Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Biorest fra biogassproduksjon er verdifull gjødsel, jordforbedringsprodukt og kan være en ingrediens i torvfrie vekstmedier. Før bruk må den faste fraksjonen av biorest stabiliseres, for eksempel ved kompostering. Tidligere undersøkelser av klimagassutslipp ved kompostering av biorest har imidlertid skapt behov for ytterligere kunnskap om hvilke forhold som påvirker slike utslipp og hvordan lagring og komposteringen av biorest kan optimaliseres for å redusere klimagassutslipp.
Sammendrag
I denne rapporten er det gjort rede for hvordan etablering jordbruksareal ved Riisplassene (Riis gård) ved mottak av jordmasser fra utbyggingsprosjekter vil påvirke vannmiljø, og i hvilken grad oppfyllingen vil medfører risiko for erosjon, ras og utlekking av stoffer til vannmiljø. Ut fra at utløpsbekkene allerede er noe preget av jordbruksaktivitet i nedbørfeltet, vil endringen i vannkvalitet i bekkene ut fra området bli mindre enn om en vurderer tiltaket i forhold til skogsområder og annen utmark. Uansett vil det bli noe økt utvasking av nitrogen og fosfor som følge av oppdyrking, men det vil neppe gi målbare endringer av vannkvaliteten i Kaksrudbekken når kompenserende tiltak er gjennomført. Tiltaket vil derfor få ubetydelig konsekvens i forhold til forurensningstema. Ettersom oppfyllingen vil foregå på et område med tynt jorddekke i utgangspunktet, og bygges opp mot fast fjell mot vest og nord, vil massene i oppfyllingsområdet bli liggende stabilt slik at utrasing ikke vil forekomme. Hellingsforholdene på jordbruksarealet vil tilpasses høstsådde vekster, slik at det ikke skal oppstå forsenkninger med vannansamling og det legges også vekt på at hellingsforholdene skal være på 2-3 % slik at erosjonsrisikoen blir svært liten. Hovedeffekten av tiltaket vil være at det skapes 70 dekar jordbruksareal av svært høy verdi ved gjenbruk av jordmasser som ellers ville gått tapt ved utbyggingsprosjekter hovedsakelig i Ås og Nordre Follo.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten utgjør konsekvensutredningen for natur og miljø til detaljreguleringsplan for bygging av fortau langs fv. 271, Sjukehusvegen. Veien er en viktig skole- og transportrute som i dag oppleves som utrygg, spesielt over Øye bru. Denne brua er smal og fungerer som utrykningsvei for ambulanser til og fra Lærdal sykehus. Det regulerte området er urbant og inneholder ingen rødlistearter. Men, utbyggingen vil påvirke det akvatiske miljøet, og sårbare arter som ål og laks er utsatt om vannkvaliteten forringes eller habitatene forandres. Laksebestanden er av nasjonal forvaltningsinteresse med betydelig økonomisk og kulturell verdi lokalt og nasjonalt. Flere gyteområder ble registrert nedstrøms brua. Det er derfor viktig at anleggsvirksomheten foregår i tidsrommet 1. januar til 15. april, når det er minst vannføring og at kantonen bevares så godt som mulig. Utformingen av lyssettingen når brua er i drift, slik at denne reduserer lysforurensning, er tiltak for å unngå negativ innvirkning på gyteatferd til laksefisk og yngelens klekketidspunkt. Tilpassede tiltak vil minimere miljøkonsekvensen, inkludert effekter på vannkvalitet og gyteområder.
Sammendrag
Statens vegvesen bygger vei, E18 Vestkorridoren, mellom Lysaker og Ramstadsletta med nytt kollektivfelt, ny sykkelveg, ny vegforbindelse fra Strand til Fornebu og ny fylkesvei mellom Gjønnes og E18. For status i anleggsarbeidene, se https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e18vestkorridoren/lysaker-ramstadsletta/. Etter oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO utført miljøovervåking av vannforekomster som blir berørt av anleggsarbeidet i forbindelse med byggeprosessen. Miljøovervåkingen har hatt som mål å kartlegge økologisk og kjemisk tilstand gjennom undersøkelse av biologiske kvalitetselementer og vannkjemi, og eventuelt å avdekke negative konsekvenser av anleggsarbeid på resipientene. Miljøovervåkingen i 2024 viser varierende tilstand for vannforekomstene. Tjernsmyr har bedre kjemisk tilstand i erstatningsdammen (TJE) enn i den originale dammen (TJE-G). Salamanderne har tatt i bruk erstatningsdammen. Stabekken og Gjønnes-/Nadderudbekken viser høye næringsstoffkonsentrasjoner, men ingen forskjell i tungmetallkonsentrasjoner. Øverlandselva har «Moderat» tilstand for næringsstoffer og «God» for tungmetaller. Biologiske undersøkelser indikerer ingen store endringer siden anleggsstart. Holtekilen viser få endringer i næringssalter, med forbedring i total fosfor. Tungmetallkonsentrasjoner er lik tidligere år, med høyeste verdier i mars 2024 på grunn av et uhell. Bløtbunnfauna ved HOL-M er i «Svært dårlig» tilstand, mens HOL-I er «Moderat». Stikkprøver fra renset anleggsvann og tunneldrivevann viste ingen overskridelser av grenseverdier. Resultatene fra Grendehustomta og mellomlageret viste lave verdier for flere tungmetaller, unntatt arsen, samt høye konsentrasjoner av nitrat og total nitrogen. En stasjon i Bærumsbassenget er også omtalt (Bl4), der NIVA, på oppdrag for Fagrådet for vann- & avløpteknisk samarbeid i Indre Oslofjord, utfører pågående overvåking. De undersøkte vannforekomstene ligger i et urbant miljø og er påvirket av avrenning fra veger og tette flater samt andre menneskeskapte utslipp/avrenning.
Forfattere
Paul Eric Aspholm Mikkel Meyn Liljegren Carmen Rizzo Angelina Lo Giudice Hans Geir Eiken Cornelya KlutschSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
På oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen AGRITIL-N brukt til å beregne nitrogentap (N-tap) fra jordbruksarealer i 17 tiltaksområder i 2023. N-tap fra dyrket mark er beregnet ut fra årlig avrenning, to-års gjennomsnitt av nitrogenbalanse, andel areal med silt- og leirjord, andel areal med organisk jord, gjennomsnittlig lufttemperatur i mai til august, andel areal med grasdekke gjennom vinteren, andel areal med fangvekst og andel areal med direktesådd høstvekst eller ingen jordarbeiding om høsten. N-tap fra beitearealer er estimert ut fra avrenning. Nitrogentap fra jordbruksarealet i vannområdet PURA i 2023 ble beregnet til omtrent 237 tonn. Per arealenhet var gjennomsnittlig N-tap fra dyrket mark 5,2 kg/daa og fra beiteareal 1,3 kg/daa. N-tap fra dyrket mark varierte mellom 3,4 og 7,2 kg N/daa for de enkelte tiltaksområdene. Det ble gjennomført tiltak mot N-tap på totalt 66 % av arealet med dyrket mark i PURA. Ingen jordarbeiding om høsten utgjorde størst andel (46%) av arealet. Areal med fangvekster utgjorde 12 %, herav 82 % fangvekst som underkultur og 18 % fangvekst sådd etter høsting. Areal med direktesådd høstkorn/høstoljevekst utgjorde 6 % av arealet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I denne rapporten er det lagt fram resultater fra jordsmonnskartlegging i utmarksareal/skog på Riis gård i Ås. Jordsmonnet viste stor variasjon og hadde klar sammenheng med avsetningstypene. Det ble funnet store områder med sortert sandjord og grusrikt, stein- og blokkrikt jordsmonn utviklet i marine strandavsetninger. Områdene med slikt jordsmonn er vurdert å være svært tørkeutsatt og lite egnet som fremtidig jordbruksareal. Det er også funnet større myrareal som ikke kan dyrkes opp på grunn av forbudet mot dyrking av myr. Det beste jordsmonnet i området ble funnet tilgrensende til jordbruksareal utviklet i hav- og fjordavsetninger. I det området var den udyrka jorda svært lik den som allerede var dyrka, og oppdyrking av slik jord forventes å gi like stort produksjonspotensial som er i jordsmonnet på Riissletta.
Sammendrag
Green roofs provide vital functions within the urban ecosystem, from supporting biodiversity, to sustainable climate-positive ESS provisioning. However, how plant communities should best be designed to reach these objectives, and how specific green roof systems vary in their capacity to support these functions is not well understood. Here we compiled data on plant traits and plant–insect interaction networks of a regional calcareous grassland species pool to explore how designed plant communities could be optimised to contribute to ecological functionality for predefined green roof solutions. Five distinct systems with practical functionality and physical constraints were designed, plant communities modelled using object-based optimization algorithms and evaluated using five ecological functionality metrics (incl. phylogenetic and structural diversity). Our system plant communities supported a range of plant–insect interactions on green roofs, but not all species were equally beneficial, resulting in wide-ranging essentiality and redundancy in ecological processes. Floral traits were not predictive of pollinator preferences, but phylogeny was observed to govern the preferences. Large differences in ecological functionality can be expected between green roofs depending on system design and the extent of the plant community composition. Multifunctionality covariance diverged between systems, suggesting that ecological functionality is not inherently universal but dependent on structural limitations and species pool interactions. We conclude that informed system design has a potential to simultaneously support ecosystem services and urban biodiversity conservation by optimising green roof plant communities to provide landscape resources for pollinating insects and herbivores.