NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Siv Karin Paulsen Rye Anna Landrø Hjelt Heidi Knutsen Aleksander Bern Iveta Malasevska Hjalti NielsenSammendrag
Landbruk og landbruksbasert virksomhet har stor betydning for verdiskaping og sysselsetting i mange kommuner i Nord-Norge. I dette prosjektet er det gjennomført oppdaterte beregninger av verdiskaping fra landbruk og landbruksbasert industry for de tre fylkene I Nord-Norge. Samlet verdiskaping (bruttoprodukt) fra landbruksbasert primærnæring utgjør 2 mrd. kr for Nordland, 756,3 mill. kr for Troms og 289,7 mill. kr for Finnmark. I alt utgjør bruttoproduktet fra landbruksbasert primærnæring og landbruksbasert industri 2,3 mrd. kr for Nordland, 1,3 mrd. kr for Troms og 413,7 mill. kr for Finnmark.
Sammendrag
I 2024 går fangstene av granbarkbille ned i alle fylker unntatt Telemark, Sør-Trøndelag og Nordland. Årets fangster er høyest i Telemark og Buskerud. I Telemark er fangstene de høyeste siden det store granbarkbilleutbruddet som startet midt på 1970-tallet. I Buskerud synker fangstene fra i fjor, men ligger fremdeles på et forholdsvis høyt nivå historisk sett. I Oppland går fangstene betydelig ned fra det historiske toppåret 2023, men holder seg på et middels høyt nivå. For Sør-Norge sett under ett ligger årets fangster litt over gjennomsnittet for de siste 46 årene. De forholdsvis høye fangstene i Buskerud og Oppland er trolig en forsinket respons på stormfellingene i november 2021, siden kommuner som ble hardt rammet av 2021-stormen har spesielt høye fangster. I tillegg til høye fangster rapporteres det i 2024 om angrep på stående skog i områder som hadde mye vindfelt skog etter 2021-stormen. Mange av disse skaderapportene dreier seg trolig om trær som ble angrepet av biller i 2023 eller året før, men som først viser tydelige symptomer i år. Årets barkbillesesong var preget av at mai var svært tørr og varm mange steder, mens resten av sommeren var til dels svært våt med normale eller litt lave temperaturer. Det varme været i mai sammenfaller med den viktigste fluktperioden til granbarkbillen og var dermed gunstig for billenes flukt og egglegging. Det varme og tørre været i mai kan også ha stresset granskogen og gjort trærne mindre motstandsdyktige mot barkbilleangrep. Det fuktige været resten av sommeren har trolig vært positivt for trærne og noe negativt for billene. Samlet sett var trolig værforholdene i 2024-sesongen forholdsvis gunstige for billene. Beregninger fra en temperaturbasert utviklingsmodell indikerer at granbarkbillen per 17. september kan ha rukket å gjennomføre to generasjoner i området rundt Oslofjorden, langs sørlandskysten og i lavereliggende dalstrøk lengre inn i landet. Disse modellresultatene betyr ikke nødvendigvis at billene gjennomførte to generasjoner i 2024, men at disse områdene har vært tilstrekkelig varme til at det har vært mulig.
Sammendrag
Gjennom stedfesting av ferdigplenarealer, spørreundersøkelse og intervju med ferdigplenprodusenter er det fremskaffet informasjon om omfang, arealressurser, driftsteknikk og produsentperspektiv i norsk ferdigplenproduksjon per 2021. Undersøkelsen dekker omtrent 2/3 av de kjente norske ferdigplenprodusentene og anses å ha nasjonal overføringsverdi. Stedfestingen viste at 6000-7000 daa brukes i denne produksjonen. To tredjedeler av produksjonen foregår på lette mineraljordarter med god naturlig dreneringsevne, små begrensninger, og gode agroklimatiske forhold, mens resterende tredjedel foregår på tyngre jord. Resultater fra spørreundersøkelse og intervju med produsenter viser at gjennomsnittlig omløpstid for ferdigplen i Norge er drøye to år og at om lag halvparten av produsentene tilfører organisk materiale i tillegg til tilbakeføring av avklipp. Ferdigplenproduksjon setter store krav til såbedet og jordarbeidinga kan være intensiv, men er mindre hyppig enn annen jordbruksproduksjon. Gjødselbruken er moderat og bruken av plantevernmidler sparsom. Ferdigplenarealene overvintrer som regel i grasdekke eller som nyhøsta, ikke-jordbearbeida areal. Rapporten påpeker verdien av det fremlagte tallgrunnlaget i kombinasjon med resultater fra forsøk og registeringer i felt i prosjektet ‘Bærekraftig produksjon av ferdigplen’, internasjonal litteratur og framtidige forskingsprosjekter.
Forfattere
Ida Marie Luna Fløystad Ane-Sofie Bednarczyk Hansen David Kniha Paul Eric Aspholm Per John Aslaksen Per John Aslaksen Anti Jan Helmer Olsen Mahtte Ailu Utsi Gaup Ann Maret Eira Torbjørn Anderssen Elida Langstein Nora Blomseth Hans Geir EikenSammendrag
Systematiske undersøkelser av forekomsten av brunbjørn i et definert geografisk område kan utføres med luktstoff og hårfeller. I løpet av juni til august 2024 ble det samlet inn hår fra brunbjørn i 28 hårfeller med luktstoff i et 700 km2 stort område fra Karasjok (fra Karasjohka til Skoganvarre og Tana) og videre sammenhengende med 20 hårfeller i et 500 km2 stort område i Tana kommune. Det ble brukt et 5 x 5 km rutesystem med én hårfelle i hver rute, og der fellene ble flyttet etter én måned til en annen lokalitet innenfor samme rute. Hårrøttene ble analysert med 8 genetiske markører for individbestemmelse, i tillegg til en kjønnsspesifikk markør. Det ble totalt innsamlet 60 hårprøver fra Karasjok, der 47 var positive (78 %) for brunbjørn, og fra disse prøvene ble det påvist 8 ulike individer (6 hannbjørner, 2 hunnbjørner). Tre av de 8 påviste individene var nye bjørner (2 hannbjørner og 1 hunnbjørn) som ikke tidligere var registrerte. I Tana ble det totalt samlet inn 9 hårprøver, hvor kun én var positiv (11 %) i den bjørnespesifikke analysen, og denne prøven påviste en hannbjørn som var kjent fra tidligere år. Syv av de 9 hårprøvene hadde et utseende som ikke forbindes med bjørn. Samlet i Karasjok og Tana påviste hårfellemetoden med DNA-analyse av hårrøtter totalt 9 bjørner med tidsmessig informasjon innenfor et 1200 km2 stort område.
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
Skjøtselsplanen for Selvær baserer seg på feltbefaring og intervjuer med beitebruker og grunneiere. Det er kartlagt og avgrenset fire naturbeitemarklokaliteter i forbindelse med denne planen. Skjøtselsplanen gir faglige funderte anbefalinger hvordan man på best mulig måte kan ta vare på naturverdien og bedre tilstanden i lokalitetene samtidig som en får optimalisert beiteverdiene for både sau og vårrastende hvitkinngås. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av kystlynghei og naturbeitemark. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.
Sammendrag
Scenarieanalysen vurderer hvordan sentrale utviklingstrekk i internasjonal samfunnsutvikling, geopolitikk, klima-/miljøendringer, teknologiutvikling, industriutvikling og lokal bruksstruktur-/bondeutvikling vil kunne påvirke norsk mathveteproduksjon. Målet er å konkretisere og vurdere alternative framtidsscenarier i lys av disse utviklingstrekkene mot en økt, miljøtilpasset og mer robust norsk mathveteproduksjon i Norge. 6 scenarier er utviklet og analysert: • Etterspørselsdrevet vekst • Vertikal samhandling • Ekstra grønt (skifte) • Kanalisering i kanaliseringen • Lett vedlikehold • Kamp om budsjettmidler Et hovedfunn er at de dominerende drivkreftene med betydelig sannsynlighet vil drive norsk mathveteproduksjon mot stagnasjonsrisiko dersom ikke verdikjeden (industri- og markedsaktørene) og politikken sammen tar aktivt grep for en annen utvikling. Samtidig viser scenarioarbeidet et tverrpolitisk mulighetsrom for en styrket norsk mathveteproduksjon i årene mot 2040. Dette mulighetsrommet skapes på tvers av det politiske spektret og er knyttet til geopolitisk usikkerhet (matsikkerhet/selvforsyning), grønn omstilling, folkehelse/nye kostholdsråd. En kombinasjon av det politisk drevne scenariet «Kanalisering i kanaliseringen» og de to markedsdrevne scenariene «Etterspørselsdrevet vekst» og «Vertikal samhandling» fremstår som det mest realistiske og beste alternativet for å få en økt, miljøtilpasset og robust norsk mathveteproduksjon.
Forfattere
Marianne Bechmann Frederik Bøe Hans Olav Eggestad Anastasija Isidorova Sigrun Kvernø Kathinka Lang Roger Holten Åge MolversmyrRedaktører
Hanne UgstadSammendrag
Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av NIBIO divisjon for miljø og naturressurser og gjennomføres i samarbeid med Divisjon for bioteknologi og plantehelse, flere av forskningsstasjonene i NIBIO og andre institusjoner. JOVA overvåker jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet, og feltene representerer ulike driftsformer og ulike jordbunns-, hydrologiske og klimatiske forhold. JOVA rapporterer årlig om jordbruksdrift, avrenning og tap av partikler, næringsstoffer. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai. Tap av plantevernmidler overvåkes i for fem av feltene og rapporteres for kalenderår.
Sammendrag
STOPPest-prosjektet («Risk management of imported plants and seeds: possibilities for improved pest detection to prevent the introduction and spread of new pests» 2021-2025) har som mål å gå igjennom dagens norske plantehelsesystem og forvaltningsprosedyrer for vurdering av muligheter for å minimere biologisk risiko knyttet til import. En av arbeidspakkene i prosjektet fokuserte på de fysiske kontrollene som skal utføres av importører av importerte planter for å sikre at de er fri for medfølgende planteskadegjørere, sjekk av dokumentasjon (plantesunnhetssertifikat) som kreves for importert frø av enkelte grønnsakarter, samt laboratorieanalyser av frø til hobbydyrking for å undersøke for medfølgende planteskadegjørere. I 2021 var fokus i denne arbeidspakken først og fremst på planteskadegjørere innen slekta Phytophthora, som typisk følger med som blindpassasjerer i rotklumpen på importerte grøntanleggs- og hageplanter. I 2022 var det fokus dels på karanteneskadegjøreren Phytophthora ramorum, som ofte følger med importerte grøntanleggsplanter (først og fremst Rhododendron), og dels på skadegjørere på jordbærplanter som det ble åpnet opp for import av i 2016. I 2023 var det fokus på frøoverførte sjukdomsfremkallende organismer (patogener) på importert frø av en del grønnsaker og blomster til hobbymarkedet. Dette inkluderte laboratorieanalyser for frøsmitte i stikkprøver av åtte utvalgte vekster (tomat, løkvekster, salat, gulrot, kål, selleri, solsikke og blomsterert) som er populære i hobbydyrking, kontroll av sunnhetssertifikater for frø av tomat og løkvekster, samt en vurdering av risiko for spredning av plantesjukdommer knyttet til import av denne typen frø. Denne rapporten inneholder resultatene fra laboratorieanalysene og dokumentkontrollen, samt informasjon om en karanteneskadegjører (Potato spindle tuber viroid (PSTVd) og diverse kvalitetsskadegjørere som ble påvist på importert frø. Se mer utførlig sammendrag side 5.
Sammendrag
Rapporten beskriver anbefalinger om restaurering og skjøtsel av kystlynghei og naturbeitemarklokalitetene på Allmenningen i Herøy kommune. Beskrivelsen baserer seg på kartlegging av naturtyper og vegetasjon knyttet til naturtyper etter Miljødirektoratets instruks (NiN-kartlegging). Per i dag er det kun Velaholmen som skjøttes gjennom beite med utegangersau. Det er et mål for den nye grunneieren å få i gang skjøtsel i form av beiting, lyngsviing og evt andre restaurerings og skjøtselstiltak av kulturlandskapet tilknyttet eiendommen. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av kystlynghei og naturbeitemark. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift/situasjon i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.
Sammendrag
Bergmynte er det norske navnet for viltvoksende oregano (Origanum vulgare). Genetisk likner norsk bergmynte mest på planter samlet inn i Vest-Balkan-statene, som Albania og Kroatia. Det er en høyt skattet matplante og kjent fra gammelt av i norsk matkultur. Bergmynte har en gunstig virkning på fordøyelses- og luftveissystemet, og har en meget sterk antioksidativ - og antiseptisk virkning. Den inneholder essensielle oljer med varierende fenol-innhold, samt flavonoider, aromatiske karboksylsyrer, bitterstoffer, garvestoffer og harpiks. I Europeiske land er innholdet av essensielle oljer funnet å variere mellom 0,03% og 4,7%. I 2004 er det samlet inn bergmynte fra ulike lokaliteter og etablert i en klonsamling ved NIBIO. Innhold av essensielle oljer i klonene varierer fra 0,025 ml/100 g til 0,68 ml/100g. De mest fremtredende komponentene er beta-caryophyllene og sabinene, som ligger henholdsvis mellom 3,3 – 29,4 % og 0,9 – 27,1%. Innholdet av antioksidanter og fenoler varierer en del mellom de ulike klonene, også påvirket av ekstraksjonsmiddel. Hvilket kan være nyttig informasjon når det gjelder å få ekstrakter med høyst innhold av disse stoffene. Økt nitrogen gjødsling ga ikke noen endring i avling i de to klonene testet her. Innhold av antioksidanter og fenoler var heller ikke påvirket av de ulike nivåer av nitrogen. Avlingen i gjødslingsforsøket lå på mellom 318 kg og 445 kg tørrvekt per daa og er på nivå med de rapportert fra Finland. Av de undersøkte sortene, Album, Hirtum, Hort og Vill, ga Hort den høyeste avlingen. Innhold i antioksidanter varierte noe og blant annet innhold av Rosmarin syre var høyt i Hirtum.