Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2022

Sammendrag

På oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO overvåket vannkvalitet i resipienter som kan motta avrenning fra anleggsarbeid i forbindelse med utbygging av E16 mellom Eggemoen og Olum i kommunene Ringerike og Jevnaker. NIBIO har driftet en automatisk målestasjon utstyrt med multiparametersensor, tatt ut vannprøver ved opptil 25 prøvepunkter og utført biologiske undersøkelser ved fem stasjoner. Årsrapporten omfatter alle resultater samlet inn på disse stasjonene i 2021.

Sammendrag

I denne rapporten har vi beskrevet eksisterende modeller for nasjonale beregninger av jordbrukets tilførsler av nitrogen og fosfor til små jordbruksbekker. Det er også beskrevet hvordan jordtap, tap av organisk materiale og fraksjoner av nitrogen og fosfor kan inkluderes i en nasjonal modell. Det er videre beskrevet hvordan disse modellene kan oppdateres og videreutvikles for å gi et best mulig grunnlag for å representere effekt av driftsendringer i jordbruket og jordbrukets gjennomføring av vannmiljøtiltak. Det er dessuten inkludert en beskrivelse av tilgangen til nasjonale inputdata og behovet for utvidelse og forbedring av slike databaser.

Sammendrag

Aurskog Høland kommune har fått pålegg fra Statsforvalteren i Oslo og Viken om å søke ny tillatelse etter forurensningsloven til utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelser større enn 2 000 personekvivalenter (pe) til resipientene Bjørkelangen og Hølandselva. I den forbindelse har NIBIO gjennomført en vurdering av resipientenes nåværende tilstand sett i sammenheng med dagens utslipp fra Bjørkelangen sentralrenseanlegg (Bjørkelangen SRA) og Løken renseanlegg (Løken RA). Det har også blitt gjort en vurdering av hvordan en økning i utslipp fra de to renseanleggene vil påvirke resipientene, samt hvorvidt et utslipp i omsøkt størrelsesorden vil være til hinder for brukerinteresser, naturtyper eller sårbare arter. Videre om det vil være mulig å oppnå vannforskriftens mål om god økologisk og kjemisk tilstand ved økt utslipp. Bjørkelangen har dårlig økologisk tilstand med høy presisjon og den har fått utsatt frist for måloppnåelse etter §9 i vannforskriften. Innsjøen er sterkt eutrof. Det er ikke registrert særskilte brukerinteresser i Bjørkelangen. Siden 2000 er det registrert flere arter som er kritisk truet og sterkt truet i artsdatabanken. Bjørkelangen SRA er et biologisk/kjemisk renseanlegg som ble satt i drift sommeren 2004. Anlegget tar imot alt avløpsvann fra tettbebyggelse Bjørkelangen. I vann-nett er punktutslipp fra Bjørkelangen SRA vurdert til å ha liten grad av påvirkning. Ifølge tilførselsanalysen fra vannområde Haldenvassdraget (2014) bidrar renseanlegget med 1,7 % av årlig tilført fosfor til Bjørkelangen. Renseanlegget har med andre ord liten grad av påvirkning til den totale tilstanden i Bjørkelangen. Hølandselva er rundt 21 kilometer lang. Tilstand er satt til moderat med høy presisjon. Det er mulig at vann fra elva brukes til jordvanning. Den lave høydeforskjellen mellom utløpet fra Fossesjøen til Skulerudsjøen gjør elva godt egnet til kajakk, kano eller liten båt. Det er ingen tilrettelagte turløyper, lokalt viktige friluftsområder eller lignende før man kommer ned til Bergsjø – Hølandselva dyrefredningsområde og videre nedstrøms mot Skulerudsjøen. Hølandselva er registrert som viktig bekkedrag i Miljødirektoratet sin naturbase. Funn av rødlistede arter, samt at det er en antatt viktig funksjon for våtmarksfugler, gjør at bekkedraget blir regnet som viktig (B). Løken renseanlegg er et kjemisk/mekanisk renseanlegg som ble ferdigstilt i 1977 og rehabilitert våren 2019. Løken RA renser avløpsvann fra Løken tettbebyggelse. Ifølge tilførselsanalysen fra vannområde Haldenvassdraget bidrar renseanlegget med 1,4 % av årlig tilført fosfor til Hølandselva. Det faktiske utslippet ligger noe lavere. Tilført fosfor fra Løken renseanlegg er et relativt begrenset bidrag sammenliknet med øvrige tilførsler til vassdraget. Bjørkelangen SRA har bedre rensegrad enn Løken RA for samtlige parametere. Hølandselva har langt flere brukerinteresser, sårbare arter og følsomme områder, og risikoen og sannsynligheten for en lokal negativ påvirkning er større i Hølandselva enn i Bjørkelangen. Siden Hølandselva i tillegg kan være nitrogenbegrenset i perioder, og Løken RA bare fjerner 15-20 % av tilført nitrogen, vil en utvidelse av tettbebyggelse Løken ha stor påvirkning på tilstanden i Hølandselva. Det er derfor mer tilrådelig å utvide Bjørkelangen tettbebyggelse enn Løken tettbebyggelse dersom man skal legge dagens renseteknologi og rensegrad til grunn.

Sammendrag

Biogas digestate is a nitrogen (N) rich waste product that has potential for application to soil as a fertilizer. Composting of digestate is recognized as an effective step to reduce potentially negative consequences of digestate application to soils. However, the structure of the digestate and the high N content can hinder effective composting. Biochar, which can be produced through the pyrolysis of waste biomass, has shown the potential to improve compost structure and increase N retention in soils. We studied how a high-temperature wood biochar affects the composting process, including greenhouse gas emissions, and the fertilizer value of the compost product including nutrient content, leachability and plant growth. The high Biochar dose (17% w/w) had a significantly positive effect on the maximum temperature (5°C increase vs. no biochar) and appeared to improve temperature stability during composting with less variability between replicates. Biochar addition reduced cumulative N2O emission by 65–70%, but had no significant effect on CO2 and CH4 emission. Biochar did not contribute to greater retention of nitrogen (N) contained in the digestate, but had a dilution effect on both N content and mineral nutrients. Fertilization with compost enhanced plant growth and nutrient retention in soil compared to mineral fertilization (NPK), but biochar had no additional effects on these parameters. Our results show that biochar improves the composting of digestate with no subsequent negative effects on plants.

Til dokument

Sammendrag

We determined the mitogenome of Cyclopterus lumpus using a hybrid sequencing approach, and another four closely related species in the Liparidae based on available next-generation sequence data. We found that the mitogenome of C. lumpus was 17,266 bp in length, where the length and organisation were comparable to those reported for cottoids. However, we found a GC-homopolymer region in the intergenic space between tRNALeu2 and ND1 in liparids and cyclopterids. Phylogenetic reconstruction confirmed the monophyly of infraorders and firmly supported a sister-group relationship between Cyclopteridae and Liparidae. Purifying selection was the predominant force in the evolution of cottoid mitogenomes. There was significant evidence of relaxed selective pressures along the lineage of deep-sea fish, while selection was intensified in the freshwater lineage. Overall, our analysis provides a necessary expansion in the availability of mitogenomic sequences and sheds light on mitogenomic adaptation in Cottoidei fish inhabiting different aquatic environments.

Til dokument

Sammendrag

Sorption of nutrients such as NH4+ is often quoted as a critical property of biochar, explaining its value as a soil amendment and a filter material. However, published values for NH4+ sorption to biochar vary by more than 3 orders of magnitude, without consensus as to the source of this variability. This lack of understanding greatly limits our ability to use quantitative sorption measurements towards product design. Here, our objective was to conduct a quantitative analysis of the sources of variability, and infer which biochar traits are more favourable to high sorption capacity. To do so, we conducted a standardized remodelling exercise of published batch sorption studies using Langmuir sorption isotherm. We excluded studies presenting datasets that either could not be reconciled with the standard Langmuir sorption isotherm or generated clear outliers. Our analysis indicates that the magnitude of sorption capacity of unmodified biochar for NH4+ is lower than previously reported, with a median of 4.2 mg NH4+ g−1 and a maximum reported sorption capacity of 22.8 mg NH4+ g−1. Activation resulted in a significant relative improvement in sorption capacity, but absolute improvements remain modest, with a maximum reported sorption of 27.56 mg NH4+ g−1 for an activated biochar. Methodology appeared to substantially impact sorption estimates, especially practices such as pH control of batch sorption solution and ash removal. Our results highlight some significant challenges in the quantification of NH4+ sorption by biochar and our curated data set provides a potentially valuable scale against which future estimates can be assessed.

Sammendrag

Prosjektet «Egnet jord til kistegraver» har som mål å finne sammenhenger mellom god nedbrytning av kiste med innhold og ulike jordegenskaper. I denne rapporten sammenstilles resultater fra kistegravskartlegging og feltarbeid, som omfatter to datasett. Resultatene fra feltobservasjoner, jordprøveanalyser og statistiske undersøkelser danner grunnlaget for oppdaterte anbefalinger og konklusjoner. Jordtekstur, drenering og beplantning fremheves som svært viktige både ved anleggelse av nye felter og gravplasser, og ved iverksettelse av tiltak på eksisterende felter.

Sammendrag

Gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt i Norge ble det i 2021 samlet inn prø-ver til DNA-analyse med antatt opphav fra brunbjørn (Ursus arctos) for trettende år på rad. Av 1519 innsamlede prøver i 2021, ble 1513 inkludert i den genetiske analysen (949 ekskrement-prøver, 547 hårprøver, 13 vevsprøver og 4 urinprøver) og 61 % var positive for brunbjørn. Totalt gav 777 prøver (51 %) en fullstendig DNA-profil, og det ble fra disse prøvene påvist 160 ulike brunbjørner: 67 hunnbjørner og 93 hannbjørner. Dette var en økning på 7 % (10 individer) sam-menlignet med 2020, og var det høyeste antallet brunbjørn registrert siden 2010. Forekomsten av brunbjørn var, som i foregående år, hovedsakelig konsentrert i fylkene Troms og Finnmark (68), Innlandet (66) og Trøndelag (25). Innlandet hadde i 2021 det høyeste antallet påviste indi-vider siden overvåkingsprogrammet startet i 2009. Av det totale antallet brunbjørner påvist i 2021 var 69 % (110 individer) tidligere påvist i Norge, noe som er tilsvarende med 2020. Om man inkluderer gjenfunn fra Sverige, Finland og Russland utgjør det totale antallet gjenfunn 116 indi-vider (73 %). Basert på prøver fra påviste hunnbjørner ble det estimert at det var 8,1 ynglinger i 2021, noe som er en reduksjon i forhold til året 2020. De estimerte ynglingene i 2021 fordeler seg med 3,6 i rovviltregion 5 (Hedmark), 1,6 i region 6 (Trøndelag) og 2,9 i region 8 (Troms og Finnmark).