NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Skjøtselsplanen gir faglige anbefalinger for restaurering og skjøtsel av den sterkt trua naturtypen kystlynghei på Vågsøya i Ørlandet kommune basert på en samlet vurdering av lokalitetens økologiske tilstand og verdi. Grunnlaget for disse verdiene ble fastlagt gjennom feltbefaring og intervjuer med grunneier og de som har beitedyr i området. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av naturtypen. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.
Sammendrag
Skjøtselsplanen gir faglige anbefalinger for restaurering og skjøtsel av den sterkt trua naturtypen kystlynghei på Utsetøya i Hitra kommune basert på en samlet vurdering av lokalitetens økologiske tilstand og verdi. Grunnlaget for disse verdiene ble fastlagt gjennom feltbefaring og intervjuer med grunneier og de som har beitedyr i området. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av naturtypen. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.
Sammendrag
Skjøtselsplanen gir faglige anbefalinger for restaurering og skjøtsel av den sterkt trua naturtypen kystlynghei på Torsøya i Vega kommune, basert på en samlet vurdering av lokalitetens økologiske tilstand og verdi. Grunnlaget for disse verdiene ble fastlagt gjennom feltbefaring og intervjuer med grunneier. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av naturtypen. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.
Sammendrag
I dette prosjektet har vi ved hjelp av naturtypekartlegging, botaniske analyser, GPS-data, observasjoner av beitedyr, modellering og GIS arbeid undersøkt beitepreferanser og beitemønstre til kjøttfe og sau på utmarksbeite i en fjellbygd. Dette for å få mer kunnskap om hvordan dagens skogs- og utmarksbeite på en best mulig måte kan bidra til bevaring av biologisk mangfold knyttet til gamle kulturmarker. Beitedyra valgte fortrinnsvis å beite i åpne seminaturlige engtyper og andre naturtyper med høy tetthet av gras og urter. Kyrne beita også på starrdominerte slåttemyrer, i myrkanter og, i større grad enn sau, i enger delvis gjengrodd med busker. Ved beiting i skog oppsøkte dyra fortrinnsvis skogstyper med glissent til middels tett tredekke der de beitet på engflekker og hogstflater. På beiteplassene, og langs stier og tråkk (se rapport fra delprosjekt, Svalheim og Sickel 2017), var det overveiende arter som har som spredningsstrategi å bli spredt med beitedyr. Beitedyra fungerer som «korridorer» for slike kulturavhengige arter i landskapet og motvirker dermed effekter av fragmentering og isolasjon av seminaturlige naturtyper. Beitedyra oppnådde god tilvekst og spiste arter som det er påvist har et høyt næringsinnhold. Sauene og kyrne konkurrerer delvis om de samme ressursene, men i områder som dette, med gode og varierte fôrressurser, er sambeite en fordel da det både reduserer ytterligere gjengroing og forringelse av beiteressursene samt bidrar til å ivareta det biologiske mangfoldet i flere seminaturlige naturtyper.
Sammendrag
Foreliggende rapport er presentasjon av resultater fra feltforsøk med utprøving av skremmelyder mot hjortevilt ved fôringsplass, med langsiktig mål å redusere omfanget av viltpåkjørsler langs jernbane. Prosjektet er finansiert av Bane NOR og Jernbanedirektoratet.
Sammendrag
Rapporten er fra et storskalaforsøk på fire norske golfbaner med kartlegging av ventileringsbehov og sammenlikning av metoder for ventilering av plastdekte greener gjennom vinteren. Se side 5 for norsk sammendrag.
Rapport – Utredning av avlingssviktordningen
Lars Johan Rustad, Anne Kjersti Bakken, Roar Lågbu, ...
Sammendrag
Denne rapporten er en del av kunnskapsgrunnlaget ved fastsetting av tilskudd ved avlingssvikt i eng. Registrerte engavlinger har vært stabile etter 2014, med unntak for tørkeåret 2018. Kommuneinndelingen er endret i deler av landet, og det er laget tilråding for avlingsklasser for de nye kommunene. Å bruke gjeldende soner for AK-tilskudd som grunnlag for normavlinger frarådes fordi variasjonen innen hver sone er for stor. Med AK-soner som enhet ville det for eksempel ikke ha blitt differensiert mellom normalavlinger i kystkommunene i Vestland, fjellbygdene i Innlandet og store deler av Agder. En vurdering av forsøk med økologisk grovfôrproduksjon på Apelsvoll og Kvithamar tilsier at avlingsnivået da blir ca. 75 prosent av konvensjonell avling. Normavlinger for innmarksbeite har vi lite grunnlag til å foreslå fordi kvaliteten og avlingsnivået på innmarksbeitene varierer mye innenfor relativt små geografiske områder. Til slutt er det gitt en orientering om at de nye egnethetskartene for gras i framtiden kan bli et verktøy for å bestemme normalavling i gras for jordsmonnskartlagte områder.
Sammendrag
Kartlegging av landbrukspåvirkning i Bærum viste at det i noen områder er høye verdier av næringsstoffer. Vannkvalitetsundersøkelser i 2019 viste at områdene rundt Dælivannet er utsatt for landbrukspåvirkning/-forurensning. NIBIO har vurdert forskjellige tiltak, og lokalisering av dem. Formålet med tiltakene er å forbedre vannkvaliteten. Basert på befaring 13.september 2021 er tiltakene fangdammer, kantsoner og jordbruksdrenering vurdert for området. Vi har vurdert to mulige lokaliseringer av fangdammer: en i Steinsbekken ved innløpet av Dælivannet og en lenger nedstrøms i Dælibekken. Fangdammer må utformes slik at jordvoller med overløp ikke er hindre for fisk som bruker bekkene til gyting. Det kan gis tilskudd for fangdam som er etablert på eller i tilknytning til jordbruksareal. Kantsoner i nedbørfeltet er etablert med minimal bredde. Det er mulig å øke renseeffektiviteten på avrenningen, ved å stimulere bredere kantsoner langs bekken. Det kan søkes om insentivmidler til dette. En del av oppdraget var også å vurdere dreneringsløsninger i den landbrukspåvirkede delen av Dælibekken nedbørfelt. Dette viste seg å ikke være nødvendig da det sommeren 2021 var gjennomført betydelige dreneringsaktiviteter i nedbørfeltet. Dreneringsaktivitetene til grunneier var ikke kjent da oppdraget ble avtalt.
Sammendrag
På oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen Agricat 2 brukt til å beregne potensialet for erosjon og fosforavrenning fra jordbruksarealer i 16 tiltaksområder, ved faktisk drift i 2020. Arealfordelingen av faktisk drift (vekst, jordarbeiding og miljøtiltak) i 2020 har framkommet av registerdata fra Landbruksdirektoratet og føringer/informasjon fra Follo Landbrukskontor, og er fordelt på de dyrka arealene etter bestemte rutiner i modellen. Arealfordelingsrutinen i modellen ga følgende utbredelse av kombinasjon vekst/jordarbeiding i vannområdet for 2020: 35 % stubb (jordarbeiding vår eller direktesåing), 16 % gras, 27 % vårkorn med høstpløying, 11 % høstkorn med høstpløying, 7 % høstharving til vår- og høstkorn samt frukt og bær, og 3 % poteter og grønnsaker. Arealfordelingen varierte mellom tiltaksområder. Eksisterende grasdekte buffersoner og fangdammer inngikk også i beregningene. Jord- og fosfortap i vannområdet PURA i 2020 ble beregnet til henholdsvis 3,6 kilotonn SS og 6,1 tonn TP. For individuelle tiltaksområder varierte jordtapet fra nær 0 til 1,5 kilotonn, og fosfortap fra nær 0 til 2,6 tonn. Forskjeller i drift bidro til å forklare forskjellene mellom tiltaksområder.
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
NIBIO har foretatt en sårbarhetsanalyse i forbindelse med en mulighetsstudie for å utvikle fugleturisme på Lovund, Lurøy kommune. Analysen tar utgangspunkt i kartlegging av fuglelivet under hekkesesongen i relasjon med planene om å sette opp fem fugleskjul på ulike steder på Lovund. Fugleskjulene er designet av arkitektfirmaet Biotope. Det er et mål og ønske fra driver av Lovund Hotell å utvikle et reiselivskonsept basert på fuglelivet på og rundt Lovund. Utviklinga må skje i en bærekraftig kontekst der man sikrer at fuglenes tåleevne og sårbarhet blir prioritert og tatt hensyn til.