Derfor er jordvern viktig: matproduksjon og økosystemtjenester

I 2015 fikk Norge sin første jordvernstrategi. I disse dager arbeider Regjeringen med å revidere den. NIBIO har fått i oppdrag å utarbeide et kunnskapsgrunnlag som skal sikre at jordvernstrategien bygger på oppdaterte fakta. Landbruks- og matminister Olaug Bollestad understreker hvor viktig dette arbeidet er:

– Den aller mest grunnleggende forutsetningen for et aktivt, framtidsrettet norsk jordbruk og norsk matproduksjon er at vi tar vare på matjorda – uten jord, ikke noe jordbruk. Jeg er glad for alt positivt engasjement for matjorda vår. Økt bevissthet rundt verdien av å ta vare på dyrket jord er viktig, og det gir resultater. NIBIOs rapport gir oss et godt kunnskapsgrunnlag for arbeidet med jordvern og oppfølging av jordvernstrategien, sier hun.

I januar sendte Bollestad og kommunal og moderniseringsministeren ut et jordvernbrev til alle kommuner i Norge. Brevet understreker betydningen av jordvern for å oppnå bærekraftsmålene. Rapporten utdyper denne sammenhengen mellom jordvern og bærekraft.

Jordvern og økosystemtjenester

– Bærekraftig samfunnsutvikling og tilgang på god jord er tett sammenvevd. Det er ikke mulig å oppnå FNs bærekraftsmål uten å stanse både forringelse og tap av arealer for matproduksjon, forteller spesialrådgiver Arne Bardalen i NIBIO. Han har ledet arbeidet med rapporten, «Jordvernets begrunnelser».

Jordvern handler både om vern av arealer og om å verne jordsmonnets mange funksjoner, eller økosystemtjenester.

– Jordsmonnet leverer en rekke økosystemtjenester som vi er avhengige av, fortsetter Bardalen engasjert.

– En av dem er vannlagring. Dersom man kjører på våt jord med tunge maskiner kan denne egenskapen bli kraftig svekket. Dekker man jorda med asfalt, kan det føre til økt flomfare fordi vannet renner av på overflaten og ikke ned i bakken.

– Jordforskere regner med at en fjerdedel av alle verdens arter holder til i jord. I framtiden kan jordsmonnets genbank kan bli en viktig kilde for medisiner og genressurser. Både nedbygging og jordforringelse skader det biologiske mangfoldet, advarer spesialrådgiveren.

Jordvern og klima

Jord spiller også en viktig rolle for klimagassutslipp. Ensidig drift uten tilførsel av organisk materiale kan føre til store tap av karbon fra jord. På den andre siden kan bærekraftig landbruk øke karbonlageret i matjorda og være med på å dempe klimaendringene.

Nedbygging av jordbruksareal får negative konsekvenser for klimagassregnskapet. Selve nedbyggingen fører til et moderat utslipp av CO₂. Men dersom arealet skal erstattes med nydyrking, vil nydyrking av skog føre til et 5 - 6 ganger så stort utslipp av CO₂ som selve nedbyggingen.

Jordvern og matproduksjon

– Jordlivet, sammen med jordsmonnets evne til å lagre vann og karbon har mye å si for jordas produktivitet, altså hvor store avlinger vi får, forklarer Arne Bardalen.

– Både forringelse og nedbygging av jord fører til at vi kan dyrke mindre mat. Dessverre er det slik i dag at vi bygger mest der forutsetningene for matproduksjon er best.

Dette har NIBIO-forsker Linda Aune-Lundberg sett nærmere på. Hun er medforfatter av rapporten og deler Arne Bardalens engasjement for jordvern.

– For det første ser vi at en stor del av jordbruksarealet vårt ligger i de mest sentrale kommunene i landet. Jorda som ligger nær tettbebyggelse er særlig attraktiv både som boligareal, næringsareal og for vei- og baneutbygging, sier Aune-Lundberg. 

– For det andre ligger en stor andel av den tettstedsnære jorda der vi kan dyrke matvekster, forklarer hun.

– Mens Norge for det meste er selvforsynt med animalske produkter, importerer vi mye korn, grønnsaker og frukt. Det er derfor spesielt viktig at vi ikke bygger ned arealer som er godt egnet for disse vekstene. 

– Analysene vi har gjort av dyrkbar jord viser videre at det ikke bare er å dyrke opp nye arealer for å erstatte dem som bygges ned, forteller Aune-Lundberg.

