De gode hjelperne i hagen

- Det finnes haugevis av nyttedyr i en hage med mye og variert vegetasjon. Disse er med på å redusere bestanden av skadegjørere, opplyser insektforsker Nina Svae Johansen i NIBIO.

Tar vare på bladlusa

I sin egen hage bruker Svae Johansen en robust rosebusk som indikator for å se om det kommer nyttedyr. Rosebladlusa dukker nemlig opp på rosebusken så snart bladene spretter. Dette kan være ganske tidlig på våren avhengig av værforhold. Bladlusa har mange naturlige fiender som bor i hagen, og de kan angripes av blant annet snylteveps, marihøner, gulløyelaver, blomsterfluelarver, gallmygglarver og sopp. Småfugler er også glade i bladlus.

- Jeg følger med på busken hver dag – for rosebladlusa vil tiltrekke seg nyttedyr etter hvert. I mellomtiden holder jeg bladlusa i sjakk på andre roser  så den ikke gjør for stor skade. På roser som har større prydverdi bruker jeg å spyle dem av med vann eller knuse dem med fingrene, inntil jeg ser at det dukker opp nyttedyr som  marihøner, snyltevepsmumier eller larver av gallmygg. Da lar jeg dem være, sier Svae Johansen. Hun legger til at mange av disse naturlige fiendene er svært grådige og kan gjøre store innhogg i bladluskoloniene eller spise dem helt opp dersom forholdene ligger til rette for det.

Glupske gulløyelarver

En annen god hjelper i hagen er vintergulløye, også kalt vanlig gulløye. De voksne gulløyene har gullglinsende øyne, er lysegrønne og flagrer omkring i hagen og ernærer seg på pollen, honningdugg og nektar.

Larvene derimot, er ifølge NIBIO-forskeren «noen krokodillelignende, glupske rovdyr med kraftige kjever» som jakter på mange forskjellige skadedyr og andre insekter.

- Gulløyelarvene er spesielt glade i bladlus og kalles av den grunn også for bladlusløver.

En måte å gjøre hagen attraktiv for gulløyene er å plante blomstrende planter som gir de voksne gulløyene nektar og pollen. Gulløyene er særlig glade i skjermplanter.

Bli venn med lille Petter edderkopp

En annen nyttig krabat som mange dessverre synes er både skummel og ekkel er edderkoppen. Her i Norge er edderkopper ikke noe å frykte.

- Mange edderkopper er godt nytt for hagen din. Mange edderkopparter er nyttige rovdyr som kan hjelpe oss med bekjempelse av blant annet midd, spretthaler, bladlus, sugere, sikader, teger, gresshopper, mygg, fluer og små sommerfugler. 

Edderkoppene bruker spinntråden på forskjellig måte etter art og gjøremål. Svae Johanssen råder hageeiere til å la edderkoppnett få henge i fred i kulturplantene.

- Da vil de vil fange opp mange små, flygende skadedyr og skadedyr som faller ned fra plantene.

Edderkopper som lever og jakter på insekter på bakken liker å kunne trekke seg tilbake til et mørkt og fuktig sted i eller rundt pryd- og nyttehagen.

- Men mange edderkopparter tåler kjemiske plantevernmidler dårlig, så sprøyting er ikke å anbefale dersom du ønsker å ha en god edderkoppfauna i hagen, påpeker hun.

Hotell i hagen

Dødeligheten hos mange insekter, som gulløyer, er dessverre høy gjennom vinteren. Derfor kan det være en god ide å lage insekthotell i hagen for å prøve å trekke nyttige insekter som vintergulløye, marihøner, bier og humler til hagen.

- Det kan tenkes at et godt insekthotell kan øke insektenes overlevelse gjennom vinteren. Insekthotellene kan ha mange ulike former, og det ligger mange tips til bygging på internett, sier Svae Johansen.

Det viktigste er at hotellet er fullt av gjemmesteder av ulik form og størrelse, og at det skjermes for regn, vind, sterk kulde og sterk sol. Gjemmestedene til insektene må heller ikke være for lett tilgjengelig for insektetende dyr og fugler som er ute på jakt etter mat vinterstid. 

- Materialer som egner seg til hotellbygging kan for eksempel være stengler, kvister, stokker og stein med sprekker og hulrom, høvelspon, løst pakket tørt gress, tørr mose, kongler, barkbiter m.m. Dette pakkes inn i en ramme som holder det sammen, som en trekasse, et gammel sementrør eller lignende.