NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Rapporten gir en oversikt over utslipp av klimagasser fra jordbruket og fra arealbrukssektoren i Gudbrandsdalen. Videre har vi vurdert tiltak for å redusere utslipp og øke opptak av klimagasser, med vekt på jordbruk. Ved vurderingen har vi sett etter mulige synergier og målkonflikter med målene i landbrukspolitikken og om tiltaket bidrar til klimatilpasning. Vi anbefaler å prioritere følgende tiltak: Bedret produksjonsstyring, fôrtiltak og agronomi, drenering av mineraljord, bedre håndtering av husdyrgjødsel, økt andel husdyrgjødsel til biogass. I tillegg er det sett overordnet på redusert utbygging av skog og andre karbonrike areal, samt klimatiltak i skogbruket. Skog er sentralt i Gudbrandsdalen, men har ikke vært hovedfokus i denne studien. Denne utgaven av rapporten gir en mer utfyllende beskrivelse av enkelte forhold, hovedsakelig i kapittel 1, 5.5 og 8. I tillegg inneholder den et nytt kapittel om skogforvaltning.
Sammendrag
Rapporten er skrevet på oppdrag for Miljødirektoratet og viser tall for grenselinje og kantsoneareal mellom vassdrag og jordbruksareal i Norge. I rapporten presenteres valgte datasett og brukt metode for å beregne tallene. Videre oppsummeres det hvordan resultatene kan brukes til fremtidig analyse for å finne kantsoneareal som kan reetableres med naturlig kantvegetasjon.
Forfattere
Simon Weldon Kjetil Fadnes Åsmund Mikalsen Kvifte Katharina Hobrak Mounir Takriti Junbin ZhaoSammendrag
Rapporten er utarbeidet på oppdrag for Miljødirektoratet. Den gir en oversikt over kunnskapsgrunnlag for mulige tiltak for å redusere utslipp av klimagasser fra drenert organisk jordbruksjord i Norge, både ved restaurering og ved fortsatt jordbruksdrift. Vurdering av egnete arealer for tiltak, muligheter for bokføring i det nasjonale klimagassregnskapet, positive og negative effekter av tiltakene inngår også.
Sammendrag
I denne rapporten er det gjort nye kjøringer av tabell 3 – 24(kapittel 3) i NIBIO rapport 50/2021. I tillegg er det laget noen oversiktstabeller. I tabellene er det beregnet hvor mange foretak og hvor mye gjødsel som må finne nytt areal. Beregningene er basert på nye forslag til grenseverdier. For Rogaland er det beregnet for grenseverdier gjødsel på 2,7 kg P/ daa og 3 kg P/ daa. For Troms og Finnmark er det beregnet for grenser på 2,5 kg P/ da, og for landet ellers er det beregnet for grenser på 2,5 kg P/ daa og 2,3 kg P/ daa.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO utført resipientovervåking i Bestumkilen og Hoffselva under oppgradering av Hoffselva kulvert i 2023. NIBIO har utført oppdraget som underleverandør til ViaNova, som har prosjektert arbeidene. I 2022 ble det utført forundersøkelser som omfattet automatisk overvåking av vannkvaliteten ved Hoffselvas utløp til Bestumkilen samt uttak av vann- og sedimentprøver. I 2023 ble det utført automatisk overvåking i Bestumkilen og på oppstrøms referansestasjon i Hoffselva, med SMS-alarm til entreprenør og Statens vegvesen ved overskridelse av grenseverdier. Det ble tatt ut månedlige vannprøver fra stasjonene. Overvåkingen omfattet hele anleggsperioden og ble utført i mai til desember 2023. Det ble tatt en ny sedimentprøve fra prøvepunktet i Bestumkilen etter at anleggsarbeidene var avsluttet. Rapporten oppsummerer resultatene fra resipientovervåkingen. I tillegg har entreprenøren hatt egen overvåking som er dokumentert i system for internkontroll.
Sammendrag
Rapporten tar for seg viktige økonomiske utviklingstrekk for gårdsbruk i Nord-Norge. Tallgrunnlaget er basert på 100 driftsregnskap for 2022 fra gårdsbruk i landsdelen som var med i NIBIOs årlige «Driftsgranskinger i jord- og skogbruk». Gjennomsnittsbruket økte lønnsomheten med 10 prosent. Vederlag for alt arbeid og egenkapital per årsverk var i gjennomsnitt kr 446 500.
Forfattere
Aksel Granhus Clara Antón-Fernández Heleen de Wit Kjersti Holt Hanssen Fride Høistad Schei Rannveig Margrete Vigdisdatter Jacobsen Ulrika Jansson Heikki Korpunen Christian Wilhelm Mohr Jenni Nordén Jørund Rolstad Ignacio Sevillano Svein Solberg Ken Olaf Storaunet Marta VergarecheaSammendrag
Miljødirektoratet har gitt NIBIO, NINA og NIVA i oppdrag å vurdere hvilken effekt økt bruk av lukkede hogstformer kan ha for karbonlagring i skog, biodiversitet, økologisk tilstand, vannkvalitet og skognæring. Oppdraget er utført ved hjelp av gjennomgang av relevant litteratur, data fra Landsskogtakseringen, modellbaserte simuleringer og ekspertvurderinger.
Sammendrag
Rapporten viser ei oversikt over utviklinga i jordbruket dei siste 10 åra i Rogaland og Agder. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2022 var det med totalt 908 bruk, der 149 var frå Agder og Rogaland; 95 frå Rogaland og 54 frå Agder. I driftsgranskingane er jordbruket i Rogaland og Agder delt inn i to regionar; «Jæren» og «Agder og Rogaland andre bygder». Jordbruksinntekta gjekk opp for alle driftsformer med unnatak av ammekyr i Andre bygder. Driftsforma mjølk/svin på Jæren hadde den høgaste jordbruksinntekta. Lågast jordbruksinntekt hadde sauebruk i Andre bygder. Nettoinvesteringane gjekk opp på Jæren medan dei gjekk ned i Andre bygder samanlikna med året før. Samla gjeld auka både på Jæren og i Andre bygder.
Sammendrag
Effekten av skogbruk på eutrofibelastningen i Oslofjorden er anslått basert på tilførsler av løst uorganisk nitrogen (DIN). Dette anslaget er beheftet med en rekke usikkerheter som kan forbedres ved å bl.a. samle inn flere data om effekten av skogsdrift på vann, samt forbedre anslag over årlig hogstareal. Våre anslag antyder at tap av nitrogen fra skogsdrift til Oslofjorden ligger på nivå med tapet fra spredt avløp og bebyggelse. På side 6 finnes et utvidet sammendrag. The effect of forestry on the eutrophic pressure of the Oslo Fjord has been estimated based on fluxes of DIN (dissolved inorganic nitrogen). This estimate is subject to many uncertainties that can be improved by, among other things, collecting more data on the effect of forestry on water, as well as improving estimates of annual logging area. Our estimate suggests that losses of nitrogen to the Oslo Fjord from forestry are in the same range as losses from households not connected to sewage treatment plants and from settlements.
Forfattere
Yvonne RognanSammendrag
På vegne av Tinfos AS har NIBIO gjennomført overvåking av vannkvalitet i Hovlandsåna i forbindelse med etableringen av nye Flateland kraftverk i Vegusdal. I 4. kvartal 2023 (Q4) har mesteparten av arbeidene vært tilknyttet ferdigstilling av utløpet til overføringstunnelen fra Myklebostad til Kjetevatn, ferdigstilling av dammen i Kjetevatn og trykktunnelen fra Kjetevatn til Flateland. Dette er aktiviteter som har hatt liten grad av påvirkning på vannkjemien i Hovlandsåna. I oktober var det lite nedbør, men høy fyllingsgrad i magasinene oppstrøms Lislevatn bidro til en jevn og relativt høy vannføring med svært lav partikkeltransport i elva. I forbindelse med svært mye nedbør i begynnelsen av november ble det registrert kraftig økende turbiditet ved begge loggerstasjonene og turbiditetssondene målte tidvis svært høye verdier som følge av opphopning av sand, grus og organisk materiale i stålrørene der målesondene er plassert. Loggerne ble tatt inn 09.11.2023 og både kvartalsprøvene tatt samme dag, samt ukesprøvene som ble tatt frem til juleferien, viste jevnt lave konsentrasjoner av nitrogen og fosfor ved de tre stasjonene. Bunndyrprøver ble tatt 13.10.2023 og tilstandsvurdering basert på eutrofieringsindeksen ASPT viste «god» tilstand ved samtlige stasjoner.