NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
NIBIO har foretatt en sårbarhetsanalyse i forbindelse med en mulighetsstudie for å utvikle fugleturisme på Støtt, Meløy kommune. Analysen tar utgangspunkt i kartlegging av fuglelivet under hekkesesongen i relasjon med planene om å sette opp tre fugleskjul på Innerstøtt og Svenningen. Fugleskjulene er designet av arkitektfirmaet Biotope. Det er et mål og ønske fra grunneier og driver av Støtt brygge å utvikle et reiselivskonsept basert på fuglelivet på og rundt Støtt. Utviklinga må skje i en bærekraftig kontekst der man sikrer at fuglenes tåleevne og sårbarhet blir prioritert og tatt hensyn til.
Sammendrag
Om lag 5 % av landarealet i Norge er bebygd eller opparbeidet areal. De resterende 95 % er utmark. Fotosyntesebasert verdiskaping i utmark skjer i form av skogbruk, utmarksbeite, reindrift og en rekke former for høstingsbruk. Rapporten gir en overordnet beskrivelse av status og muligheter med hensyn til denne verdiskapingen. Rapporten tar også for seg arealbruks- og målkonflikter som kan oppstå når utmarka tas i bruk.
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Denne rapporten presenterer resultater fra forsøk med populasjoner fra Sør-Norge og Trøndelag og med provenienser fra Mellom-Europa og Finland. Både korttidsforsøk plantet på jordbruksmark og feltforsøk i skogen ble plantet. Målinger og registreringer ble gjort av høyde, tidlighet og høstskudd. Det var signifikante forskjeller i disse egenskapene både mellom provenienser, norske populasjoner og familier innen populasjoner. For de norske populasjonene var det samspill for middeltall av høyde og tidlighet i korttids- og feltforsøkene. Betydelige samspill for overlevelse og høyde ble funnet mellom provenienser og lokaliteter for feltforsøk som bare ligger noen få kilometer fra hverandre. Disse samspillene kom sannsynligvis på grunn av forskjeller i det lokale temperaturklimaet. Kunnskap om samspill og om de avhenger av geografiske og klimatiske faktorer, er viktig både for valg av provenienser og for planteforedlingen for gran.
Sammendrag
Nivået av granbarkbiller er økende for alle fylker i 2021, med unntak av Vest-Agder. Vestfold øker mest og har i år over 20 000 biller per felle i snitt, men billenivået er bare 69 % av nivået ved slutten av utbruddet på 1970-tallet og 75 % av nivået i 1994. Vestfold er også det området som har mest tørke- og barkbilleskader i år. Dette kan skyldes at mye tørkesvak mark har gitt ekstra mye svekkede grantrær etter tørkesommeren 2018. Videre kan en varm sommer ha gitt grunnlag for to angrepsperioder for barkbillene i stedet for en. Billenivået i øvrige fylker varierer fra 30 til 51 % av utbruddsnivået ved slutten av 1970-tallet. Det er noen skaderapporter fra kommuner i den boreonemorale sonen rundt Oslofjorden utenom Vestfold, men det er ofte uklart om skadene skyldes tørke eller barkbilleangrep. De boreale skogene i indre deler av Østlandet og i Trøndelag og Nordland har lite eller ingen tørke- og barkbilleskader i år. Videre utvikling av barkbillepopulasjoner og skader i 2022 er usikker, fordi vi ikke vet hvor mye skog som fortsatt er svekket etter tørkesommeren 2018 og som derfor kan angripes av granbarkbillen.
Sammendrag
NIBIO har på oppdrag av Stjørdal kommune utført taksering av elgbeite i de skogkledde delene av kommunen i juli 2021, for å kunne si noe om beitetilbud og beitepress. Vi fant at den totale tettheten av beite-trær i elgens beitehøyde (30-300 cm) var over snittet for våre øvrige takster i Sør- og Midt-Norge. Mengde beitbar biomasse (årsskudd) var bare halvparten så stor i indre som i ytre sone (skille mellom soner satt fra Skjelstadmarka i nord til Elvran i sør). Ytre sone hadde mer biomasse enn snittet i øvrige takster, mens indre sone hadde betydelig mindre enn snittet. Bjørk utgjorde nesten alt buskbeitet i indre sone, mens det i ytre sone også var en del selje og furu. Tilbudet av viktig feltsjikt (blåbær, høge urter og til dels bregner) var høyest i lavereliggende skog, uavhengig sone. Av hensyn til elg anbefaler vi at disse delene av skogen holdes tilstrekkelig lysåpne gjennom hele skogens rotasjonsperiode. Alle våre indekser på beitepress tilsier at elgbestanden i Stjørdal per 2021 var for høy i forhold til plantenes tålegrenser. Det er viktigst å følge beitepresset på bjørk. Vi har estimert ernæringmessig bæreevne til å være maks 1.3 elg/km2 i ytre sone, og bare halvparten i indre: 0.7 elg/km2. Vi anbefaler å holde bestanden under maks en periode for å la beitene hente seg inn. Sett og felt elg data indikerer at bestanden etter jakt siste 5 år har vært en del høyere enn maks: om lag 1.5 elg/km2. Det kan likevel se ut som kommunen er i ferd med å få snudd trenden i tide, da pilene for elgtettheten peker i riktig retning og beiteplantene fortsatt produserer rimelig bra.
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
I denne rapporten er det redegjort for hvordan jord fra utbygging av Hagejordet i Lillehammer kan benyttes til reetablering av jordbruksareal på andre gårdsbruk. Det er funnet aktuelle og egnede mottaksareal for jord på gårdene Bakke og Roverud, som er innenfor en transportavstand på 3 km sør for Hagejordet. Det er funnet mottaksareal som er tilstrekkelig store til å motta alle typer jord og løsmasser fra utbyggingen av Hagejordet. Ettersom utbyggingen av Hagejordet vil skje etappevis, vil erfaringene fra første byggetrinn være med på å videreutvikle og forbedre metodikken for jordflytting i senere byggetrinn.
Sammendrag
I Bymiljøetatens planteskole, Oslo Bytrær, i Sørkedalen ble det i 2019 påvist fem Phytophthora-arter etter en mindre undersøkelse. I Sørkedalselva, som ble brukt som vannkilde til planteskolen mellom 2017-2020, ble fire Phytophthora-arter funnet i 2019. På bakgrunn av dette ble det i løpet av sommeren 2021 gjort en omfattende kartlegging av Phytophthora i planteskolen for å vurdere hvorvidt plantene der kunne brukes i grøntanlegg i Oslo. Det ble tatt ut 60 jordprøver ved forskjellige arter og sorter/frøkilder av landskapstrær. Prøvepunktene var fordelt utover hele området. Fra 30 av de 60 prøvene fikk vi et eller flere isolater med Phytophthora-lignende vekst og DNA ble analysert fra 41 isolater. Det ble påvist fire Phytophthora-arter; P. cactorum el. P. hedraiandra (videre undersøkelser er påkrevd for å skille disse to artene), P. cambivora, P. megasperma og P. plurivora. I tillegg ble det funnet fire Pythium-arter; Py. litorale, Py. macrosporum, Py. torulosum og en ukjent Pythium-art. Disse tilhører det samme artsriket som Phytophthora, men er lite aggressive på trearter. Fra denne undersøkelsen er det helt klart at det finnes mange mer eller mindre aggressive skadegjørere i rotsonen til trærne i planteskolen. Det anbefales derfor en omfattende omlegging av driften da det er stor fare for videre spredning av Phytophthora dersom trærne blir plantet i grøntanlegg. Spredning har sannsynligvis allerede skjedd via de trærne som allerede er utplantet. I rapporten diskuteres aktuelle tiltak.
Sammendrag
Phytophthora er en slekt med mange fremmede, invaderende planteskadegjørere som kan føre til store skader på både tre- og urteaktige planter. De fleste Phytophthora er jordboende og vannelskende arter som angriper plantenes røtter og spres med sporer i vann og jord. En kartlegging av Phytophthora-forekomst langs E6 mellom Værnes og Ranheim ble gjennomført i juli 2021 i forbindelse med pågående utvidelse av motorveien, da utvidelsen innebærer betydelige terrenginngrep. Kartlegginger og tiltaksplan for masseflytting med hensyn til kjemisk- og biologisk forurensing (i dette tilfellet fremmede, invasive karplanter) hadde allerede blitt gjennomført i 2020 i henhold til kommunenes reguleringsplan. I kartleggingen av Phytophthora ble vegetasjon, jord- og bladprøver langs vassdrag både oppstrøms og nedstrøms for veiarbeidet undersøkt. Totalt ble syv Phytophthora-arter påvist i 25 av 30 delprøver; P. cambivora, P. gonapodyides, P. inundata, P. lacustris, P. obscura, P. plurivora og en uidentifisert Phytophthora-art. Phytophthora ble påvist ved majoriteten av de undersøkte bekkene og elvene som krysser E6. Derfor er det stor sannsynlighet for at massene knyttet til vassdragene der utbyggingen skjer også er forurenset. Funn av P. cambivora, P. inundata og P. plurivora som allerede har forårsaket alvorlig skade på trær i Norge, er spesielt urovekkende. De er klassifisert som kvalitetsskadegjørere som det ikke er lov å spre videre i følge Naturmangfoldloven. Derfor må masser langs vassdragene håndteres med tanke på fare for spredning av Phytophthora. Phytophthora-kartlegginger bør i fremtidige undersøkelser gjennomføres samtidig som vegetasjonskartleggingen av fremmende invaderende planter for å ha mulighet til å implementere tiltak for redusert spredning av Phytophthora, og dermed unngå at kartleggingen sammenfaller med at anleggsarbeidet alt er i gang.
Sammendrag
Rapporten beskriver resultatet av jordsmonnkartleggingen som er utført for et utvalgt område med fulldyrka jord i Malm, Steinkjer kommune.
Sammendrag
Produksjon av biogass er et viktig tiltak både for redusering av klimagassutslipp og resirkulering av næringsstoffer. Det kan også være en inntektskilde for bønder og skaper positive økonomiske ringvirkninger i distrikta. Dette prosjektet tok utgangpunkt i to biogassanlegg under planlegging eller utbygging og substratene som er tilgjengelig i nærområdet: meierislam, ullvaskevann, og grillfett. Det ble gjennomført labskala forsøk på disse substratene i kombinasjon med husdyrgjødsel under ulike forhold. Det ble også gjort en økonomisk vurdering av biogassanlegg på ulike størrelser som tar imot disse substratene, og av samlokalisering av et ullvaskeri i kombinasjon med et biogassanlegg og andre bedrifter på Tingvoll, et tettsted i Møre og Romsdal. Samarbeidspartnerne i prosjektet var NIBIO, NORSØK, Tingvoll Ull, Hustadvika Biokraft, Tine Elnesvågen, og Statsforvalteren i Møre og Romsdal. Resultatene fra biogassforsøket viser at ullvaskevann og meierislam gav generelt lavere gassutbytter enn grillfett, både i biometanpotensiale test og i kontinuerlige reaktorer. Noe av forklaringen på lavt metanutbytte kan være at både ullvaskevann og meierislam brukt i denne testen hadde høyt vanninnhold (tørrstoffinnhold rundt 1%), var lite energikonsentrert, og hadde relativt lave fettsyrekonsentrasjoner. En annen forklaring kan være synergistisk inhibering grunnet kombinasjonen av enkelte fettsyrer og ammoniakk. Det ble målt høyest metanutbytte fra ullvaskevann og meierislam (henholdsvis 200-250 og 150 – 200 mL metan / g VS) når mengden av disse substratene tilsatt reaktorene var 150-200 mL og på driftstemperatur 41 og 55 C. Maksimum utbytte til grillfett var 300 mL metan /g VS når det var tilsatt 300 mL til reaktoren. Økt driftstemperatur vil gi økt enzymaktivitet og nedbrytningsgrad med påfølgende økt metanutbytte i biogassreaktorer med lav belastning. Dette er sannsynligvis noe av forklaringen på økt metanutbytte med forhøyet temperatur i reaktorene. Meierislammet er lett nedbrytbart og kan gi betydelig gassproduksjon hvis det er mer konsentrert, og har næringsstoffinnhold som kan gi bedre biorestkvalitet. Ullvaskevann og meierislam kan også vurderes behandlet i andre typer reaktorer som for eksempel UASB eller biofilmreaktorer. Grillfett fra kylling gir økt gassproduksjon, men har ikke særlig innhold av næringsstoffer og kan være utfordrende for anlegget både prosessmessig og mekanisk ved avleiring av fett. Ullvasking krever mye vann og varme. Det finnes flere tiltak for å effektivisere prosessen, som gjenvinning av gråvann og varme. Lønnsomhetsberegninger bekrefter at ullvaskevann nok må befinne seg i nærheten av et biogassanlegg slik at det kan fungere som prosessvann (lavere gate-fee), og at eventuelt N i vaskevannet kan gi merverdi til bioresten for at det skal bli en god løsning både for substrateier og anleggseier. Plassering av et ullvaskeri på Tingvoll har sine fordeler, men også sine utfordringer. Tilgang til rimelig varme i begrensede perioder, gjenvinning av vaskevann og varme, omsetning av avløpsvann direkte som gjødsel eller substrat i et biogassanlegg, omsetning av lanolinen, og samarbeid om vakt og drift er avgjørende faktorer for at det skal være lønnsomt å plassere et ullvaskeri på Tingvoll. Alternative løsninger til vasking med uttak av lanolin er interessant, og Tingvoll Ull planlegger et eget prosjekt som ser på en slik mulighet.