Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Annegrete Bruvoll Erin Byers Cecilie Flyen Anna Elisabet Forsgren Erika Minerva Karttinen Morgane Merlin Signe Nybø Hilde Haug Simonhjell Svein Solberg Gunnhild Søgaard Øyvind Nystad HandbergSammendrag
Rapporten presenterer en litteraturoversikt om konsekvenser av klimaendringer i Norge. På oppdrag for Miljødirektoratet har Menon Economics i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) utarbeidet en oversikt over litteraturen om konsekvenser av klimaendringer i Norge. Rapporten tar for seg nåværende og framtidige konsekvenser av klimaendringene i Norge, spesifikt for mat, helse, infrastruktur, natur og kulturmiljø.
Sammendrag
Denne rapporten utgjør konsekvensutredningen for natur og miljø til detaljreguleringsplan for bygging av fortau langs fv. 271, Sjukehusvegen. Veien er en viktig skole- og transportrute som i dag oppleves som utrygg, spesielt over Øye bru. Denne brua er smal og fungerer som utrykningsvei for ambulanser til og fra Lærdal sykehus. Det regulerte området er urbant og inneholder ingen rødlistearter. Men, utbyggingen vil påvirke det akvatiske miljøet, og sårbare arter som ål og laks er utsatt om vannkvaliteten forringes eller habitatene forandres. Laksebestanden er av nasjonal forvaltningsinteresse med betydelig økonomisk og kulturell verdi lokalt og nasjonalt. Flere gyteområder ble registrert nedstrøms brua. Det er derfor viktig at anleggsvirksomheten foregår i tidsrommet 1. januar til 15. april, når det er minst vannføring og at kantonen bevares så godt som mulig. Utformingen av lyssettingen når brua er i drift, slik at denne reduserer lysforurensning, er tiltak for å unngå negativ innvirkning på gyteatferd til laksefisk og yngelens klekketidspunkt. Tilpassede tiltak vil minimere miljøkonsekvensen, inkludert effekter på vannkvalitet og gyteområder.
Sammendrag
I denne rapporten er det gjort rede for hvordan etablering jordbruksareal ved Riisplassene (Riis gård) ved mottak av jordmasser fra utbyggingsprosjekter vil påvirke vannmiljø, og i hvilken grad oppfyllingen vil medfører risiko for erosjon, ras og utlekking av stoffer til vannmiljø. Ut fra at utløpsbekkene allerede er noe preget av jordbruksaktivitet i nedbørfeltet, vil endringen i vannkvalitet i bekkene ut fra området bli mindre enn om en vurderer tiltaket i forhold til skogsområder og annen utmark. Uansett vil det bli noe økt utvasking av nitrogen og fosfor som følge av oppdyrking, men det vil neppe gi målbare endringer av vannkvaliteten i Kaksrudbekken når kompenserende tiltak er gjennomført. Tiltaket vil derfor få ubetydelig konsekvens i forhold til forurensningstema. Ettersom oppfyllingen vil foregå på et område med tynt jorddekke i utgangspunktet, og bygges opp mot fast fjell mot vest og nord, vil massene i oppfyllingsområdet bli liggende stabilt slik at utrasing ikke vil forekomme. Hellingsforholdene på jordbruksarealet vil tilpasses høstsådde vekster, slik at det ikke skal oppstå forsenkninger med vannansamling og det legges også vekt på at hellingsforholdene skal være på 2-3 % slik at erosjonsrisikoen blir svært liten. Hovedeffekten av tiltaket vil være at det skapes 70 dekar jordbruksareal av svært høy verdi ved gjenbruk av jordmasser som ellers ville gått tapt ved utbyggingsprosjekter hovedsakelig i Ås og Nordre Follo.
Forfattere
Paul Eric Aspholm David Kniha Amelie Bringemeier Philipp Michel Monica Fongen Hans Nyeggen Jarle W. BjerkeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
En god plan legger til rette for å utnytte gårdens ressurser best mulig, samtidig som man tar vare på produksjonsgrunnlaget på kort og lang sikt. Planen bør legge til rette for god arbeidsflyt i hele vekstsesongen, og at nødvendige driftsmidler er på plass til riktig tid.
Sammendrag
Etablering av en ny plantebestand legger grunnlaget for årets avling. Det er viktig at dette blir gjort på en god måte, slik at avlingspotensialet ikke begrenses av dårlig etablering. Nedenfor finner du gode råd om etablering og stell av åkeren frem til strekkingsperioden.
Sammendrag
Dannelsen av sideskudd, busking, er fullført, den første leddknuten blir synlig og stråene strekker seg. Kornplanten vokser raskt, har stort behov for vann og næring, og er utsatt for ulike typer av skadegjørere. Nå er det mye å passe på!
Sammendrag
I denne perioden blir kornplanten ferdig utviklet, og sesongens siste gjødslings- og planteverntiltak må vurderes. Tiltakene tilpasses art, sort, forventa avlingsnivå og situasjonen i åkeren basert på været så langt i sesongen. Målet er en plante som kan produsere stor avling med riktig kvalitet.
Sammendrag
I perioden fra blomstring til gulmodning mates kornet ved at det skjer en overføring av assimilasjonsprodukter dannet ved fotosyntesen fra strå og blader til kornet. Ekstremvær som fører til legde kan begrense denne prosessen og gi ujevn modning. Etter gulmodning tørker kornet. Hastigheten på nedtørkingen etter gulmodning er helt og holdent avhengig av temperatur og nedbør.
Sammendrag
Drenering vert framheva som eit viktig agronomisk tiltak for auka jordbruksproduksjon på den enkelte gard, samt for å betre klima, miljø og jordkvalitet. Dreneringsaktiviteten har lenge vore lågare enn behovet i norsk jordbruk, og ein ønskjer kunnskap om årsaker til dette. I denne rapporten er det sett på kostnader til drenering i ulike produksjonar og med ulikt dreneringsutstyr. Det er også vurdert lønsemd i drenering under ulike føresetnader. Kartlegging av barrierar for har vore ein sentral del av prosjektet. Viser til eige avsnitt med samandrag i rapporten.