Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Forfattere
Arne Hermansen D. Lu Greg ForbesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2011
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tove Vaaje-KolstadSammendrag
Et arealressurskart viser arealressurser med forskjellige klasseinndelinger og ulik nøyaktighet avhengig av hvilket geografisk nivå det skal brukes på. Brosjyre fra skog og landskap, 1/2011.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnhild SøgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Eika er kongen blant trærne. Det blir sagt at den bruker 500 år på å vokse og 500 år på å dø. Mollestadeika er trolig rundt 1000 år gammel og er ett av Norges eldste trær. Det fi nnes to viltvoksende arter eik i Norge. Dette er varmekjære treslag som inngår i det vi kaller edelløvskog.
Forfattere
Haakon Helland Per Gustav Anders Leufvén Gunnar Bengtsson Anne-Berit Wold Hanne Larsen Mette Thomsen Elin Merete Wetterhus Liv Berge Arne HermansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Tveitetunet fikk utarbeid skjøtselsplan i 2006. Det er avgrenset en 6 daa naturtypelokalitet (BN00067140) med slåttemark innen planområdet. Inntil vinteren 2008/2009 var tunet relativt innelukket i tilvokst skog. Gjennom Arvesølvprosjektet ble det gjennomført restaureringstiltak med rydding og gjenåpning, samt igangsatt årlig skjøtsel med sein slått. I tillegg er det satt i gang årlig overvåkning av solblompopulasjonen på stedet. Skjøtselsplanen fra 2006 revideres med dette etter 4 år med tiltak. Skjøtselsplanområdet har to grunneiere; Setesdalsmuseet (gnr/bnr 53/5) og Olav Jan Tveiten (gnr/bnr 53/1 og 3).
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
For å sikra ei vellukka økologisk fruktdyrking er det ein føresetnad at grunnleggjande faktorar er best moglege. Ei tilfredsstillande inntektsgjevande dyrking er avhengig av sortar som er sterke mot skadegjerarar, dyrkingssystem og vekst som gjer risikoen for skader minst mogleg. Opne tre og godt reinhald i og rundt frukthagen reduserer risikoen for skader av t.d. skadeteger. I økologisk fruktdyrking er hovudfokuset på førebyggjande tiltak. Dei viktigaste direkte tiltaka ein kan nytta i økologisk dyrking er olje og såpe mot skadedyr. Mot sopp kan ein nytta svovel og bikarbonat. Næringsforsyning påverkar plantene sin styrkje mot skadegjerarar, men generell gjødsling er ikkje teke med i denne planen. Kalsium er eit næringsemne som er særleg viktig for plantene/fruktene sin styrke mot skadegjerarar. Jamn vasstilgang er viktig for at kalsium skal verta transportert opp i trea. Likevel kan det ved spesielle klimatiske tilhøve, avlingsnivå m.m. vera rett å bladgjødsla med kalsiumklorid. Faktorar som må vurderast før ein evt. bladgjødslar med kalsium, er nemnt i eit eige ark. Det er mange tiltak som vert prøvd (t.d. forvirringsferomon, middel som er godkjende i andre land) og mange gode kjerringråd. I denne planen har me fyrst og fremst teke med dei direkte tiltaka mot skadegjerarar som er godkjende i økologisk fruktdyrking.
Sammendrag
Rapporten omhandler vannområdet øst for Randsfjorden fra utløpet av Vigga og sørover til Jevnaker. Innsjøens nedbørfelt er på 354 km2. Arealet er dekket av skog (~70%) og jordbruk (28%. Husdyrtettheten er ikke høy og industrivirksomheten er begrenset. Berggrunnsgeologi i områder har kalkrike bergarter noe som gir en rekke sjeldne kransalgesjøer. Nedbørfeltet er dekket av tynt morenedekke i høyden, og tykkere i dalen langs Vigga. I område med skifrige bergartene er det forvitringsjord. Inndeling av delnedbørfelt er gjort med digital høydemodell. Til hvert nedbørfelt er det beregnet næringsstoffbelastning med hovedvekt på fosfor. Det er beregnet fosforbidrag i naturtilstand (2744 kg), dagens utmarksavrenning (1364 kg / 12,4%), atmosfærisk deposisjon (103 kg / 0,9%), avrenning fra tette flater og samferdsel (919kg / 8,3%), spredt avløp (4084 kg / 37%), kommunale renseanlegg (50 kg / 0,5%), arealavrenning fra landbruk(4040 kg / 36,6%), husdyr (480 kg / 4,3%). Tilførselsberegninger er gjort med modellene AgriCat-P, JOVA-Nest, WEBGIS avløp og koeffisienter for arealavrenning fra andre kilder. I prosjektet er det testet en del tiltaksscenarioer som det er gjort effektberegninger for. Disse inkluderer, oppgradering av spredt avløp, påkobling til kommunalkloakk i 28 områder, bygging av 5 fangdammer, omlegging til 80% stubb, 5m 8m og 10m vegetasjonssone langs vassdrag, reduksjon av fosfornivået i jorda ved redusert fosforgjødsling. Det er også gjort beregninger av samlet samspillseffekt av å gjøre alle tiltakene i landbruket. Siste del av rapporten er 51 kransalgesjøer oppsummert pr nedbørfelt. Der det foreligger datagrunnlag er det gjort egne fosforresponsmodelleringer.