Insektene i enga må ha mat hele sommeren

Insektene spiller mange viktige roller i naturen, og omtales gjerne som naturens gartnere. Bier og humler flyr fra blomst til blomst på søken etter nektar. Samtidig fører de med seg pollen slik at plantene får formert seg. For mange planter er denne hjelpen helt nødvendig for at blomstene skal danne frukt.

Dessverre viser flere internasjonale forskningsrapporter at det blir stadig færre insekter rundt om i verden. Det samme gjelder i Norge, og flere arter står i fare for å forsvinne for alltid fra norsk natur.

Liten nøkkelart kan velte stort lass

Alle arter inngår i komplekse økosystemer hvor de er mer eller mindre avhengige av hverandre for å overleve. Tap av nøkkelarter kan derfor i verste fall utløse en dominoeffekt og føre til kollaps i økosystemet.

Krisemaksimering? Ja, kanskje. I et naturlig balansert økosystem vil sannsynligvis en annen art kunne overta oppgavene til den ene som forsvant. Men for å opprettholde en slik naturlig balanse må vi tilrettelegge for mangfold.

Oaser i ørkenen

Et viktig tiltak for å ta vare på mangfoldet av pollinatorer, er å ta vare på plantemangfoldet. Langstrakte enger og åkre med ensidige plantesorter, er som ørkener for pollinerende insekter. Derfor må vi ta vare på oasene.

Slåttemarkene er spesielt viktige leveområder for pollinatorene, som en følge av et mangfold av ulike blomstrende arter. Men for at en slåttemark skal kunne bestå, må den nettopp slås. Brått forsvinner alle blomstene i slåttemarka, og pollinatorene må finne andre blomster med livgivende nektar.

Forskerne i NIBIO tar insektene på alvor. De vil derfor hjelpe bøndene med å gjenkjenne hvilke arealer i et vanlig jordbrukslandskap som er gode leveområder for pollinatorer, samt å vurdere mulige skjøtselsmetoder som ivaretar pollinatorene på best mulig måte.

Foreslår to modeller for tiltak

I en ny rapport tar forskerne for seg gode leveområder for pollinatorer i kulturlandskapet, med utgangspunkt i humler som er en av de viktigste pollinatorgruppene i Norge.

– Vi valgte ut 12 slåttemarker i Trøndelag, og undersøkte hvilke områder rundt slåttemarkene som kunne fungere som gode leveområder for humler i perioden etter slått, forteller NIBIO-forsker Elena Albertsen.

Forskerne foreslår to modeller som begge har til hensikt å tilrettelegge for variert blomstring og for at pollinatorene skal ha gode leveområder i landskapet. De to tiltaksmodellene er kalt «heterogen skjøtsel» og «nettverksmodellen».

– I tiltaket for heterogen skjøtsel skal slåttemarka deles inn i avgrensede områder som slås til ulike tider i løpet av sesongen, forteller Albertsen.

Slik vil insektene ha tilgang til blomstrende godsaker gjennom større deler av sesongen. Men det er ikke alltid det er så lett å gjennomføre, enten fordi det er for kostbart eller tidkrevende, eller fordi vekstsesongen er for kort. Da vil områdene utenfor slåttemarka være viktige. I nettverksmodellen er målet å tilrettelegge for et nettverk av gode leveområder for pollinatorer utenom den viktige slåttemarka.

– Disse modellen kan gjerne gjennomføres samtidig, poengterer Albertsen.

De viktige områdene rundt slåttemarkene

Ved å kartlegge naturtypene i nærområdet vil bøndene få svar på om det er nødvendig å endre skjøtselen av slåttemarka, eller om landskapet rundt vil forsyne insektene med nødvendige blomster i perioden rett etter slått.

Mulige alternativer som ble undersøkt var veikanter, hogstfelt, kraftgater, oppdyrket varig eng, semi-naturlig eng, og oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng.

– Dersom det er få andre leveområder med blomsterressurser for pollinatorer i områdene rundt slåttemarka, bør man vurdere heterogen skjøtsel, mener Albertsen. Det avhenger av at de som skjøtter slåttemarka har mulighet til å gjennomføre slått på ulike tidspunkt.

De mest egnede naturtypene

– Vi registrerte at veikanter og semi-naturlig eng uten beitedyr, er de to naturtypene med størst variasjon i blomstring av de planter som humlene liker, forteller Albertsen.

Disse plantene blomstrer til ulike tidspunkt gjennom sesongen, og humlene får mat gjennom hele sommeren. Forskerne fant også flest humler i disse to naturtypene. Hogstfelt utgjør imidlertid det største arealet i landskapet rundt de 12 slåttemarkene.

– Disse hogstfeltene hadde få blomstrende arter som humlene besøkte. På grunn av det store arealet hogstfeltene utgjør, bidrar de likevel i noen tilfeller med viktige blomsterressurser på landskapsnivå.

Er heterogen skjøtsel praktisk gjennomførbart?

For å se om modellen for heterogen skjøtsel er gjennomførbar i praksis, gjennomførte forskerne en spørreundersøkelse blant de som har fått tilskudd fra Fylkesmannen i Trøndelag gjennom «Handlingsplan for slåttemark» eller «Tiltak for pollinerende insekter» i 2018 og 2019.

– Nesten alle oppga at en slik oppdeling av slåttetidspunkt vil være både tidkrevende, kostnadskrevende, og det vil være utfordrende med tanke på vekstsesong. Omtrent 20 % av de som deltok i undersøkelsen er derfor ikke villige til å dele opp i to slåtter.

Dette henger sammen med at de fleste mener at det finnes andre naturtyper i nærområdet til slåttemarka der insektene finner mat etter slåtten.

Selv om endret skjøtsel potensielt vil bli mer kostbart og skape mer arbeid, viser spørreundersøkelsen at de fleste er positive til å legge om slåttetid og skjøtselsmetode for å legge til rette for pollinatorene, blant annet gjennom heterogen skjøtsel. Det er med andre ord ikke bare forskerne som tar insektene på alvor. Det finnes mange mennesker rundt om i landet som gjennom yrke eller interesse gjør sitt for å bidra til at insektene rundt oss har det bra. Hvis flere av oss gjør det vi kan, klarer vi kanskje å snu den negative trenden.