Hopp til hovedinnholdet

Økosystemtjenester i kulturlandskapet

JKHVCaZg_jpeg

Blomsterflue, en viktig pollinator. Foto: NIBIO

Goder som mennesker kan høste fra naturen er grunnlaget for både økonomi og miljø, og det gjenspeiler seg i forsynende, regulerende, kulturelle og støttende tjenester. Matsikkerhet, erosjonskontroll, rekreasjon og fotosyntese er noen få av mange økosystemtjenester vi nytter oss av hver eneste dag. Å ta vare på naturen og økosystemene, er på mange måter som å ta vare på våre på oss selv.

Typer økosystemtjenester som NIBIO jobber med

 

To humler besøker en blomst. Foto: Magda Karlo, NIBIO

Økosystemtjenester er de direkte og indirekte fordelene naturen gir mennesker, fra pollinering og jordhelse til klimaregulering, karbonlagring og rent vann. Disse tjenestene er avgjørende både for menneskelig velferd og for bevaring av biologisk mangfold.

NIBIO arbeider med kunnskap og metoder som kan bidra til å ivareta og styrke økosystemtjenestene i Norge. Dette omfatter blant annet arbeid med pollinatorer og biologisk skadedyrbekjempelse, integrert plante- og pollinatorvern, samt tiltak for jordvern, karbonlagring og næringsstoffkretsløp. Vi utvikler kunnskap som gir grunnlag for å bruke naturens egne prosesser på en måte som både støtter matproduksjon og bidrar til bærekraftig forvaltning av naturressursene.

Arbeidet inkluderer også tjenester knyttet til kulturlandskapet, som seterkultur og andre tradisjonelle driftsformer som har formet artsrike områder. Tiltak som fangdammer brukes for å forbedre vannkvalitet og redusere næringsstoffavrenning, og bidrar samtidig til viktige økologiske funksjoner. På denne måten belyser vi hvordan økosystemtjenester henger sammen med både naturens egenverdi og menneskers livsgrunnlag.

Sunn jord gir økosystemtjenester som matproduksjon, karbonlagring, vannrensing og næringsresirkulering.
Foto: Silje Kvist Simonsen, NIBIO

Publikasjoner

Sammendrag

The study focuses on ecosystem services, historical aspects, and natural diversity. Specifically, it assesses possible proxies for investigating a set of cultural ecosystem services from the Norwegian agricultural landscape. Agricultural areas on the Norwegian land cover map surrounded by a 100  m wide buffer zone were analyzed for recorded historical buildings, cultural heritage sites, red-listed vascular plant species (defined as being at varying degrees at risk of extinction), and red-listed nature types (defined as endangered or vulnerable). The results indicate significant contributions from agricultural landscapes with respect to historical buildings, cultural heritage sites, and red-listed plant species. Regarding red-listed nature types, the contributions were diverse. The ecosystem proxies investigated showed increasing distribution trends with increasing proportions of agricultural landscapes in the spatial units, with a sharp increase with smaller area sizes. However, for cultural heritage sites the trend was different when the proportion of the agricultural landscape was below 25%; it showed a very slow increase. In conclusion, the study highlights the agricultural landscape’s diverse contributions to the investigated ecosystem services in Norway, prompting the need for further research on additional ecosystem services to ensure the continued delivery of environmental and social well-being.

Sammendrag

Agricultural land abandonment is increasingly affecting rural and low-intensity farming regions across Europe, raising concerns about its impact on biodiversity. While some species may benefit from reduced human disturbance, many species in semi-natural ecosystem types depend on traditional agricultural management to maintain their ecological integrity. This study examines whether abandoned agricultural land in Norway contains semi-natural ecosystems that may hold important remnant populations of red-listed plant species and where continued cessation of farming may further threaten these biodiverse ecosystems. Using spatial data on abandoned farmland, semi-natural ecosystem types and species observations, we identify areas of conservation interest and assess the extent to which these areas support endangered species. In addition, we conducted a time-series analysis of vegetation change using NDVI data (2017–2024) to evaluate whether abandonment led to detectable ecological succession. We also analyzed the spatial distribution of abandonment and its correlation with proximity to active farms to understand regional patterns of abandonment. Our results show that only a small percentage (3.7 %) of the abandoned agricultural land considered in this study overlaps with known semi-natural ecosystem types, yet these areas support a significant number of red-listed plant species. The NDVI analysis revealed generally weak but positive greening trends, suggesting early successional changes that are not yet statistically significant across most habitat types. Our method thus suggests a potential approach to allocate limited management resources to key locations. At present, the amount of semi-natural ecosystems is probably underestimated, however, because of limited and time-consuming mapping activity. These findings emphasize the need for more extensive mapping and targeted conservation efforts and highlight the risks posed by abandonment in biodiversity rich semi-natural ecosystem types.

Sammendrag

Artikkelen gir eit innblikk i problemstillingar knytta til pollinering og fruktsetjing i plomme. Den inkluderer tabellar for fertilitet og blomstringstid, og presiserer betydningen av samtidig blomstringstid i tillegg til pollenfertilitet.

Sammendrag

Pollineringstilhøve hjå viktige plommesortar, både nye og eldre, er presenterte. Avalon og Reeves har dårleg pollen, medan Excalibur og Jubileum har godt pollen. For å sikra god pollinering i Reeves er tilrådd å ha to pollensortar i plantinga - Althanns og Opal eller Victoria.

Sammendrag

Vi prøver i denne artikkelen å gje eit oppdatert oversyn over det vi veit om pollinering i aktuelle eplesortar. Vi drøftar kva omsyn som må takast ved val av pollensort, og har sett opp ein tabell der ein kan gå inn og finne aktuelle kombinasjonar av hovudsort og pollensort. Målgruppe for artikkelen er dyrkarar og rettleiarar.

Prosjekter

IMG_8203

Divisjon for matproduksjon og samfunn

Bærekraftige tiltak i jordbrukslandskapet for å sikre mangfold av pollinatorer og andre nyttedyr: Integrert plante- og pollinatorvern (IPPV)


Integrert plante- og pollinatorvern (IPPV) er et relativt nytt konsept som omfatter tiltak med mål om å forbedre bærekraften i norsk jordbruk. Gjennom målrettede IPPV tiltak legges det til rette for økt biologisk mangfold i jordbrukslandskapet, både for å begrense bruk av plantevernmidler og forbedre pollineringen. Både pollinering og naturlig skadedyrkontroll er viktige økosystemtjenester som jordbruket kan dra stor nytte av. I dette prosjektet studerer vi IPPV ved etablering av blomsterstriper som tiltak i kulturlandskap flere steder i landet.

INAKTIV Sist oppdatert: 03.11.2023
Slutt: des 2024
Start: jan 2022
WP_20190514_10_04_48_Pro

Divisjon for bioteknologi og plantehelse

Pollinering i fruktdyrking – effekter av vegetasjon og plantevernmidler på pollinerende insekter


Forskrift om plantevernmidler pålegger yrkesdyrkere å drive integrert plantevern. Dette innebærer blant annet beskyttelse og styrking av viktige nytteorganismer gjennom å vurdere behov for tiltak mot skadedyr, begrense bruk av plantevernmidler samt å tilrettelegge for leveområder. Pollinerende insekter er en svært viktig gruppe av disse, og det har de senere årene vært mye fokus på nedgang av en del arter og generelt tilstanden hos pollinerende insekter.

INAKTIV Sist oppdatert: 11.05.2020
Slutt: des 2021
Start: jan 2019

Nyheter