Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Giorgia Carnovale Shaun Allan Leivers Filipa Rosa Hans Ragnar Norli Edvard Hortemo Trude Wicklund Svein Jarle Horn Kari SkjånesSammendrag
Microalgal biomass is widely studied for its possible application in food and human nutrition due to its multiple potential health benefits, and to address raising sustainability concerns. An interesting field whereby to further explore the application of microalgae is that of beer brewing, due to the capacity of some species to accumulate large amounts of starch under specific growth conditions. The marine species Tetraselmis chui is a well-known starch producer, and was selected in this study for the production of biomass to be explored as an active ingredient in beer brewing. Cultivation was performed under nitrogen deprivation in 250 L tubular photobioreactors, producing a biomass containing 50% starch. The properties of high-starch microalgal biomass in a traditional mashing process were then assessed to identify critical steps and challenges, test the efficiency of fermentable sugar release, and develop a protocol for small-scale brewing trials. Finally, T. chui was successfully integrated at a small scale into the brewing process as an active ingredient, producing microalgae-enriched beer containing up to 20% algal biomass. The addition of microalgae had a noticeable effect on the beer properties, resulting in a product with distinct sensory properties. Regulation of pH proved to be a key parameter in the process.
Forfattere
Jahn Davik Dag Røen Erik Lysøe Matteo Buti Simeon Rossmann Muath K Alsheikh Erez Lieberman Aiden Olga Dudchenko Daniel James SargentSammendrag
Rubus idaeus L. (red raspberry), is a perennial woody plant species of the Rosaceae family that is widely cultivated in the temperate regions of world and is thus an economically important soft fruit species. It is prized for its flavour and aroma, as well as a high content of healthful compounds such as vitamins and antioxidants. Breeding programs exist globally for red raspberry, but variety development is a long and challenging process. Genomic and molecular tools for red raspberry are valuable resources for breeding. Here, a chromosome-length genome sequence assembly and related gene predictions for the red raspberry cultivar ‘Anitra’ are presented, comprising PacBio long read sequencing scaffolded using Hi-C sequence data. The assembled genome sequence totalled 291.7 Mbp, with 247.5 Mbp (84.8%) incorporated into seven sequencing scaffolds with an average length of 35.4 Mbp. A total of 39,448 protein-coding genes were predicted, 75% of which were functionally annotated. The seven chromosome scaffolds were anchored to a previously published genetic linkage map with a high degree of synteny and comparisons to genomes of closely related species within the Rosoideae revealed chromosome-scale rearrangements that have occurred over relatively short evolutionary periods. A chromosome-level genomic sequence of R. idaeus will be a valuable resource for the knowledge of its genome structure and function in red raspberry and will be a useful and important resource for researchers and plant breeders.
Forfattere
Paulina Paluchowska Marta Janiszewska Erik Lysøe Simeon Rossmann Mirella Ludwiczewska Zhimin Yin May Bente Brurberg Jadwiga ŚliwkaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vibeke Lind Pål Trosvik Eric de Muincke Kari Skjånes Grete H. M. Jørgensen Stig A. BorgvangSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Truls Nesbakken Håvard Steinshamn Iben Margrete Thomsen Dean Basic Thea B. Blystad Klem Tron Øystein Gifstad Kyrre Linné Kausrud Kjetil Klaveness Melby Lawrence Richard Kirkendall Christer Magnusson Inger Elisabeth Måren Mogens Nicolaisen Åshild Taksdal Randby Maria Stokstad Siamak Pour Yazdankhah Per Hans Micael Wendell Angelika Agdestein Hugo de Boer Jacques Xavier Leon Godfroid Solveig Jore Paal Krokene Live Lingaas Nesse Knut Madslien Trond Møretrø Gaute VelleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Aksjon pærebrann” ble etter den første påvisning av pærebrann i Norge i 1986 opprettet som et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og NIBIO (Norsk Institutt for Bioøkonomi, Divisjon for Bioteknologi og Plantehelse). Formålet med prosjektet er å overvåke, kartlegge og bekjempe pærebrann. For å oppnå et best mulig resultat i dette arbeidet er den delen av landet der pærebrann forekommer blitt delt opp i tre soner. 1. Pærebrannsone Omfatter områder/kommuner av landet hvor det er blitt påvist pærebrann og hvor det ikke er et mål å utrydde sjukdommen. 2. Bekjempelsessone Omfatter områder/kommuner hvor det er blitt påvist pærebrann og som grenser til kommuner i pærebrannsonen. Her gjøres intensivert overvåking og rydding med formål å hindre videre spredning og på sikt å utrydde sjukdommen. 3. Forebyggende sone Dette er områder uten pærebrann, som er i nærheten av smittefronten og er områder med viktig kommersiell fruktdyrking eller områder i nærheten av slik fruktproduksjon Hensikten er ha en buffer mot spredning til viktige fruktområder eller til andre deler av landet. . I disse områdene skjer overvåkingen på stikkprøvebasis. Friske planter av bulkemispel og pilemispel vil kunne bli fjernet som et forebyggende tiltak I tillegg til disse tre sonene gjennomføres overvåking på stikkprøvebasis i andre deler av landet der pærebrann ikke er påvist. Kommune- og fylkesinndeling er i hovedsak basert på den nye kommune og fylkesinndelingen. Fra 2021 iverksatte Mattilsynet en ny forskrift med inndeling av kommuner og fylker med mange nye navn. Forskrift om kontrollområder for å forebygge, begrense og bekjempe pærebrann (Erwinia amylovora)er tilgjengelig på https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-01-08-51.. Forsrkriften ble sist revidert 5.10.2021 som følge av påvisningene som ble gjort i nye områder i 2021. Med hovedvekt på de viktigste vertplantene ble det i 2021 (2020 tall i parentes) gjort systematisk stikkprøvekontroll i 8 (10) fylker og 100 (140) kommuner. Det ble lagt spesielt vekt på kontroller i fruktdyrkingsområder, planteskoler, planteutsalg og områder rundt disse. Samt å rydde pærebrann i randområder, som f.eks. Grimstad. Til sammen ble det utført 13 954 (14 310) inspeksjoner av vertplanteforekomster. Totalt er det ryddet på 3 069 (1 407) eiendommer. I flere smittede områder har det vært gjennomført systematisk gjennomgang og fjerning av alle registrerte sjuke planter. Men i kommunene Ålesund, Klepp, Gjesdal, Sandnes, Stavanger, Sola, Karmøy, Haugesund, Askøy, Os, Bergen og Kristiansand er pærebrann nå så utbredt at ressursene ikke strekker til for å fjerne planter med smitte. Ellers i smittede områder ble stort sett alle sjuke planter som var registrert, fjernet. I kommersielle frukthager i Norge ble det i 2021 ikke påvist pærebrann noen steder. Tallet på lokaliteter som har blitt ryddet er betydelig større enn i 2020. Dette skyldes mye arbeidet i randsoner for pærebrann, samt mer omfattende rydding rundt planteskole/planteutsalg. Men fortsatt er det mye rydding i såkalte friområder, som er tidkrevende og gir lavere ryddetall. Når det gjelder stikkprøvekontrollen, er denne om lag som i 2020......
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kemeng Xiao Karin Juul Hesselsøe Christer Magnusson Tatsiana Espevig Trond Olav Pettersen Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag