Fangdammer - et effektivt tiltak for renere vann i jordbrukslandskapet

Gjennom EUs vanndirektiv har Norge forpliktet seg til å sørge for god økologisk og kjemisk tilstand i vassdragene våre. Jordbruket er en av de største kildene til tilførsler av næringsstoffer i vann, og det gjennomføres derfor mange vannmiljøtiltak i jordbruket.

– Vi kan si at vannkvalitet starter på jordet, og det viktigste for både jordbruket og vannkvaliteten er at vi beholder den næringsrike matjorda på jordet, sier seniorforsker Anne-Grete Buseth Blankenberg ved NIBIO.

– Til tross for tiltak på jordet og i kantsona, vil jord og næringsstoffer i noen tilfeller nå bekker. Da er fangdammer et godt tiltak for å hindre videre transport til nærmeste større bekk, elv, innsjø eller kystområde.

En fangdam er en konstruert våtmark som fanger opp jord, næringsstoffer og andre forurensningskomponenter som transporteres med bekkevannet.

– Undersøkelser viser at norske fangdammer i gjennomsnitt holder tilbake 35-75 prosent av sedimentene (partikler av fast materiale, f.eks. mineraler og organiske rester), 20-45 prosent av fosforet og 3-15 prosent av nitrogenet som renner gjennom dammen, sier Blankenberg.

Hvordan etablere en fangdam

Sammen med kollega Eva Skarbøvik har Blankenberg nylig gitt ut veilederen FANGDAMMER – Funksjon, effekt, oppbygging og vedlikehold som gir praktiske råd om hvordan du bør gå frem når du skal etablere en fangdam.

– En effektiv fangdam består som regel av en sedimentasjonsdam ved innløpet, etterfulgt av ett eller flere beplantede våtmarksfilter. De ulike delene kan skilles med terskler, overrislingssoner eller porøse demninger, forteller Blankenberg.

I sedimentasjonsdammen bremses vannhastigheten og større partikler og stoffer bundet til disse samler seg på bunnen.

Mindre partikler og stoffer bundet til disse holdes tilbake i våtmarksfilteret, og løste næringsstoffer holdes tilbake gjennom fysiske, kjemiske og biologiske prosesser. Terskler eller overrislingssoner mellom de ulike delene tilfører oksygen til vannet.

Viktig med riktig dimensjonering og plassering

For å få god renseeffekt og for å øke fangdammens levetid, må den dimensjoneres og utformes hensiktsmessig. Det er også viktig at den plasseres riktig i terrenget.

– Fangdammer fungerer best i mindre bekker med relativt liten vannføring. De har særlig god effekt i jordbruksområder med stor erosjonsrisiko, høyt fosforinnhold i jorda eller der det periodevis mangler plantedekke, forteller Blankenberg.

Hun legger til at det er mange faktorer som påvirker fangdammens renseeffekt. Det viktigste er imidlertid at vannet har tilstrekkelig  oppholdstid i fangdammen. Fangdammens overflateareal bør derfor utgjøre minimum 0,1-1 prosent av nedbørfeltet oppstrøms.

Mer enn bare vannrensing

I tillegg til å bedre vannkvaliteten, kan fangdammen bidra til økt biologisk mangfold ved at den skaper et leveområde for både insekter, amfibier og fugler.

– Langs breddene anbefaler vi å plante busker og trær. Disse kaster skygge og reduserer dermed oppvarming av vannet sommerstid. Dessuten gir de skjul for dyr. Enkelte grunneiere har også anlagt små øyer i dammen som kan fungere som hekkeplasser for fugler, sier Blankenberg.

Forskeren anbefaler å bygge fangdammen når det er lite vann i bekken, fortrinnsvis om vinteren eller i tørre perioder på sensommeren.

– For det første er det hensiktsmessig at etableringen skjer utenom vekstsesongen. Under tørre forhold eller frostperioder, vil tunge maskiner dessuten gi mindre jordpakking. I tillegg er det alltid fare for økt partikkeltransport ved graving i bekkeløpet, forklarer Blankenberg.

– Ta kontakt med ditt lokale landbrukskontor i kommunen før du setter i gang, legger hun til.

– De kan gi råd om planlegging og informasjon om tilskuddsordninger.