Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Sammendrag
Vassdrag i jordbruksdominerte nedbørfelt kan være sterkt påvirket av næringsstoffer fra jordbruksdrift, men også fra andre kilder som spredt avløp. For å redusere tilførslene er det nødvendig å vite hvilke kilder som bidrar og hvilke tiltak som gir effektiv reduksjon i tilførslene. I dette prosjektet har vi utarbeidet et kilderegnskap for fosfor og presentert tiltak og tiltakseffekter for to jordbruksdominerte nedbørfelt i Trøndelag (Hotranvassdraget i Levanger kommune og Langbekken-Brubakkbekken i Melhus kommune). Denne rapporten presenterer metoder og resultater for kilderegnskap og tiltakseffekter for nedbørfeltet til Hotranvassdraget. Delrapport 2 presenterer tilsvarende arbeid gjort for Langbekken-Brubakkbekken. Rapportene er delvis finansiert med regionale utviklingsmidler gjennom Trøndelag fylkeskommune.
Sammendrag
Nedbørfeltet Hadeland består av flere mindre bekker og elver som renner ut i Randsfjorden. Det er preget av kalksjøer og stor andel jordbruksareal. Flertallet av kalksjøene på Hadeland har utfordringer med eutrofiering som følge av forhøyede næringsstofftilførsler. Formålet med denne rapporten er å gi en metodebeskrivelse med oppsummering av resultater for fem faktaark (vedlegg til denne rapporten), ett for hver av nedbørfeltene Askjumbekken, Vangselva, Grymyrbekken, Sløvikselva og Vigga. Tilførsler av totalfosfor til de fem elvene er dominert av arealavrenning fra jordbruksarealer og utslipp fra avløp. Tiltak som vil ha umiddelbar effekt på tilførslene omfatter blant annet oppgradering av private avløpsløsninger, overvintring i stubb på jordbruksarealer, grasdekte vannveier og kantsoner, og etablering av fangdammer. På lengre sikt er redusert gjødsling med fosfor også et viktig tiltak.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I denne rapporten har vi beskrevet eksisterende modeller for nasjonale beregninger av jordbrukets tilførsler av nitrogen og fosfor til små jordbruksbekker. Det er også beskrevet hvordan jordtap, tap av organisk materiale og fraksjoner av nitrogen og fosfor kan inkluderes i en nasjonal modell. Det er videre beskrevet hvordan disse modellene kan oppdateres og videreutvikles for å gi et best mulig grunnlag for å representere effekt av driftsendringer i jordbruket og jordbrukets gjennomføring av vannmiljøtiltak. Det er dessuten inkludert en beskrivelse av tilgangen til nasjonale inputdata og behovet for utvidelse og forbedring av slike databaser.
Forfattere
Andre van Eerde Aniko Varnai Yanliang Wang Lisa Paruch John-Kristian Jameson Fen Qiao Hans Geir Eiken Hang Su Vincent Eijsink Jihong Liu ClarkeSammendrag
Giant panda could have bamboo as their exclusive diet for about 2 million years because of the contribution of numerous enzymes produced by their gut bacteria, for instance laccases. Laccases are blue multi-copper oxidases that catalyze the oxidation of a broad spectrum of phenolic and aromatic compounds with water as the only byproduct. As a “green enzyme,” laccases have potential in industrial applications, for example, when dealing with degradation of recalcitrant biopolymers, such as lignin. In the current study, a bacterial laccase, Lac51, originating from Pseudomonas putida and identified in the gut microbiome of the giant panda’s gut was transiently expressed in the non-food plant Nicotiana benthamiana and characterized. Our results show that recombinant Lac51 exhibits bacterial laccase properties, with optimal pH and temperature at 7–8 and 40°C, respectively, when using syringaldazine as substrate. Moreover, we demonstrate the functional capability of the plant expressed Lac51 to oxidize lignin using selected lignin monomers that serve as substrates of Lac51. In summary, our study demonstrates the potential of green and non-food plants as a viable enzyme production platform for bacterial laccases. This result enriches our understanding of plant-made enzymes, as, to our knowledge, Lac51 is the first functional recombinant laccase produced in plants.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Interessen for urbant landbruk har de siste årene økt betydelig både internasjonalt, nasjonalt og lokalt i Oslo. En slik menneskelig aktivitet i sterk vekst er det selvsagt viktig å se i sammenheng med bærekraft, særlig med hensyn til miljø og klima. Denne rapporten belyser hvordan urbant landbruk kan bli påvirket av og selv påvirke miljø og klima, nærmere bestemt jord, vann, planter og dyr, og energi. Hvert tema er videre inndelt i undertemaer, og for hvert undertema er det sammenstilt et kunnskapsgrunnlag. Kapitlene viser hvorvidt urbant landbruk kan være bra for miljø og klima, men påpeker også hvordan feil praksis kan redusere effekten eller påvirke klima og miljø negativt. Kunnskapsressurser henvises til for flere temaer gjennom nettlenker. For hvert undertema er det også listet anbefalinger. Anbefalingene er delt inn etter som det dreier seg om positive tiltak for miljø og klima, tiltak som bør vurderes og avveies, og tiltak som bør unngås.
Sammendrag
In Norway, the effect of drainage on grassland yields has received little attention for decades. Low level of drainage may be a reason for low grassland production. Therefore, a drainage experiment was established in a western Norwegian ley, on a sandy silt soil with a high capacity for water storage. The plots had six and twelve meters drain spacing, as well as undrained. There were two or three cuts, and fertilization of 190 or 290 kg N yr-1 ha-1. Drainage intensity gave a small significant increase in yield. N loss in drainage water increased with drainage intensity. The yield increase is likely too small to justify drainage, but the intervention might still be worthwhile due to increased N efficiency and a more manageable risk of compaction. A precise quantification of the hydrological effects is hard due to inherent soil variability.