Nattlig vegbelysning påvirker insektene

De siste fem årene har flere studier påvist en drastisk nedgang i de globale insektbestandene. Årsakene er ikke fullt ut kjent, men man antar at både intensivering av jordbruket, habitatfragmentering, forurensing, fremmede arter og klimaendringer har påvirket bestandene negativt. Nå har forskerne sett nærmere på de generelle konsekvensene kunstig vegbelysning kan ha for våre insekter.

– I Norge er det politisk vedtatt at man skal ha lys langs alle motorveier. Dette er ganske uvanlig i europeisk sammenheng, forklarer NIBIO-forsker Ulrike Bayr.

I andre land er det ikke like vanlig å lyse opp vegene utenfor byene. Følger du E6 sørover fra Oslo blir det raskt mørkt når du har krysset Svinesund. Belgia sluttet med vegbelysning for noen få år siden, og land som Danmark og Tyskland har aldri brukt vegbelysning langs sine motorveier.

Innledende litteraturstudie og geografiske analyser

Statens vegvesen arbeider aktivt for å redusere lysforurensningen fra norske veier. De har allerede gjennomført flere prosjekter for å begrense lysforurensning og spare energi.

På oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO nylig gjennomført en litteraturstudie for å samle kunnskap om hvordan insekter kan påvirkes av nattlig vegbelysning i Viken fylke. De har også samlet informasjon om hvilke naturtyper og truede insektarter som kan være spesielt utsatte for kunstig vegbelysning langs riks- og fylkesvegene våre.

Geografiske analyser er gjennomført med utgangspunkt i allerede eksisterende informasjon om lyspunkter (Nasjonal vegdatabank), naturtyper (DN-håndbok 13) og truede insekter (Artsdatabanken). Innenfor en buffersone på 350 meter rundt hvert lyspunkt har forskerne laget en oversikt over alle naturtyper og kjente observasjoner av truede insektarter innenfor naturtypene. Dette har de gjort for hele Viken fylke.

Hvordan påvirkes insektene av lys?

Ulike insektgrupper påvirkes av nattlig belysning i ulik grad og på ulike måter. Vi har mer enn 19 000 insektarter i Norge. Disse har stor variasjon både i biologi, levested og adferdsmønster.

– Nattlig belysning påvirker de flygende insektene på en helt annen måte enn de insektene som lever på bakken, nede i jorda eller i vann, forklarer NIBIO-forsker Nina Johansen.

– Insekter benytter lyssignaler i det naturlige lyset både til å orientere seg og til å unngå naturlige fiender, finne mat og til å finne seg en partner. Kunstig belysning om natta endrer det naturlige lysmiljøet, og vil dermed kunne påvirke insektenes navigering i omgivelsene, deres overlevelse, reproduksjonssuksess og døgnrytme, men også livssyklus gjennom året og samspill med andre arter.

Insekter kan oppfatte lys helt ned i det ultrafiolette området, fra om lag 350 nanometer. Til sammenligning kan vi mennesker oppfatte lys mellom 400 og 750 nanometer. Lys med lavere bølgelengder er særlig viktig for mange insekters flyaktivitet, og for regulering av den biologiske klokka.

– Det er viktig å huske på at insektenes synssystem er utviklet i det naturlige lyset som finnes i leveområdet deres, forklarer Johansen. Synssystemet er tilpasset deres nærings- og reproduksjonsstrategi, aktivitetsmønster og døgn- og årtidsrytmer og de vil reagere på vegbelysningen på ulike måter. Vi forventer derfor at effekten av nattlig vegbelysning vil være mer eller mindre artsspesifikk.

Noen negative effekter av nattlig belysning

En helt åpenbar effekt av nattlig belysning er at mange insekter tiltrekkes av lyset. Den såkalte attraksjonssonen hos flygende insekter kan være opptil flere hundre meter, men dette varierer mellom artsgrupper og med værforholdene. Problemet er imidlertid at mange insekter kan fanges i lyskjeglen. Her forstyrres de i sine gjøremål, mange blir drept og dessuten er de ekstra utsatt for predasjon fra blant annet enkelte flaggermus.

For andre arter vil veglysene ha motsatt effekt. Insekter som skyr lys, vil kanskje unngå belyste områder. Dermed kan det hende de blir forvist fra viktige deler av leveområdet sitt.

Det kan også være et problem at kunstig lys kamuflerer de naturlige nattlige lyskildene, f.eks. måne og stjerner, som enkelte insekter benytter seg av når de skal orientere seg. Disse blir mindre synlige hvis det er kunstige lyskilder i nærheten.

– En annen utfordring er polarisert lys skapt av vegbelysningen, forteller Johansen. Spesielt for vannlevende arter har dette betydning. Øyenstikkere bruker for eksempel polarisert lys til å finne vann for å legge egg, og det er jo ikke så smart hvis de legger eggene sine på vegbanen.

Lysforurensing får ikke bare direkte konsekvenser for insektene, men kan også få indirekte økologiske konsekvenser som f.eks. habitatfragmentering, forstyrret konkurranse og kommunikasjon mellom arter, redusert vinteroverlevelse, dårligere pollinering og dårligere frøsetting.

Mulige tiltak

Vegbelysning har positiv effekt på trafikksikkerheten og har nok kommet for å bli her i Norge. Likevel er det enkelte ting man kan gjøre for å redusere de negative konsekvensene.

– En mulighet er å endre lysdesignet og redusere omfanget av belysningen, forklarer Johansen. Man kan oppnå positiv effekt ved å skjerme for strølys og endre fargetemperaturen og spektralfordelingen slik at insektene i mindre grad påvirkes. Det er også mulig å redusere lysintensiteten, og tiden lysene står på.

Statens vegvesen har allerede strekninger med dimming. Det vil si at lysintensiteten reduseres utover natten når det er lite trafikk. Det er også satt i gang forsøk med bevegelsessensorer der lyset kun slår seg på når det kommer en bil.

Man bør prøve å unngå lange sammenhengende rekker med lyspunkter der lyset står på kontinuerlig gjennom natta, slik at insektene ikke blir fanget, men kommer seg videre. Det er også mulig å etablere beplantning eller andre strukturer langs veien som gjør at lyset fanges opp og ikke spres ut over store arealer.

– Avbøtende tiltak må være et kompromiss mellom trafikksikkerhet, energibruk, estetikk, hva som er teknisk mulig og effekter på andre dyr og planter. Foreløpig vet vi ikke så mye om effekten de ulike tiltakene vil ha på insekter, forteller Johansen.

– Hensikten med dette innledende arbeidet har vært å identifisere kunnskapshull og gi anbefalinger for framtidig forskning og utviklingsarbeid for å redusere negativ effekt av lysforurensning på insekter.

NIBIO og Statens Vegvesen er allerede i gang med et oppfølgingsprosjekt som skal gjennomføres i 2022.