Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
For å verifisere beregningsmetoder og modeller for endringer av karbonlagre i skogsjord brukt i UNFCCC rapporteringen er det behov for data fra jordprøver med gjentak over tid og der prøvetakingsmetoder er konsistente. I Norge finnes ikke denne typen data på nasjonalt / landsdekkende nivå. For å møte behovet for verifisering av beregningsmetodikken brukt i UNFCCC rapporteringen innenfor rammene av eksisterende data med metodisk konsistens over tid, er det i denne undersøkelsen gjennomført ny prøvetaking av jord og vegetasjon i to etablerte forsøksfelt i skog i sør-øst Norge der vi fra før av både har data fra tidligere jordprøveanalyser og tilvekstdata for trær i skogsbestand. De to forsøksfeltene ligger på Nordmoen i Akershus (etablert 1973 og tilplantet 1974) og i Skiptvet i Østfold (etablert 1976 i eksisterende foryngelse med supplerplanting i 1977). Med nye jordprøver, biomassemålinger og vegetasjonsanalyser i 2011 gir dette to tidsserier på hhv. 38 og 34 år med hensyn på endringer i jordkarbon og inngangsverdier i beregningsmodellene. Den eksperimentelle behandlingen i Skiptvet omfatter ulik grad av treslagsblanding av bjørk og gran på de enkelte forsøksrutene, mens på Nordmoen sammenliknes rene bestand av hhv. bjørk, gran og furu. De klimatiske forhold er tilnærmet like, mens jordsmonntypen er ulik med næringsfattig sandjord på Nordmoen og næringsrik leirjord i Skiptvet. Resultatene fra forsøkene er begrenset til å representere klimatiske og vegetasjonsmessige forhold på Østlandet (og forhold tilsvarende de to lokalitetene), og forsøksfeltene er dermed ikke representative eksempelvis for kystnære og kontinentale strøk.
Forfattere
Isabella Børja Kjell Andreassen Jan Čermák Lise Dalsgaard Arthur Gessler Douglas L. Godbold Rainer Hentschel Zachary E. Kayler Paal Krokene Nadezhda Nadezhdina Sabine Rosner Svein Solberg Halvor Solheim Jan Svetlik Mari Mette Tollefsrud Ole Einar TveitoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nicholas Clarke Silje Skår O. Janne Kjønaas Kjersti Holt Hanssen Tonje Økland Jørn-Frode Nordbakken Toril Drabløs Eldhuset Holger LangeSammendrag
Short-term (three to four years) effects of forest harvesting on soil solution chemistry were investigated at two Norway spruce sites in southern Norway, differing in precipitation amount and topography. Experimental plots were either harvested conventionally (stem-only harvesting, SOH) or whole trees, including crowns, twigs and branches were removed (whole-tree harvesting, WTH), leaving residue piles on the ground for some months before removal. The WTH treatment had two sub-treatments: WTH-pile where there had been piles and WTH-removal, from where residues had been removed to make piles. Increased soil solution concentrations of NO3–N, total N, Ca, Mg and K at 30 cm depth, shown by peaks in concentrations in the years after harvesting, were found at the drier, less steep site in eastern Norway after SOH and WTH-pile, but less so after WTH-removal. At the wetter, steeper site in western Norway, peaks were often observed also at WTH-removal plots, which might reflect within-site differences in water pathways due largely to site topography.
