Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Foredrag på NJF Nordic Baltic Symposium
Forfattere
Marianne Vileid UlebergSammendrag
Det nordnorske landbruket er verdens nordligste og preges av unike klimaforhold som både gir begrensninger og muligheter. Kort vekstsesong, mye lys og lave temperaturer gir lavere avlinger, men også mindre behov for sprøytemidler og potensial for særskilt arktisk kvalitet. Samtidig opplever regionen rask nedgang i antall gårdsbruk, og store jorbruksarealer er muligens ute av drift. Utmarksbeitene i Nord‑Norge er blant landets beste, men underutnyttes kraftig, og motivasjonen blant beitebrukere svekkes av rovdyrpress, konflikter og manglende anerkjennelse. Klimaendringene gir både nye muligheter (lengre vekstsesong, nye plantesorter) og nye utfordringer (mer nedbør, skadegjørere og dårligere overvintring). Det er stort potensial for økt produksjon av potet, grønnsaker og bær, men svakt mottaksapparat og usikre avlinger begrenser utviklingen. Alt i alt peker presentasjonen på både betydelige muligheter og alvorlige utfordringer for landbruk og beredskap i nord.
Forfattere
Marianne Vileid UlebergSammendrag
Presentasjonen gir et overblikk over status, muligheter og utfordringer i det nordnorske, arktiske landbruket, med særlig vekt på betydningen i et beredskaps- og matsikkerhetsperspektiv. Nord‑Norge har verdens nordligste landbruk, muliggjort av Golfstrømmen. De spesielle klimatiske forholdene – kort vekstsesong, mye lys og lav temperatur – gir både begrensede avlingsmuligheter og fordeler som mindre behov for sprøytemidler og potensial for unik arktisk kvalitet på enkelte produkter. Samtidig er det sterk nedgang i antall bruk, økende areal som går ut av drift og dermed svekket robusthet for matsikkerhet og beredskap. Rapporter viser at mange områder i Nord‑Norge har sårbar landbruksaktivitet, mens utmarksbeitene holder svært høy kvalitet, men utnyttes lite. Klimaendringene gir både muligheter (lengre vekstsesong, nye dyrkingsområder) og utfordringer (mer nedbør, skadedyr, dårligere overvintring). Det finnes betydelig potensial innen korn, potet, grønt og bær, men manglende mottaksapparat, avlingsusikkerhet og behov for mer kunnskap og rådgiving begrenser utviklingen. Sosial bærekraft trekkes også fram som en kritisk faktor – både motivasjon, anerkjennelse og gode fagmiljø påvirker rekruttering og driftsevne. Lokalmatproduksjon peker seg ut som en mulighet, særlig i regioner med små og spesialiserte produksjonsmiljø.
Forfattere
Marianne Vileid UlebergSammendrag
Det nordnorske landbruket er verdens nordligste og preges av unike klimaforhold som både gir begrensninger og muligheter. Kort vekstsesong, mye lys og lave temperaturer gir lavere avlinger, men også mindre behov for sprøytemidler og potensial for særskilt arktisk kvalitet. Samtidig opplever regionen rask nedgang i antall gårdsbruk, og store jorbruksarealer er muligens ute av drift. Utmarksbeitene i Nord‑Norge er blant landets beste, men underutnyttes kraftig, og motivasjonen blant beitebrukere svekkes av rovdyrpress, konflikter og manglende anerkjennelse. Klimaendringene gir både nye muligheter (lengre vekstsesong, nye plantesorter) og nye utfordringer (mer nedbør, skadegjørere og dårligere overvintring). Det er stort potensial for økt produksjon av potet, grønnsaker og bær, men svakt mottaksapparat og usikre avlinger begrenser utviklingen. Alt i alt peker presentasjonen på både betydelige muligheter og alvorlige utfordringer for landbruk og beredskap i nord.
Forfattere
Marianne Vileid UlebergSammendrag
Presentasjonen gir en rask oversikt over det nordnorske landbruket og NIBIOs arbeid i regionen. NIBIO, gjennom Senter for arktisk landbruk, produserer og deler kunnskap i samarbeid med kommuner, næring og andre aktører. Nord‑Norge har verdens nordligste landbruk med unike klimatiske vilkår, men utfordres av sterk nedgang i antall bruk, redusert sysselsetting og arealer som går ut av drift. Det finnes store muligheter knyttet til arktisk kvalitet, utmarksbeite og økt produksjon av potet, grønt og bær. Samtidig begrenses utviklingen av lav utnyttelse av beiteressurser, flaskehalser i mottaksapparat, avlingsusikkerhet og behov for mer rådgiving. Sosial bærekraft trekkes også fram som viktig for å sikre motivasjon, rekruttering og gode fagmiljø i bygdene
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Jordbruksareal er en begrenset ressurs som må forvaltes bærekraftig for økt matsikkerhet. Viktigheten av dette er aktualisert, især for Nord-Norge, med en dramatisk nedgang i gårdsbruk og press på jordbruksareal. Bærekraftig arealforvaltning vil si en langsiktig og helhetlig planlegging, som ivaretar ulike perspektiv i konteksten planlegginga skjer i. Kommunene har her en nøkkelrolle. Gjennom et rammeverk for en utvidet ressursforståelse som utgangspunkt for gruppeintervjuer i tre kommuner, Alta, Tromsø og Vestvågøy, har vi fått innsikt i ansattes perspektiv på ressurser for forvaltning av jordbruksarealer. Alle ressursene er viktige, de påvirker hverandre og må ses på samlet. Barrierer knyttes til kapasitetsutfordringer og til ressursene juridisk, konsensus og politisk støtte. God administrativ organisering, økt politisk forståelse og bevissthet i befolkningen, kan dempe motsetninger og styrke ivaretakelse av jordbruksareal. Jordbruksareal sikres likevel best gjennom aktiv drift.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
NIBIO har evaluert regionale miljøtilskudd i jordbruket, og der det har vært prioritert å se på miljøeffektene av ordningen og forvaltningsmodellen. Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til å redusere forurensningen og ivareta viktige miljøverdier i jordbruket. Gjennomgangen viser at ordningen har god måloppnåelse, og de regionale prosessene og forvaltningen fungerer godt. Det pekes samtidig på en del tiltak som kan øke måloppnåelsen, redusere kompleksiteten og forbedre samhandlingen ytterligere.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag