Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Sammendrag
The aim of this work was to calculate farm specific LCAs for milk-production on 200 dairy farms in Central Norway, where 185 farmed conventional and 15 according to organic standards. We assume that there are variations in environmental emission drivers between farms and therefore also variation in indicators. We think that information can be utilized to find management improvements on individual farms. Farm specific data on inputs and production for the calendar years 2014 to 2016 were used. The LCAs were calculated for purchased products and on farm-emissions, including atmospheric deposition, biological nitrogen fixation, use of fertilizer and manure. The enteric methane emission from digestion was calculated for different animal groups. The functional unit was one kg energy- corrected milk (ECM) delivered at farm-gate. For the 200 dairy farms there were huge variations of farm characteristics, environmental per- formance and economic outcome. On average, the organic farms produced milk with a lower carbon footprint (1.2 kg CO2 eq./kg ECM) than the conventional ones (1.4 kg CO2 eq./kg ECM). The organic farms had also a lower energy intensity (3.1 MJ/kg ECM) and nitrogen intensity (5.0 kg N/kg N) than their conventional colleagues (4.1 MJ/kg ECM and 6.9 kg N/kg N respectively). The contribution margin was better on the organic farms with 6.6 NOK/kg ECM compared to the conventional with 5.9 NOK/kg ECM. The average levels of the environmental indicators were comparable but slightly higher than findings in other international studies. The current study proved that the FARMnor model allows to calculate LCAs for large number of individual farms. The results show that the environmental performance and economic outcome vary between farms. We recommend that farm specific LCA-results are used to unveil what needs to be changed for improving a farm’s environmental performance.
Sammendrag
The aim of this work was to calculate farm specific LCAs for milk-production on 200 dairy farms in Central Norway, where 185 farmed conventional and 15 according to organic standards. We assume that there are variations in environmental emission drivers between farms and therefore also variation in indicators. We think that information can be utilized to find management improvements on individual farms. Farm specific data on inputs and production for the calendar years 2014 to 2016 were used. The LCAs were calculated for purchased products and on farm-emissions, including atmospheric deposition, biological nitrogen fixation, use of fertilizer and manure. The enteric methane emission from digestion was calculated for different animal groups. The functional unit was one kg energy- corrected milk (ECM) delivered at farm-gate. For the 200 dairy farms there were huge variations of farm characteristics, environmental per- formance and economic outcome. On average, the organic farms produced milk with a lower carbon footprint (1.2 kg CO2 eq./kg ECM) than the conventional ones (1.4 kg CO2 eq./kg ECM). The organic farms had also a lower energy intensity (3.1 MJ/kg ECM) and nitrogen intensity (5.0 kg N/kg N) than their conventional colleagues (4.1 MJ/kg ECM and 6.9 kg N/kg N respectively). The contribution margin was better on the organic farms with 6.6 NOK/kg ECM compared to the conventional with 5.9 NOK/kg ECM. The average levels of the environmental indicators were comparable but slightly higher than findings in other international studies. The current study proved that the FARMnor model allows to calculate LCAs for large number of individual farms. The results show that the environmental performance and economic outcome vary between farms. We recommend that farm specific LCA-results are used to unveil what needs to be changed for improving a farm’s environmental performance.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
When free-ranging animals encounter traffic on roads or railways, it may have fatal outcome. In Europe, collisions between vehicles and animals have increased the last 40 years, causing eco-nomic losses and serious welfare concerns. Today there is no technological solution to prevent such collisions in the rough, arctic climate that represents most parts of Norway. By using small and energy-efficient radio transmitters moulded into headcollars, researchers have now devel-oped and tested a system for warning traffic when semi-domestic reindeer are nearby the road. Tests on more than 700 reindeer over three consecutive winter seasons are promising.
Sammendrag
Påkjørsel av tamrein og andre beitedyr er et stadig økende problem på vei og bane i Norden og Europa før øvrig grunnet økende trafikk og større hastighet. I Norge har mer enn 3000 tamrein blitt påkjørt av tog de siste 10 år og dette medfører store dyrelidelser og samfunnsøkonomiske kostnader. Tilsvarende statistikk finnes ikke for påkjørsler på vei, men problematikken er den samme. Formålet med vårt prosjekt var å teste tapsforebyggende effekt og driftssikkerhet av et nytt elektronisk reinvarslingssystem langs vei vinterstid. Varslingssystemet er basert på radiobølgeteknologi (805.15.4 866 MHz). Reinsenderen er på størrelse med en tjuekroning og har en estimert batterikapasitet på 5 år. Senderne ble støpt inn i halsklaver for tamrein og hadde en maksimal rekkevidde på ca. 100 meter. Det ble satt opp 35 mottakere (på en side av vegen) i desember 2019 langs en 3,5 km lang kollisjonsutsatt teststrekning på E6 over Saltfjellet. Disse mottakerne er utstyrt med røde lysdioder som begynner å blinke når reinen nærmer seg. Totalt 181 voksne simler ble instrumentert med halsklaver og radiosendere i begynnelsen av desember 2019. Funksjonaliteten til mottakerne ble kontrollert og loggført til sammen ti ganger gjennom driftsperioden som varte fra 25.11.2019 til 30.04.2020, og aktivitetsloggen til tre mottakere utstyrt med SIM-kort ble lagret. Et tilfeldig utvalg på 39 sendere som ikke var satt på rein ble oppbevart i en fryser og testet for batterikapasitet seks ganger gjennom vinterhalvåret. I tillegg ble avstanden mellom senderne og en mottaker målt i det mottakeren startet blinke....
Forfattere
Trygve S. Aamlid Tatsiana Espevig Karin Juul Hesselsøe Wendy Marie Waalen Pia Heltoft Thomsen Sigridur Dalmannsdottir Carl Johan Lönnberg Michelle DaCosta Eric WatkinsSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Tatsiana Espevig Karin Juul Hesselsøe Wendy Marie Waalen Pia Heltoft Thomsen Sigridur Dalmannsdottir C. J. Lönnberg M. DaCosta E R WatkinsSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Innføring av obligatorisk individmerking av tamrein i Norge ble vedtatt av Stortinget 13. juni 2019. NIBIO har i denne rapporten belyst hvilke merkemetoder for individmerking som finnes på markedet i dag og hvordan disse egner seg for bruk i reindrifta. Kunnskap om disse og individmerking generelt i næringa, forvaltningen og reindriftsmyndighetene er innhentet gjennom utstrakt kontakt med en rekke informanter. Mulighetene og utfordringene som ligger i individmerking for næring, forvaltning og myndigheter er undersøkt og kartlagt. NIBIO har belyst en del punkter som anbefales for veien videre vedrørende innføring av individmerking i reindriften. NIBIO har også foreslått pilotprosjekter som kan/bør gjennomføres for å forberede reindriften på innføring av individmerking, samt forbedrer dagens løsninger for elektronisk individmerking slik at disse blir driftssikre, kostnadslave, møter næringens behov og nytte og samtidig gir myndigheter og forvaltning ny kunnskap om Norges tamrein...
2019
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag