Til dokument

Sammendrag

The awareness of sediment and nutrient loss from non-point sources are of increasing environmental concern as measures to reduce point source inputs to surface waters have been introduced. Mitigation efforts to reduce loss of particles and nutrients from agriculture in Norway and other countries have mainly focused on surface runoff, whereas sub-surface drainage has received little attention. However, research has shown that the sub-surface field drains are transporting both sediment and nutrients rapidly to the watercourses. Despite these established facts there has been little development of measures to reduce these losses. This article describes how Lightweight Aggregates (LWA), Leca®, can mitigate some of the environmental challenges connected to sub-surface field drains. A field experimental project was performed to assess the effects on drainage water quality hydrological performance and functionality of drainage systems based on Lightweight Aggregates compared to traditional pipe drains. Registrations of the performance of the systems were done in two separate periods, 1992–1993 and 1999–2000. After 2000 no measurement programme has run. The functionality of the drainage systems was registered in connection to ordinary farming activity. In 1999–2000 LWA drains showed particularly good performance with regard to reducing the content of Phosphorus, 40–90 % reduction in Total-P. The drainage water from the LWA drains contained less than half the amount of suspended solids compared to traditional pipe drains. The results from 1993 showed no significant difference between LWA drains and pipe drains with respect to Nitrogen. The results from 1999/2000 showed higher loss of Nitrogen through pipe drains with no envelope compared to all other systems. LWA drains may be particularly useful in reducing particles and nutrient loads from cultivated flat drained areas adjacent to environmentally sensitive and ecologically important water ecosystems. Further investigations are recommended to optimise the design of LWA drains.

Til dokument

Sammendrag

Etter oppdrag fra Miljødirektoratet har NIBIO etablert fire nye overvåkingsfelt for jordbruksbelastet grunnvann. To felt ble etablert i 2016, Haslemoen i Våler kommune og Rimstadmoen i Larvik kommune. Horpestad i Klepp kommune og Nedre Eri i Lærdal ble etablert i 2017. NGU har etablert tilsvarende overvåkingsfelt i Grødalen i Sunndal kommune og Ristad i Overhalla kommune. Samlet skal disse seks lokalitetene danne grunnlaget for en langsiktig overvåking av jordbruksbelastet runnvann i Norge, der ulike natur- og driftsforhold er representert. Alle lokalitetene ligger innenfor nasjonale grunnvannsforekomster, som definert av Vann-Nett. Denne rapporten gir en oversikt over de fire overvåkingsfeltene etablert av NIBIO mht. løsmasse og grunnvannsforhold (karakterisering), klimaforhold samt produksjon og driftsforhold. Analyseresultater for vannprøver av grunnvann har blitt presentert og vurdert. For Haslemoen og Rimstadmoen foreligger det resultater fra 2016 og 2017. For Klepp og Nedre Eri bare fra 2017. Vannprøvene skal som hovedregel tas ut i to omganger hvert år, fortrinnsvis i juni og oktober..............

Til dokument

Sammendrag

Assessing the vulnerability of groundwater to adverse effects of human impacts is one of the most important problems in applied hydrogeology. At the same time, many of the widespread vulnerability assessment methods do not provide physically meaningful and operational indicators of vulnerability. Therefore, this review summarizes (i) different methods used for intrinsic vulnerability assessment and (ii) methods for different groundwater systems. It particularly focuses on (iii) timescale methods of water flow as an appropriate tool and (iv) provides a discussion on the challenges in applying these methods. The use of such physically meaningful indices based on timescales is indispensable for groundwater resources management.

Til dokument

Sammendrag

The study examines the influence of agricultural activities on pesticides in groundwater in an area with fluvial deposits of sand with a top layer of sandy silt and silt, intensive cultivation of potatoes and cereals, and drinking water supplies of households from local groundwater wells. Information about local agricultural practice and washing sites for pesticide spraying equipment, properties of soils and deeper deposits, hydrogeology and groundwater flow, simulations of pesticide leaching, and contents of pesticides and nitrate in groundwater samples from drinking water wells was used to explore extension and reasons of pesticide contamination of groundwater. Pesticides were found in a majority of the sampled wells. Eight different pesticides and metabolites were detected in groundwater samples. The results demonstrate that on fluvial deposits diffuse pollution from spraying of fields with pesticides can result in groundwater contamination in Nordic climate. Higher concentrations of pesticides in some wells can be explained by point source contamination from washing sites. The occurrence of pesticides in drinking water wells touches up the question whether pesticides should be given general approvals, or approvals should include restrictions or recommendations regarding use on areas with high risk of groundwater contamination. Combination of washing sites for pesticide spraying equipment and groundwater wells for drinking water requires attention, proper equipment and practice, and knowledge about pesticides, soil and water to avoid contamination. Samples from wells adjacent to washing sites for pesticide equipment might overestimate average pesticide concentrations in groundwater bodies. In Nordic areas attention should be given to pesticide pollution of shallow groundwater in fluvial deposits. To provide basis for interpretation of results and planning of mitigation measures against pesticide contamination, an integrated approach using information about agronomical practice and point sources, soil properties, hydrogeology and simulations of pesticide leaching is recommended for future surveys and monitoring of pesticides in groundwater.

Sammendrag

In the project "Groundwater and Dependent Ecosystems: New Scientific and Technological Basis for Assessing Climate Change and Land-use Impacts on Groundwater (GENESIS)" coordinated by Bioforsk, the objective is to integrate new methods, concepts and tools for the revision of the Ground Water Directive and better management of groundwater resources. By case studies in different climatic regions various land use pressures are studied.To identify threatens to groundwater pollution MACRO_GV has been used simulating the movement of pesticides used in potatoes and cereals. The simulation set-up and output from the tool was similar to the FOCUS groundwater scenarios. The different soil-types of the area have large differences in risks of leaching to groundwater for the different pesticides. Risk reduction is possible with userfriendlyknowledge about soil and hot spots.

Sammendrag

I et nylig avsluttet prosjekt er det laget tre ulike verktøy som viser risiko for utlekking av plantevernmidler fra ulike arealer ved å kombinere terrengdata med simuleringer av utlekking av ulike plantevernmidler fra ulike arealtyper. De ulike verktøyene er testet ut i forhold til anvendelighet for brukerne.

Sammendrag

Bioforsk Jord og miljø har i 2007 og 2008 fått midler over ”Handlingsplanen for Plantevernmidler” til å overvåke grunnvann for å kartlegge ”de viktigste grunnvannsressursene i Norge som potensielt kan være påvirket av sprøytemidler”. Her presenteres resultatene fra 2008, men resultatene fra 2007 er også sammenlignet.

Sammendrag

I denne rapporten er det foretatt en evaluering av tilskuddsordningene ”avrenning til vassdrag og plantevernmidler ” som del av regionale miljøprogram. Det er sammenlignet ordningene fra 2003 ved felles nasjonale tilskuddsordninger med ordningene etablert i regionale miljøprogram for 2006. Evalueringen sammenligner likheter og ulikheter i utformingen av ordningene, gjennomføringsgrad og beregnete miljøeffekter. […]

Til dokument

Sammendrag

Det ble i 2007 gjennomført prøvetaking av grunnvannsbrønner i 9 områder i Norge, med det formål å kartlegge forekomst av pesticider i viktige norske grunnvannsforekomster i tilknytning til jordbruksarealer. I hvert område ble 3-8 brønner prøvetatt, hvilket ga 46 brønner totalt. Det ble tilstrebet å gjennomføre prøvetaking i områder i tilknytning til viktige grunnvannsressurser og med en viss jordbruksintensitet. Det var også fokus på å velge ut områder med ulike typer drift for å få et inntrykk av hvilken risiko ulike driftsformer representerer. Følgende områder ble valgt ut for prøvetaking: Klepp i Rogaland, Lærdal i Sogn og Fjordane, Kongsberg i Buskerud, Øyer i Gudbrandsdalen (Oppland), Grue i Solør (Hedmark), Ullensaker og Nannestad i Akershus, Rena i Østerdalen (Hedmark), Melhus i Sør-Trøndelag, og Stjørdal og Meråker i Nord-Trøndelag. Det ble i første rekke tatt prøver av eksisterende drikkevannsbrønner (fortrinnsvis private gårdsbrønner). Det ble i hovedsak analysert for pesticider (sprøytemidler), nitrat og ammonium. […]

Sammendrag

Det ble i 2007 gjennomført prøvetaking av grunnvannsbrønner i 9 områder i Norge, med det formål å kartlegge forekomst av pesticider i viktige norske grunnvannsforekomster i tilknytning til jordbruksarealer. I hvert område ble 3-8 brønner prøvetatt, hvilket ga 46 brønner totalt. Det ble tilstrebet å gjennomføre prøvetaking i områder i tilknytning til viktige grunnvannsressurser og med en viss jordbruksintensitet. Det var også fokus på å velge ut områder med ulike typer drift for å få et inntrykk av hvilken risiko ulike driftsformer representerer. Følgende områder ble valgt ut for prøvetaking: Klepp i Rogaland, Lærdal i Sogn og Fjordane, Kongsberg i Buskerud, Øyer i Gudbrandsdalen (Oppland), Grue i Solør (Hedmark), Ullensaker og Nannestad i Akershus, Rena i Østerdalen (Hedmark), Melhus i Sør-Trøndelag, og Stjørdal og Meråker i Nord-Trøndelag. Det ble i første rekke tatt prøver av eksisterende drikkevannsbrønner (fortrinnsvis private gårdsbrønner). Det ble i hovedsak analysert for pesticider (sprøytemidler), nitrat og ammonium. Det ble påvist pesticider i 6 av de 9 områdene hvor prøvetaking ble gjennomført. I tre områder ble det ikke påvist pesticider i noen prøver; Lærdal, Øyer og Melhus. I de øvrige områdene ble det påvist pesticider ved en eller flere av de undersøkte lokalitetene. Av de 46 lokalitetene som ble undersøkt, ble det påvist pesticider ved 15 lokaliteter (33 %). Totalt ble det gjort 38 enkeltfunn, fordelt på 9 ulike pesticider og 2 metabolitter (nedbrytningsprodukt). Av ugrasmidler ble simazin, fluroksypyr, metribuzin og atrazin påvist, i tillegg til BAM (metabolitt av ugrasmiddelet diklobenil) og atrazin-desetyl (metabolitt av atrazin). Simazin, atrazin og diklobenil er ikke lenger tillatt brukt i Norge. Funnene av disse midlene skyldes derfor trolig rester i jorda fra bruk lenger tilbake i tid. Av soppmidler ble metalaksyl, propikonazol, iprodion, fenpropimorf og azokzystrobin påvist. Alle disse er tillatt brukt i Norge i dag. Det ble ikke påvist insektmidler. I Drikkevannsforskriften (HOD 2001) er det satt en grense for konsentrasjon av enkeltpesticider på 0,1 µg/l (uavhengig av type pesticid) og en grense på 0,5 µg/l for sum av alle pesticider i en prøve. De fleste funnene var i lave konsentrasjoner, men ett funn av fluroksypyr (0,17 µg/l) overskred grenseverdien for pesticider i drikkevann og ett funn av metribuzin (0,1 µg/l) var tilsvarende grenseverdien. Tre områder (Grue, Ullensaker/Nannestad og Klepp) hadde overskridelser av grenseverdien for nitrat i drikkevann. I tillegg var det mange lokaliteter hvor nitratverdiene var under grenseverdien, men i området "mindre god". To områder (Klepp og Melhus) hadde en overskridelse av grenseverdien for ammonium. Verdiene for ammonium var i området "mindre god" ved totalt fire lokaliteter. Resultatene fra grunnvannsovervåkingen viser at det påvises pesticider i grunnvann i jordbruksområder, men at konsentrasjonene er relativt lave. Det ble i denne undersøkelsen ikke tilstrebet å fange opp særlig risikoutsatte arealer, men heller å få et generelt inntrykk av tilstand i ulike områder og ved ulike produksjonsformer. Undersøkelser innen Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) rettet mot grunnvann på særlig risikoutsatte arealer, viser flere funn og høyere konsentrasjoner enn resultatene fra denne undersøkelsen. Overvåkingen i JOVA ble startet i 1998 og totalt 22 drikkevannsbrønner er prøvetatt. Resultater fra denne overvåkingen er gitt som vedlegg til rapporten.

Sammendrag

In the traditional EIA procedure environmental vulnerability is only considered to a minor extent in the early stages when project alternatives are worked out. In Norway, an alternative approach to EIA, an integrated vulnerability model (IVM), emphasising environmental vulnerability and alternatives development in the early stages of EIA, has been tried out in a few pilot cases. This paper examines the content and use of the vulnerability concept in the IVM approach, and discusses the concept in an EIA context. The vulnerability concept is best suited to overview analyses and large scale spatial considerations. The concept is particularly useful in the early stages of EIA when alternatives are designed and screened. By introducing analyses of environmental vulnerability at the start of the EIA process, the environment can be a more decisive issue for the creation of project alternatives as well as improving the basis for scoping. Vulnerability and value aspects should be considered as separate dimensions. There is a need to operate with a specification between general and specific vulnerability. The concept of environmental vulnerability has proven useful in a wide range of disciplines. Different disciplines have different lengths of experience regarding vulnerability. In disciplines such as landscape planning and hydrogeology we find elements suitable as cornerstones in the further development of an interdisciplinary methodology. Further development of vulnerability criteria in different disciplines and increased public involvement in the early stages of EIA are recommended.

Sammendrag

I tradisjonelle konsekvensutredninger (KU) blir miljøets sårbarhet betraktet kun i begrenset omfang i innledende faser hvor prosjektalternativer utarbeides. En alternativ KU-framgangsmåte, en integrert sårbarhetsmetode (ISM) som legger vekt på miljøets sårbarhet og alternativutvikling i tidlige faser i KU, er blitt utviklet og prøvd ut i pilotprosjekter av Statens vegvesen Buskerud, nå Statens vegvesen Region sør. Denne artikkelen gransker innholdet og bruken av sårbarhetsbegrepet i ISM-metoden og drøfter begrepet i KU-sammenheng. Arbeidets formål er å gi grunnlag for forslag om tilpasninger og forbedringer i sårbarhetskonseptet og dets anvendelse i KU. Sårbarhet og verdi bør betraktes som atskilte dimensjoner. Sårbarhet kan defineres som graden av følsomhet for miljøendringer ved eksterne påvirkninger. En slik definisjon er dekkende for hvordan begrepet vanligvis brukes i ulike fag, og kan også lett nyttes i fag med liten eller ingen tradisjon for sårbarhetsanalyser. Sårbarhetsbegrepet er best egnet for overordnete analyser og arealbetraktninger i grov, oversiktlig målestokk. Konseptet er særlig nyttig i tidlige faser av KU, der alternativer utformes og undersøkes. Ved å innføre oversiktsanalyser av miljøets sårbarhet i starten av KUprosessen, kan miljøhensyn få en mer framtredende stilling ved utarbeidingen av prosjektalternativer, samtidig som grunnlaget for avgrensing og presisering av undersøkelsesomfanget (scoping) bedres. Sårbarhetsbegrepet har vist seg nyttig i mange fag, men ulike fag har ulik erfaringsbakgrunn på dette feltet. I fag som landskapsarkitektur og hydrogeologi finnes komponenter som kan nyttes som grunnelementer i den videre utviklingen av en tverrfaglig metodikk. Økt fokus på utviklingsarbeid for helhetlige sårbarhetsanalyser på oversiktsnivå i KU anbefales. En videre utvikling av sårbarhetskriterier for forskjellige fagområder samt økt involvering av berørte parter i tidlige KU-faser tilrådes.

Sammendrag

Little research has been done on pesticide dissipation under cold climates, and there is a need to focus on the influence of climate on pesticide degradation and transport in soil. Glyphosate " a herbicide frequently used for controlling perennial weeds through application after fall " and metribuzin " a herbicide used for controlling annual grasses and broadleaved weeds in potato in Norway " were used as model compounds for this study. The investigations were set up to study if soil frost affects the mobility of pesticides, and increases the risk of leaching on release of a frost period. ... This report on slow mineralization of pesticides under cold climatic conditions, as well as an increased risk of pesticide leaching on release of soil frost, point out the importance of taking the occurrence of soil freezing during winter into account in risk evaluations and pesticide fate prediction models for regions with a cold climate.

Sammendrag

Content of 18O, 2H, 3H and geochemical components in rainfall, stream water, peat water and bedrock groundwater in four headwater catchments were compared to reveal differences in sources of runoff and hydrological vulnerability to tunnel drainage during summer. Water previously stored within the catchments was the predominant component of streamflow during small and moderate events. The proportion of event water increased at high discharge in autumn. Neither the isotopic nor the hydrochemical composition of stream water indicated any considerable contribution from old bedrock groundwater. Stream water hydrochemistry revealed clear influence of soil water pathways. The differences in land cover could be seen in water quality and runoff generation. Water storage and mixing in lakes and lowland wetlands reduced fluctuations in runoff and water quality. Runoff retention and the solute trapping effect in peatlands were most efficient in flat areas near the catchment outlet. In lowflow periods fluxes from hillslopes were of minor importance compared to discharges from wetland water storage. Water delivery from hillslopes with thin till cover (

Sammendrag

Uncertainty is almost unavoidable in environmental impact assessment (EIA) predictions, for complex and manifold reasons. In this paper, evidence is presented that decision-makers and other stakeholders are often not made aware that such uncertainty exists. Also, they are given only limited access to information about input data and the assumptions underlying predictions. It is argued that more emphasis should be given to improving the communication of uncertainty in EIA predictions and to making the prediction processes more transparent in order to improve EIA as a decision-aiding tool. The discussion is based on a study including 22 cases.

Sammendrag

Usikkerhet er nesten uunngåelig i KU-prediksjoner, av mange og komplekse grunner. I denne artikkelen viser vi at beslutningstakere og andre interessenter ofte ikke blir gjort oppmerksomme på denne usikkerheten. De får også kun begrenset tilgang til informasjon om inputdata og forutsetninger som ligger til grunn for prediksjonene. Vi argumenterer for at det bør legges mer vekt på å forbedre kommunikasjon om usikkerhet i KU-prediksjoner og å gjøre prediksjonsprosessene mer gjennomsiktig. Dette kan bidra til å forbedre KU som beslutningsverktøy. Diskusjonen er basert på studier av 22 saker.

Sammendrag

Riktig bruk av plantevernmidler i landbruket er spesielt viktig i kalde, nordlige deler av verden, hvor klimaforholdene ikke er optimale for nedbrytning av restkonsentrasjoner av plantevernmidler i jorda. I Norge er også landbruksarealene ofte små og ligger i nær tilknytning til vannkilder. Plantevernmiddelrester er funnet i overflate-, drens- og grunnvann ved prøvetaking i regi av jordsmonnsovervåkingsprogrammet for Norge (JOVA), som drives av Jordforsk og Planteforsk Plantevernet. De fleste av funnene ligger imidlertid under de tillatte grenseverdier for drikkevann. Det foreligger lite forskningsresultater som beskriver nedbrytningen av plantevernmidler i jord under kalde klimaforhold, og det er et behov for å fokusere på effekten av lave temperaturer og fryse-tine prosesser. Laboratorieforsøk viser at nedbrytningen av glyfosat i jord øker med økt generell mikrobiell aktivitet - også ved lave temperaturer og gjennom perioder med skiftende temperatur med frysing og tining av jorda. Jord tatt fra ulike klimatiske soner viser ulik effekt av temperatur på nedbrytningen av glyfosat, noe som trolig henger sammen med forskjeller i det mikrobielle samfunnet i jorda samt forskjeller i biotilgjengeligheten av glyfosat. Under vinterforhold har totalt antall frostfrie dager større betydning for total mengde glyfosat mineralisert, enn hvor hyppig temperatursvingningene forekommer.

Sammendrag

Glyfosat er det mest brukte ugrasmiddelet i Norge. I 2003 ble det omsatt over 200 tonn glyfosat her til lands og bruken er økende. Glyfosat brukes hovedsakelig mot løvtrær i skogbruket og mot kveke i kornåkeren etter innhøsting. Tradisjonelt har glyfosat blitt regnet som lite miljøskadelig sammenlignet med andre sprøytemidler, fordi det brytes raskt ned og fordi det binder seg hardt til jordpartiklene. En har hatt den oppfatning at glyfosat ikke havner i vassdragene. I takt med utviklingen av bedre analysemetoder, har glyfosat de senere årene blitt påvist i grunnvannet i flere europeiske land (Tyskland, Wales, Spania, Hellas og Danmark). Danmark henter 99% av drikkevannet sitt fra grunnvann og har nå innført forbud mot sprøyting med glyfosat på leirjord i soner nær vassdrag og risikoutsatte områder. I Norge bruker vi nesten bare overflatevann som drikkevann. Statens næringsmiddeltilsyn initierte i 1997 en undersøkelse av overflatevann som benyttes til drikkevann i Norge. Lave konsentrasjoner av glyfosat og AMPA ble da påvist i 6 drikkevannskilder (Fonahn 2002). Glyfosat er altså mer mobilt enn man hittil har trodd. I prosjektet "Plantevernmidler i miljøet - Strategisk instituttprogram for redusert miljøbelastning ved bruk av plantevernmidler" har vi undersøkt hvordan klimaet påvirker nedbrytning og transport av glyfosat her til lands. Feltforsøk med glyfosat har blitt utført på to felt: Grue i Hedmark og Målselv i Troms. Resultatene fra disse feltforsøkene hjelper oss å avdekke hvilke mekanismer som styrer skjebnen til glyfosat i norsk jord.

Sammendrag

I det strategiske instituttprogrammet "Plantevernmidler i miljøet" studeres transportprosesser og betingelser for transport av plantevernmidler i elveavsetninger i Grue i Solør og Målselv i Troms. Resultatene viser at sandig jordsmonn med liten vannlagringsevne vil være særlig utsatt for utlekking av plantevernmidler, og at variasjonen i jordegenskaper er en viktig årsaksfaktor for varierende transportmønster for plantevernmidler på ulike arealer. Både i Målselv og Grue har vann og bromid blitt transportert gjennom øvere del av elveavsetningene under vårsmeltingsperioden. I Målselv har også glyfosat blitt transportert nedover i jordprofilet. Både vinter- og vårsmeltingsperiodene er viktig for utvasking og transport av mobile stoffer i områder med vintre med tele og is. I perioder med tele og is endres jordas hydrauliske egenskaper, og nedbør og smeltevann vil kunne samles i lokale terrengforsenkdninger med påfølgende infiltrasjon og rask vannedstrømning gjennom jorda. Slike forsenkninger vil kunne være særlig utsatt for plantevernmiddelutlekking. Arealdifferensierte tiltak for redusert miljørisiko ved bruk av plantevernmidler har til nå fått lite oppmerksomhet i Norge. Ved å ta hensyn til terrengforhold, ulikheter i jordsmonn og klimaet, og i større grad rette oppmerksomheten mot vinteren og avsmeltingsperioden om våren, vil tiltak kunne målrettes mot kritiske arealer, samtidig som unødvendige restriksjoner unngås.

Sammendrag

The objective of the project was to evaluate the extension and reasons of pesticide contamination of drinking water wells in an area with intensive cultivation of potatoes and small grains on fluvial deposits. Most of the households in the field drinking water was supplied from simple groundwater wells, consisting of 5/4 - steel pipes with filter tips, hammered down to the groundwater zone. The area was assumed to be vulnerable to groundwater pollution as permeable deposits covered the major part of the area. High concentrations of pesticides had also been found in groundwater wells in a pilot project. In the project extension and causes of pesticide contamination of the drinking water wells have been assessed from: Soil properties, properties of deeper deposits, hydrogeology and groundwater flow, localisation and use of washing sites and agricultural practise, simulations of groundwater flow around washing sites and wells, simulations of diffuse pesticide leakage from soil and monitoring contents of pesticides and nitrates in groundwater samples from drinking water wells. The results show that most of the pesticide contamination to the groundwater in water could be explained by diffuse leakage from soil after application of normal doses of pesticides on the fields. Some few higher concentrations can be explained by point sources. The investigation supports the hypothesis that the high concentrations of metribuzin and metalaksyl in samples of drinking water in the pilot project, were caused by point source contamination from washing sites. Changes in the attitude among the farmers and procedure for spraying after increased focus on the risk of pesticide pollution might have caused a better procedure for handling of pesticides. The combination of washing sites and drinking water wells requires a high degree of attention and knowledge about pesticides, soil and water. Knowledge from the project has brought into focus the question; how to practice the approval and use of pesticides to reduce contamination. Should pesticides be given general approvals or whether approvals might include restrictions within areas with high risks of groundwater contamination. The last approach will move responsibility to the end-users and will also require adequate advisory tools and services.

Sammendrag

Jordforsk utfører hydrologisk overvåking over tunneltraseen Grualia - Bruvoll. Avrenning i sommerperioden overvåkes i fem mindre nedbørfelt. Nedbør og jordfuktighet registreres i utvalgte felt. Vannstandmålinger utføres i fem tjern og vann, fjorten myrbrønner og fire fjellbrønner. Kvantifisering av tunneldreneringseffekter på tilsig og avrenning fra overvåkingsfeltene vil kreve omfattende hydrologisk analysearbeid og tilstrekkelig datamateriale. Avrenningsmålinger foreligger bare for en kort periode etter gjennomført tunneldriving. Målingene i juni og juli 2002 viste lignende vannstand i myrbrønnene som i 2001. Vannivåene i myrbrønnene er vurdert å ligge innenfor det naturlige variasjonsområdet for slike naturtyper. Vannstands-senking i myr etter tunneldrenering slår særlig ut etter lengre tørrværsperioder. Målinger er ikke utført under slike forhold. Det har vært høy grunnvannstand og små vannstands-svingninger i fjellbrønnene ved Munkerudstjerna. Fjellbrønnene i svakhetssonen i berggrunnen på vestsida av Langvatnet viste markante tunneldreneringseffekter. Etter å ha ligget på om lag 40 meters dyp fra høsten 2000 til våren 2002, sank grunnvannsnivået etter tunneldriving i undergrunnen. Under de rådende tilsigsforhold utover høsten 2002 har vannspeilet i brønnene ligget rundt 50 meters dyp. Grunnvanns-situasjonen er endret fra en tilstand med grunnvannsoverflaten flere meter over Langvatnet og Hesthagatjern til en situasjon med grunnvannsoverflaten flere meter under overflaten av vannene. En slik endring vil forandre det geohydrologiske strømningsmønsteret. Nord for tunneltraseen finnes i og nedstrøms svakhetssonen kilder og rike og intermeditære myrer. De økologiske betingelsene for kildene og myrene vil kunne forandres hvis det lokale geohydrologiske strømningsmønsteret endres. En viss påvirkning av utløpsbekken fra Langvatnet under langvarige tørrværsperioder kan ikke utelukkes dersom lekkasjene til tunnelen er store.

Sammendrag

Prosjektet gjennomførte en vurdering av omfang og årsaker til forekomst av plantevernmidler i drikkevann fra private grunnvannsbrønner i et jordbruks-område. Denne vurderingen ble gjort ut fra jordsmonnegenskaper, sammensetning av dypere løsmasser, grunnvannsstrømning og hydrogeologi, vaskeplasser for sprøyteutstyr - agronomisk drift, simulering av grunnvannstrømning rundt en vaskeplass, simuleringer av diffus pesticidutlekking fra jordsmonnet og målinger av pesticid- og nitratinnhold i drikkevannet hos ti utvalgte husstander. Området ligger over et dypt fjellbasseng gjenfylt med løsavleiringer, først havavsatte og siden elveavsatte sedimenter tilført med Glomma. Grunnvannsdybden varierte fra 1.8 til 5.9 m under overflata. Årlig nydanning av grunnvann er ca 300 mm pr. år. Grunnvannet strømmer 40 cm/døgn ved en hydraulisk gradient på 0.2 %. Simuleringer viste at hydraulisk kort-slutning mellom vaskeplass og brønn øker med økende bruk av vaskeplassen og avtakende avstand mellom brønn og vaskeplass. Simuleringer med MACRO_DB viste bra samsvar mellom simulerte verdier for plantevernmidler i grunnvann på 4.2 m og målinger i drikke-vannet fra de ti utvalgte husstandene i prosjektet. Simuleringene viste økte konsentrasjoner av pesticider i grunnvannet med minkende avstand til grunnvannet. Risikokart / utlekkingskart utarbeidet ved å kombinere jordtype-kart med simulering av pesticidutlekking gir et godt visuelt bilde av risiko for grunnvannsforurensning. Tre prøvetakingsrunder av drikkevannet hos ti hustander påviste åtte forskjellige plantevernmidler eller nedbrytingsprodukter. Plantevern-midler ble påvist i drikkevannet hos åtte av de ti husstandene. På to av lokalitetene ble fire ulike plantevernmidler påvist i løpet av perioden. ETU ble funnet på én lokalitet (0.059-0.13 µg/l). Fem plantevernmidler ble påvist i konsentrasjoner over den tillatte grensen for drikkevann. I seks hustander var konsentrasjonen av plantevernmidlene i drikkevannet over tillatt grense. Mengden av plantevernmidler i drikkevannet øker med minkende avstand til vaskeplass. Konsentrasjonene av plantevernmidler i drikkevannet i løpet av prosjektperioden kan forklares som forurensning fra diffuse kilder, dvs avrenning fra arealer hvor plantevernmidler har vært i bruk med normal dose. Enkeltfunn med høye konsentrasjoner kan forklares som forurensning fra punktkilder.

Sammendrag

Observasjonsbrønner i løsmasser og fjell er etablert for overvåkning av grunnvann i Østmarka etter drenering til Romeriksporten. Brønndata og måledata for perioden fram til desember 1999 er presentert som statusrapport ihht konsesjonsvilkår gitt av NVE til Gardermobanen. Observasjonene fra måleperioden har foregått i en periode med varierende nedbørsforhold. Vanninfiltrasjon fra tunnelen har tydelig effekt i brønnene i Puttjernsonen. Spesielt i fjellbrønn 19, 15 og 14 sees en umiddelbar påvirkning på vannivået. Grunnvannsmagasinet har vært høyt i måleperioden ved Kjerringmyr, nord for Puttjern. Ved Puttjernene har grunnvannsnivået også ligget høyt, men i perioder har vannivået ligget noe under vannivået i tjernene, noe som tolkes som lavere enn normalt. Grunnvannsnivået er fortsatt lavt i et området vest for Lutvann. Vannnivået har gått noe ned, perioden sett under ett, med et lavpunkt i september. Grunnvannsnivået har variert i de andre områdene som overvåkes. Det ble registrert et lavpunkt i flere av brønnene i midten av september etter en 6 ukers periode med liten avrenning.