipp av klimagasser fra permanente og/eller irreversible endringer av areal.
Forfattere
Inger Hansen Svein Eilertsen Jutta Kapfer Gabriela Wagner Tor-Arne Bjørn Stig Rune Smuk Eystein Ystad Ingrid TengeSammendrag
På oppdrag av Landbruks- og matdepartementet, har NIBIO gjort en vurdering av forskningen på fire fagområder i reindriften; 1) Kunnskapsgrunnlaget for å vurdere oppnåelsen av bærekraften i reindriften, 2) Klimaendringenes betydning for reindriften, 3) Mulige klimatilpasningsstrategier for reindriften, og 4) Langsiktige konsekvenser av endringer i arealbruk og utbygging for reindriften. Fakta og innspill er hentet inn gjennom litteratursøk, dokumentanalyser og intervjuer med sentrale informanter fra reindriftsnæringen. Effekter av klimaendringer og arealinngrep for reindriften avdekkes gjennom en blanding av biologisk grunnforskning, anvendt forskning i reindriftsområdene, tradisjonell/erfaringsbasert kunnskap og samfunnsforskning. Det må fokuseres på en helhetlig tilnærming for å belyse effekter og sammenhenger mellom ulike drivkrefter på beitegrunnlaget og for å synliggjøre kumulative effekter av arealinngrep på best mulig måte.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Key message Large-scale forest resource maps based on national forest inventory (NFI) data and airborne laser scanning may facilitate synergies between NFIs and forest management inventories (FMIs). A comparison of models used in such a NFI-based map and a FMI indicate that NFI-based maps can directly be used in FMIs to estimate timber volume of mature spruce forests. Context Traditionally, FMIs and NFIs have been separate activities. The increasing availability of detailed NFI-based forest resource maps provides the possibility to eliminate or reduce the need of field sample plot measurements in FMIs if their accuracy is similar. Aims We aim to (1) compare a timber volume model used in a NFI-based map and models used in a FMI, and (2) evaluate utilizing additional local sample plots in the model of the NFI-based map. Methods Accuracies of timber volume estimates using models from an existing NFI-based map and a FMI were compared at plot and stand level. Results Estimates from the NFI-based map were similar to or more accurate than the FMI. The addition of local plots to the modeling data did not clearly improve the model of the NFI-based map. Conclusion The comparison indicates that NFI-based maps can directly be used in FMIs for timber volume estimation in mature spruce stands, leading to potentially large cost savings.
Sammendrag
I rapporten sammenlignes resultatene av to ulike MiS-registreringer gjennomført i henholdsvis 2009 og 2020 i Follsjåområdet i Notodden kommune. Resultatene viste betydelige forskjeller mellom takstene både når det gjaldt totalt areal av registrerte livsmiljøer, fordeling av areal på ulike typer livsmiljøer, og evnen til å fange opp viktige livsmiljøer for rødlistearter. Vi diskuterer årsaker til disse forskjellene, og foreslår også noen muligheter for forbedringer av registreringene.
Sammendrag
Forest harvest residue is a low-competitive biomass feedstock that is usually left to decay on site after forestry operations. Its removal and pyrolytic conversion to biochar is seen as an opportunity to reduce terrestrial CO2 emissions and mitigate climate change. The mitigation effect of biochar is, however, ultimately dependent on the availability of the biomass feedstock, thus CO2 removal of biochar needs to be assessed in relation to the capacity to supply biochar systems with biomass feedstocks over prolonged time scales, relevant for climate mitigation. In the present study we used an assembly of empirical models to forecast the effects of harvest residue removal on soil C storage and the technical capacity of biochar to mitigate national-scale emissions over the century, using Norway as a case study for boreal conditions. We estimate the mitigation potential to vary between 0.41 and 0.78 Tg CO2 equivalents yr−1, of which 79% could be attributed to increased soil C stock, and 21% to the coproduction of bioenergy. These values correspond to 9–17% of the emissions of the Norwegian agricultural sector and to 0.8–1.5% of the total national emission. This illustrates that deployment of biochar from forest harvest residues in countries with a large forestry sector, relative to economy and population size, is likely to have a relatively small contribution to national emission reduction targets but may have a large effect on agricultural emission and commitments. Strategies for biochar deployment need to consider that biochar's mitigation effect is limited by the feedstock supply which needs to be critically assessed.
Sammendrag
NIBIO lea stáhtalaš dutkanásahus gos dutket, barget ovdánahttindoaimmaid ja gaskkustit dieđuid mat gustojit vuođđoealáhusaide ja meahcásteapmái.
Sammendrag
NIBIO lea staateles dotkemeinstituhte mij dotkeminie, evtiedimmiebarkojne jïh -bïevnesebæjhkoehtimmine gïehtele mah leah vïedteldihkie aalkoejieliemasse jïh miehtjiesdajveåtnose.