Småkryp i rampelyset – fra skrekk til nytte

I Hollywood har småkryp gjerne vært med som en del av «horror»-sjangeren – enten i form av kjempemonstre eller dødelige svermer. Etter hvert kom det en ny trend hvor insekter ble satt i et mer positivt lys. Det startet med to animasjonsfilmer for barn i 1998: Antz og A Bug’s Life. Senere har vi fått filmer som Kule Kryp 1 og 2 og barne-tv serien Bien Maja.

Filmprodusenter skal underholde og tjene penger. En god og velbrukt oppskrift er å fremstille insekter i et uheldig og ikke-vitenskapelig lys. I trange rom, i huler og mørke kjellere hvor det ikke er noen utvei, skjer det alltid et uunngåelig møte mellom mennesker og truende insekter. Generelt har insektene representert skremmende bilder av fare eller død. Insektforskere fremstilles som personer løsrevet fra enhver virkelighet, ofte psykotiske.

– Ja, at insektene i mange år ble framstilt som ekle og onde er det vel ingen tvil om, sier avdelingsleder Ingeborg Klingen i NIBIO.

Senere års fokus på insekter som nytteorgansimer har imidlertid endret folks generelle oppfatning av insekter.

– I dag er det mange som vet at nyttedyr kan spise såkalte skadedyr på planter og at insekter som pollinerer må til for å gi oss frukt, bær og frø, mener forskeren.  

Våre allierte for matsikkerhet

NIBIO-forskeren forteller at insekter som snylteveps, marihøner, nebbteger og gulløyer faktisk er viktige allierte for alle som er glade i god mat og godt drikke.

– Disse nyttige insektene tar seg nemlig av de skadelige insektene, som ellers ville spist og ødelagt enda mer av avlingene med frukt, bær, grønnsaker, korn og oljevekster. Slike nyttedyr utgjør en viktig del av det som kalles integrert plantevern, der målet er å produsere mest mulig mat med minst mulig bruk av kjemiske plantevernmidler, forklarer hun.

– God plantehelse er utrolig viktig for at vi skal få nok mat. Uten plantevern ville syv av ti planter blitt spist av skadedyr, ødelagt av sykdommer eller utkonkurrert av ugress. Takket være dagens planteverntiltak er dette redusert til under to av ti planter, eller 15-20 prosent, sier Klingen.

Ta for eksempel skrekksnyltevepsene i Hollywood. Det er lang vei fra disse fryktskapningene til de snyltevepsene du finner i hagen din.

– Mange av insektartene er nyttige rovdyr og parasitter som kan hjelpe oss med skadedyrbekjempelsen i hagen, påpeker hun.

Det finnes et nytteinsekt for et hvert planteskadedyr og de spiser spinnmidd, bladlus, mellus, biller, teger, gresshopper, sommerfugllarver og alt annet som spiser på plantene dine, sier Klingen.

– Edderkoppene er ikke insekter. De har åtte ben, ikke seks som insektene. Likevel er også disse viktige nyttedyr. I Sveits har man regnet ut at edderkopper kan spise 3,8 millioner smådyr per dekar per år, noe som tilsvarer ca. 15 kg smådyr på et område omtrent så stort som en romslig villahage, forteller NIBIO-forskeren.

Bytter ut kjemiske plantevernmidler med nytteinsekt

– Bøndene satser nå i større grad på å bruke naturlige fiender og såkalt «Low Risk Pesticides» til kontroll av skadedyr, men det finnes fremdeles alt for få av disse alternativene på markedet i Europa, og spesielt i Norge. Dette prøver EU nå å gjøre noe med gjennom blant annet et nytt integrert plantevernregelverk som er på høring i disse dager, opplyser Klingen.

- Nyttedyr i åker, eng, veksthus og hage, er en viktig del av en vellykket integrert plantevernstrategi med liten eller ingen bruk av kjemiske plantevernmidler, avslutter insektforskeren..