Norge har en reserve av dyrkbar jord, det vil si arealer som kan dyrkes opp og bli til jordbruksareal i framtiden. Men i motsetning til dagens jordbruksarealer, ligger mesteparten av den dyrkbare jorda i områder der klimaet setter grenser for hva som kan produseres. Mye av den dyrkbare jorda har dessuten dårligere jord- og terrengegenskaper. En tredjedel av arealene er myr, som det i dag er forbudt å dyrke opp.

Derfor er økt matimport lite bærekraftig

Siden andre verdenskrig har jordbruksareal per person i Norge gått ned fra tre til under to dekar. Fortsetter befolkningsøkningen og nedbyggingen av jordbruksareal fram mot 2050, må vi nydyrke over en million dekar for å opprettholde jordbruksareal per person. Fordi reservene våre av god dyrkbar jord i godt klima er svært begrenset, kan det bli vanskelig å finne arealer av den kvaliteten vi trenger.

Dersom norsk produksjon ikke kan økes i takt med behovene, er alternativet å basere landets matforsyning på enda mer import. Vi importerer allerede mer enn halvparten av maten vi spiser, for det meste korn, kornvarer, frukt og grønt i tillegg til dyrefôr.

Etter å ha gått igjennom en rekke FN-rapporter om arealbruk og matproduksjon, er Arne Bardalen overbevist om at økt matimport ikke er en bærekraftig løsning for Norge.

– Analyser bl.a. fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), konkluderer med at vi kan fortsette å stole på importmulighetene i nær framtid. På lenger sikt er derimot mye usikkert.

– Når det gjelder jordvern og arealbruk er vi nødt til å tenke langsiktig, understreker spesialrådgiver Bardalen.

For mye er i ferd med å endre seg. Klimaendringer vil føre til høyere temperaturer og mindre nedbør. Dette vil ramme områder som vi importerer korn fra. Klimaendringene vil dessuten øke hyppigheten av ekstremvær og risiko for uår. Manglende vanningsmuligheter og jordforringelse rammer også store deler av verdens jordbruksarealer.

Samtidig vil befolkningsøkning og høyere levestandard føre til at behovet for mat kommer til å øke, antagelig med rundt 50 prosent, fram mot 2100. FNs klimapanel gir uttrykk for at dette økte matbehovet må dekkes uten å bruke mer areal til jordbruk enn det vi gjør i dag. Ekspansjonen av jordbruksarealer har gått hardt ut over naturområder som igjen har ført til tap av biologisk mangfold. Arealendringer er også en betydelig årsak til menneskeskapte klimagassutslipp.

I tillegg til risiko knyttet til natur og miljø, påpeker Bardalen også risiko knyttet til sosiale og politiske reaksjoner.

– Selv om Norge kan betale høye priser for matvarer, kan selv mindre forstyrrelser i den globale matvarehandelen få eksportland til å iverksette tiltak for å sikre egen befolkning. Eksportforbud, subsidier, hamstring og spekulasjon kan skape problemer for land som er avhengig av matimport.

Videre forklarer Bardalen at mer enn 50 prosent av verdens hvetehandel går gjennom Gibraltar, Bosporos eller Suez-kanalen, og 60 prosent av soyatranporten går enten gjennom Panama-kanalen eller Malakkastredet. Krig eller katastrofer som hindrer passasje, kan få store konsekvenser for mat- og fôrforsyningene.

Det mest bærekraftige alternativet er å ta vare på jorda vi har

– Men for Norge er det også et lyspunkt, påpeker Bardalen.

– Klimaendringer vil påvirke våre jordbruksarealer i mye mindre grad enn mange andre steder i verden. Det betyr at matjorda vår blir relativt viktigere for hvert tiår som går. Og det gjelder aller mest de arealene som kan benyttes til korn, proteinvekster, frukt, bær og grønnsaker, fortsetter han.

Målet er å ivareta både matsikkerhet og matjordas økosystemtjenester for framtiden. Som vi har sett er verken nydyrking eller økt import gode løsninger. Rapporten «Jordvernets begrunnelser» staker isteden ut en ny kurs for bærekraftig arealbruk. Punktene står i prioritert rekkefølge.

• Bevar areal som er i drift og beskytt jordhelsa
• Øk arealproduktiviteten
• Ta i bruk arealer som er gått ut av drift
• Dyrk opp nytt jordbruksareal, benytt eventuelt også jordflytting fra arealer som nedbygges

Når vi optimaliserer matproduksjon til egen befolkning, er vi også solidariske med mennesker i land der mattilgangen er begrenset. Det er bærekraft, både lokalt, nasjonalt og globalt.