NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
This report describes the development of models to calculate losses of soil particles, phosphorus, nitrogen and organic carbon from agricultural land to first order streams. The results from the models serve as input data to the TEOTIL model which estimates the net losses from agriculture and all other sources. The agricultural models (AGRITIL) were calibrated for catchments in the Agricultural Environmental monitoring programme and are limited by the availability of data for different regions in Norway.
Forfattere
Ruben Alexander PettersenSammendrag
Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Rana kommune for å sammenstille resultater fra vannprøver tatt i Vollaelva i Lurøy kommune i perioden 15.05.2023-05.09.2023. Undersøkelsen inkluderte kjemiske analyser av totalnitrogen (TN) og totalfosfor (TP), samt mikrobiologiske analyser av Escherichia coli (E. coli). Vannkvaliteten i Vollaelva ved prøvepunktet i overvåkingsperioden indikerer svært dårlig tilstand (jf. Vannforskriften) grunnet høye fosforkonsentrasjoner i elva. Mikrobiologiske analyser viser at det forekom betydelige tilførsler av fekal forurensning, som kan stamme fra husdyrgjødsel og utslipp av avløpsvann. Denne forurensingen har betydning for fosforkonsentrasjoner og den hygieniske tilstanden i elva. Gjennomsnittskonsentrasjonen i overvåkingsperioden av totalfosfor i 2023 er halvert sammenlignet med 2022.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Miljødirektoratet har NIBIO ansvaret for prøvetaking og drift av sju overvåkingsfelt for jordbruksbelastet grunnvann. Haslemoen i Våler kommune, Rimstadmoen i Larvik kommune, Horpestad i Klepp kommune, Nedre Eri i Lærdal kommune, Skogmo i Overhalla kommune, Grødalen i Sunndal kommune samt Lofthus i Ullensvang kommune. Gjennom finansiering fra «Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler 2022-2025» har det blitt utført tilleggsundersøkelser på disse lokalitetene. Herunder supplerende prøvetaking, analyser av «nye» plantevernmidler, analyse av plantevernmidler i ulike jorddyp for utvalgte kulturer samt drift av automatisk overvåking av grunnvann og markvann. Finansieringen har gitt synergi og økt kunnskapen om plantevernmidler i grunnvann i jordbruksområder. Alle lokalitetene ligger innenfor nasjonale grunnvannsforekomster, som gitt i Vann-Nett. Rapporten gir oversikt over resultater i perioden 2022-2023.
Sammendrag
Rapporten tar for seg totalkapitalavkastning for kornbruk fra driftsgranskingene i perioden 1992 til 2022. Det har blitt gjort beregninger for kornbruk på Østlandets flatbygder og for kornbruk i hele landet. Resultatene viser at det var negativ totalkapitalavkastning i perioden, både for kornbruk på Østlandets flatbygder og for kornbruk i hele landet. Resultatene varierte fra år til år.
Sammendrag
Denne rapporten gir en oversikt over klimatiltak i planteproduksjoner som enten kan redusere utslipp av klimagasser eller øke karboninnholdet i jord. Den gir oversikt over tiltak som bla. drenering, gjødsling, kalking, husdyrgjødseltiltak, åkerbelgvekster, kløver i eng, presisjonsjordbruk, fangvekster, biokull. I prosjektet- finansiert fra Forskningmidler for jordbruk og matindustri- er det også utarbeidet en delrapport om klimatiltak i husdyrproduksjonen (Aass mfl., 2024) og en delrapport om sammenheng ellom klimatiltak, klimatilpasning, klimarisiko og matsikkerhet (Bardalen, 2024). De utgjør til sammen et oppdatert kunnskapsgrunnlag om klimatiltak i plante og husdyrproduksjoner. Se utvidet sammendrag i rapporten.
Forfattere
Arne BardalenSammendrag
Denne rapporten er en delrapport fra et prosjekt med formål å oppdatere kunnskapsgrunnlaget for reduksjon av klimagassutslipp i jordbruket. Rapporten viser at det er både synergier og målkonflikter mellom klimatiltak for utslippsreduksjoner og klimatilpasning. Klimatiltak med ulike formål kan påvirke matsikkerheten både positivt og negativt. Det er ikke etablert metodikk for å gjøre systematiske og helhetlige analyser av potensial for synergier og målkonflikter mellom klimatiltak for utslippsreduksjoner og klimatilpasning eller effekter av slike tiltak på matsikkerheten. Rapporten begrunner behov for at slike analyser bør være obligatoriske krav når klimatiltak utredes og iverksettes. Det foreslås et rammeverk for slike vurderinger. Kjernen i dette er sjekklister som kan bidra til å avdekke synergier eller målkonflikter mellom klimatiltak med ulike formål, og om tiltakene styrker eller svekker matproduksjon og forsyningssikkerhet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Skogpolitikk er formelt medlemslandenes kompetanse, og er ikke nevnt i EUs traktater som et område for felles politikk. Skogsektoren er likevel over tid omfattet av tiltak og virkemidler i andre sektorer der EU har felles politikk, bl.a. i EUs landbrukspolitikk, miljøpolitikk og klimapolitikk. Skogens rolle er særlig tydelig i EUs grønne giv (European Green Deal, EGD). EUs grønne giv er et veikart for en samfunnsomstilling som skal ende i et klimanøytralt EU i 2050. EØS-avtalen regulerer samarbeidet mellom Norge og EU og har vært bestemmende for utviklingen i Norge på de fleste samfunnsområder. Norge har også inngått et bilateralt klimasamarbeid med EU om gjennomføringen av målene i Paris-avtalen. Denne bilaterale avtalen mellom Norge og EU innebærer at Norge gjennomfører EUs regelverk for klima også for ikke- kvotepliktig sektor og skog- og arealbruk (LULUCF). Denne rapporten beskriver videre bakgrunn og status for andre sentrale strategier og regelverk av betydning for norsk skogpolitikk og skogforvaltning som følger av EUs grønne giv. Det er i første rekke strategier og regelverk for fornybar energi, miljø og klima som er omtalt her. EUs grønne giv representerer en betydelig samlet påvirkning av skogpolitikken. En utfordring er at endringen skjer horisontalt gjennom utvikling av regelverk i flere sektorer samtidig. Effektene av endringer i regelverk og politiske prioriteringer i EU er foreløpig bare delvis mulig å kvantifisere, men det er gjort noen vurderinger av konsekvenser i rapporten. Når detaljene i rettsaktene, planene for gjennomføring, og Norges forpliktelser for de ulike regelverkene er nærmere en avklaring vil virkningene avtegne seg klarere. Retningen på endringene i EU er imidlertid tydelig: mer vekt på å bevare miljøverdier og økte bidrag fra skogen i arbeidet med å redusere klimagassutslipp.
Sammendrag
Rapporten oppsummer resultater fra miljøovervåking av Spillhaug avfallsdeponi for driftsåret 2023. Data vurderes mot rensekrav og tidligere undersøkelser. Deponiet er etablert i et tidligere sandtak uten bunntetting. Vannet strømmer 2-300 m gjennom sand, avgrenset av fjell, før sigevanns-forurenset grunnvann pumpes til et behandlingsanlegg. Renseparken omfatter brønner med pumpe, luftebasseng og tre tilplantede våtmarksbasseng. Grunnvannsmagasinet inngår som en del av rensesystemet for sigevann. Sigevannsmengde gjennom renseparken er i 2023 målt til 33 728 m3, som er på nivå med tidligere år i forhold til årsnedbøren (788 mm). Beregnet ut fra endring i vannkvalitet fra deponiet og til resipienten Sandbekken, har rensegraden vært: 99% for jern, 78% for KOF, 74% for nitrogen (tot-N) og 90% for ammonium-nitrogen. Nivået av miljøgifter i utløpet av renseanlegget er lavt, og konsentrasjoner av tungmetaller er hovedsakelig under terskelverdier som anses å være skadelige. Sandbekken mottar renset vann og diffus innlekking via grunnvann og overvann. Sandbekken påvirkes av sigevann, med økte konsentrasjoner av konduktivitet og nitrogen, men har liten endring for de andre analyserte parameterne. Årlig utslipp av PFAS-forbindelser er ca. 3 gram. Overvåkningen gir grunnlag for å fastslå at renseanlegget virker tilfredsstillende. Det er derfor ikke foreslått spesielle tiltak for å bedre rensingen i 2024. NIBIO foreslår at driftsoppfølging og overvåkning ligger på samme nivå som 2023, men med mer vekt på kontroll av anleggets prosesser i luftebasseng og våtmark. Dette for å dokumentere anleggets funksjon, utslipp og påvirkning av resipient.
Sammendrag
Renseanlegg behandler sigevannet fra Bølstad avfallsdeponi i en luftet lagune etterfulgt av sedimentering før utslipp til Bølstadbekken. Rapporten beskriver analysedata fra utslippskontroll og driftserfaringer fra 2023. Midlere vannføring i 2023 er målt til 99 mP3P/døgn i gjennomsnitt, totalt 36305 mP3P som er nær et gjennomsnitt for de siste 10 årene. Sigevannet fra Bølstad har generelt lave konsentrasjoner i forhold til den aktiv perioden, typisk for mange norske deponier i etterdriftsfasen. Krav til årlig middelkonsentrasjon (mg/liter) tilfredsstilles for alle parametere. Årlig utslippsmengde (kg/år) for ammonium-N, tot-N, jern, fosfor og KOF tilfredsstilles. Renseeffekt (%) tilfredsstilles med god margin både for jern og ammonium-N. Nivåene for tungmetallkonsentrasjoner ligger lavt og generelt under terskelverdier. Innholdet av undersøkte organiske miljøgifter er lavt, men det er påvist PFAS forbindelser, også etter rensing. Det er ikke påvist giftighet i utslippsvannet. Overvannet fra miljøstasjonen, som i dag ledes direkte til Bølstadbekken, er forurenset. Foruten åpne konteinere med sortert avfall kan det også forventes avrenning fra arealer med lagring av park/hageavfall og rankekompostering med jordproduksjon. Avbøtende tiltak bør vurderes i forhold til videre drift av miljøstasjonen og jordproduksjonsanlegget på tidligere deponi. Grunnvannet fra en fjellbrønn i utkanten av deponiet, som benyttes på miljøstasjonen til vasking av utstyr, er påvirket av sigevann. NIBIO anbefaler at driftsoppfølging og miljøovervåkingsprogrammet videreføres i 2024 med noen mindre justeringer.