Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2020

Til dokument

Sammendrag

Microdochium majus and Microdochium nivale cause serious disease problems in grasses and cereal crops in the temperate regions. Both fungi can infect the plants during winter (causing pink snow mould) as well as under cool humid conditions during spring and fall. We conducted a pathogenicity test of 15 M. nivale isolates and two M. majus isolates from Norway at low temperature on four different grass cultivars of Lolium perenne and Festulolium hybrids. Significant differences between M. nivale isolates in the ability to cause pink snow mould were detected. The M. nivale strains originally isolated from grasses were more pathogenic than isolates from cereals. The genetic diversity of M. nivale and M. majus isolates was studied by sequencing four genetic regions; Elongation factor-1 alpha (EF-1α), β-tubulin, RNA polymerase II (RPB2) and the Internal Transcribed Spacer (ITS). Phylogenetic trees based on the sequences of these four genetic regions resolved M. nivale and M. majus isolates into separate clades. Higher genetic diversity was found among M. nivale isolates than among M. majus isolates. M. nivale isolates revealed genetic differences related to different host plants (grasses vs. cereals) and different geographic regions (Norway and UK vs. North America). Sequence results from the RPB2 and β-tubulin genes were more informative than those from ITS and EF-1α. The genetic and phenotypic differences detected between Norwegian M. nivale isolates from cereals and grasses support the assumption that host specialization exist within M. nivale isolates.

Til dokument

Sammendrag

I prosjekt OPTIROT samarbeider 26 produsenter, to kjøleteknologiselskaper, en sensorutvikler, en biopesticidutvikler, to emballasjeprodusenter, fire regioner under NLR, Gartnerhallen og fem forskningsinstitutter (Nofima, Sintef, NMBU, Århus universitet og NIBIO) i gjennomføring av undersøkelser for å redusere svinn under lagring av gulrot, kålrot og sellerirot. Sammendrag av arbeidspakkene: i) Optimal gjødsling med bor og kalsium for bedre lagringskvalitet. Det er testet ut 6 ulike metoder /tidspunkter for tildeling av bor. Vi så liten effekt av de ulike metodene og tidspunktene for tildeling av bor til knollselleri (felter LI & ST) og kålrot (felter APP & INN). Symptomene bormangel og brune flekker ses inne i røtten og bedømmes ved deling av roten. I begge kulturer var det stor variasjon mellom felt. For knollselleri var det størst forekomst av brune flekker og lavest andel friske røtter i ST, som hadde lavest Ca/B-forhold i blader, lavest innhold av Zn i blader og røtter og lavest pH. I kålrot var det symptomer på bormangel i begge felt i 2017, sterkest i INN. For begge felt var symptomene sterkest i behandlingr uten tilførsel av B. Andel friske røtter var lavest i INN. Vi anbefaler flere undersøkelser for å konkludere ytterligere....

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir en oversikt over klimatiltak for landbruket i Trondheim, både for jord- og skogbruk. Vi ser på potensialet for utslippsreduksjoner, muligheter for karbonlagring, klimarisiko og klimatilpasning. Verdiskapingspotensiale av tiltak er inkludert. Rapporten gir også oversikt over hvordan landbruksrelaterte utslipp fanges opp i Norges klimagassregnskap under FNs klimakonvensjon, internasjonale avtaler og klimamål. Det vises til utvidet sammendrag.

Til dokument

Sammendrag

There is a need both in organic farming and on farms using integrated pest management for non-chemical measures that control the perennial weed flora. The effect of mechanical weeding and fertilisation on perennial weeds, fungal diseases and soil structure were evaluated in two different experiments in spring cereals. Experiment I included six strategies. The first strategy was (1) without specific measures against perennial weeds. The other strategies encompassed one or two seasonal control measures; (2) rhizome/root cutting with minimal soil disturbance in autumn, (3) hoeing with 24 cm row spacing, (4) combined hoeing and disc harrowing in autumn, (5) ‘KvikUp’ harrowing in spring, and (6) ‘KvikUp’ harrowing in spring and autumn. Experiment II included factor (i) inter-row hoeing and (ii) fertilisation level. This experiment included the comparison between normal row spacing (12 cm) with weed harrowing versus double row spacing (=24 cm) in combination with inter-row hoeing and 4 fertilisation levels (50–200 kg N ha−1). In experiment I the strategies consisting of no or one direct weed control measure (1, 2, 3 and 5) clearly did not control the perennial weeds. The two seasonal control measures (4 and 6) gave a satisfactory weed control and highest crop yield. The combination of best weed control and no measured harmful effects on soil structure or increase of fungal diseases may explain the highest yields for these strategies. In Experiment II, hoeing and 24 cm spacing gave less perennial biomass compared to 12 cm spacing. Grain yields increased linearly with increasing nitrogen input. The study shows that both inter-row hoeing and weed harrows, are important elements in integrated pest management practice and organic farming. In addition, our results indicate that efficient mechanical weeding is possible without harmful effects in crop rotation consisting of various spring cereals as regards soil structure and plant health.

Sammendrag

I 2019 års kartlegging av furuvednematoden Bursaphelenchus xylophilus i Norge ble 400 prøver tatt fra hogstavfall og vindfall av Pinus sylvestris L. med angrep av furubukk Monochamus spp. Prøvene ble tatt ut i Akershus, Buskerud, Østfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Prøvene som besto av flis ble inkubert ved +25oC i to uker før de ble ekstrahert med Baermanntrakt og undersøkt i mikroskop. Furuvednematoden B. xylophilus ble ikke påvist i prøvene, men den naturlig forekommende arten Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble oppdaget i fire prøver fra Agderfylkene. Feller med feromoner for fangst av furubukk ble satt opp i Hedmark (Elverum, Romedal, Stange og ved Geitholmsjøen), Møre og Romsdal (Kvanne) og Østfold (Fredrikstad og Vestby). I laboratoriet ble billene kuttet i biter og ekstrahert med en modifisert Baermanntrakt. Suspensjonen fra ekstraksjonene ble undersøkt i stereomikroskop for forekomst av infektive stadier av Bursaphelenchus spp.. Ingen nematoder kunne påvises i de 106 undersøkte billene. I perioden 2000 – 2019 er totalt 8123 vedprøver analysert. Flest prøver er tatt i Østfold, fulgt av Hedmark, Telemark, Buskerud og Aust-Agder. I kartleggingen 2019 ble B. mucronatus kolymensis påvist i fire av de 400 vedprøvene, tilsvarende en frekvens på 0,01 (1 %). For hele perioden 2000 - 2019 ble Bursaphelenchus mucronatus kolymensis + B. macromucronatus, oppdaget i 73 av 8123 vedprøver som gir en eteksjonsfrekvens på 0,009 (ca. 1 %). I perioden 2014-2019 har Bursaphelenchus mucronatus kolymensis blitt påvist fem av totalt 581 biller, som gir den samme frekvensen som for vedprøver. B. mucronatus kolymensis og B. macromucronatus likner på B. xylophilus i generell biologi og habitatvalg. Hvis vi antar en hypotetisk frekvens i forekomsten til B. xylophilus som er 100 ganger lavere enn for disse naturlig forekommende nematodene, dvs. 0,00009, kan det antall prøver som trengs for en påvisning av B. xylophilus med 95 % konfidensintervall estimeres til 30 801. Dette indikerer at vi i dag hypotetisk sett har nådd bare 26 % av det antall prøver som trengs for å kunne erklære Norge fri for furuvednematoden B. xylophilus.