Forfattere
Isabella Børja Volkmar Timmermann Ari Hietala Mari Mette Tollefsrud Nina Elisabeth Nagy Adam Vivian-Smith Hugh Cross Jørn Henrik Sønstebø Tor Myking Halvor SolheimSammendrag
In Norway the common ash (Fraxinus excelsior L.) has its northernmost distribution in Europe. It grows along the coastal range as small fragmented populations. The first occurrence of ash dieback caused by Hymenoscyphus fraxineus in Norway was reported in 2008. At that time, the disease had already spread through large areas of southern and south-eastern parts of Norway. Since then the disease continued spreading with a speed of about 50- 60 km per year along the western coastal range. To monitor the disease development over time, we established eight permanent monitoring plots in south-eastern and western Norway in 2009 and 2012, respectively. In all plots tree mortality was high, especially among the youngest trees in south-eastern Norway. The extent of crown damage has continually increased in all diameter classes for both regions. In 2009, 76.8 % of all trees on the five monitoring plots in south-eastern Norway were considered to be healthy or slightly damaged, and only 8.9 % to be severely damaged. In 2015, 51.7 % were dead, 13.5 % severely damaged and only 25.7 % remained healthy or slightly damaged. To assess the infection pressure and spore dispersal patterns of the pathogen, we used a Burkard volumetric spore sampler placed in an infested ash stand in southern Norway. We examined the airborne ascospores of H. fraxineus and H. albidus captured on the sampling tape microscopically and with real-time PCR assays specific to these fungi. We detected very few ascospores of H. albidus, whereas ascospores of H. fraxineus dominated throughout entire sampling periods of 2009, 2010 and 2011. Spore discharge occurred mainly between the hours of 5 and 8 a.m., though the distinctive sporulation had yearly variation between 5-7 a.m. We observed the same diurnal pattern throughout the entire sampling period, with a seasonal peak in spore liberation between mid-July and midAugust, after which the number of ascospores decreased substantially. Similar diurnal patterns were observed throughout the sampling period except that after mid-August the number of trapped ascospores substantially decreased. To compare the genetic pattern of common ash in the northern and central ranges of Europe we analyzed the Norwegian samples together with available samples from central Europe by using chloroplast and nuclear microsatellite markers. We found that the northern range of common ash was colonized via a single migration route that originated in eastern or south-eastern Europe with little influence originating from other southern or western European refugia. In the northern range margins, genetic diversity decreased and population differentiation increased, coherent with a post-glacial colonization history characterized by founder events and population fluctuations. Based on our findings we discuss the future management and conservational implications.
Forfattere
Igor A. Yakovlev Thomas Solvin Harald Kvaalen Arne Steffenrem Marcos Viejo Carl Gunnar FossdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jyrki Jauhiainen Jukka Alm Brynhildur Bjarnadottir Ingeborg Callesen Jesper R Christiansen Nicholas Clarke Lise Dalsgaard Hongxing He Sabine Jordan Åsa Kasimir Vaiva Kazanaviciute Leif Klemedtsson Ari Laurén Andis Lazdins Aleksi Lehtonen Annalea Lohila Ainars Lupikis Ülo Mander Kari Minkkinen Paavo Ojanen Mats Olsson Hlynur Óskarsson Bjarni D. Sigurdsson Kaido Soosaar Gunnhild Søgaard Lars Vesterdal Raija LaihoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vakker, søt og morsom, nysgjerrig og lite folkesky. Mye ligger til rette for at fjellreven – eller polarrev – på samme måte som isbjørn, hvalross og grønlandshval - blir en viktig turistattraksjon på Svalbard. Hva skal til for å gi polarreven status som superattraksjon?
Forfattere
Nicholas Clarke Wenche Dramstad Wendy Fjellstad Jørn-Frode Nordbakken Hilde Karine Wam Tonje Økland Holger LangeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Askeskuddsjuke, som forårsakes av en liten, innført begersopp, har i løpet av ca. 10 år spredt seg gjennom mesteparten av askas utbredelsesområde i Norge, fra Østlandet opp til Nordmøre. I 2016 var bare Trøndelag fortsatt fri for sjukdommen. Etter sju år med overvåking av askeskuddsjuke ser vi at skadeutviklingen på enkelttrær og i bestand skjer fort, også i områder hvor sjukdommen bare har vært til stede i noen få år. Skadeomfanget øker fra år til år, trær i alle aldersklasser angripes og dødeligheten er høy, særlig blant de yngste trærne. Fortsatt holder likevel noen trær seg friske, noe som kan gi håp om at det finnes motstandsdyktige individer som vil overleve epidemien. Som genressursbevaringstiltak har vi samlet inn frø fra de friske trærne i overvåkingsflatene, samt fra Hindrum i Nord-Trøndelag, et av Norges nordligste naturlige askebestand.