Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Forfattere
Marcos Viejo Torstein Tengs Igor A. Yakovlev Hugh Cross Paal Krokene Jorunn Elisabeth Olsen Carl Gunnar FossdalSammendrag
An epigenetic memory of the temperature sum experienced during embryogenesis is part of the climatic adaptation strategy of the long-lived gymnosperm Norway spruce. This memory has a lasting effect on the timing of bud phenology and frost tolerance in the resulting epitype trees. The epigenetic memory is well characterized phenotypically and at the transcriptome level, but to what extent DNA methylation changes are involved have not previously been determined. To address this, we analyzed somatic epitype embryos of Norway spruce clones produced at contrasting epitype-inducing conditions (18 and 28°C). We screened for differential DNA methylation in 2744 genes related mainly to the epigenetic machinery, circadian clock, and phenology. Of these genes, 68% displayed differential DNA methylation patterns between contrasting epitype embryos in at least one methylation context (CpG, CHG, CHH). Several genes related to the epigenetic machinery (e.g., DNA methyltransferases, ARGONAUTE) and the control of bud phenology (FTL genes) were differentially methylated. This indicates that the epitype-inducing temperature conditions induce an epigenetic memory involving specific DNA methylation changes in Norway spruce.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Simeon Rossmann Juliana Perminow May Bente Brurberg Inger-Lise Akselsen Carl-Henrik Lensjø AlvinSammendrag
Lys ringråte på potet, forårsaket av bakterien Clavibacter sepedonicus (Cms, tidligere Clavibacter michiganensis subspecies sepedonicus), har gjort mye skade i norsk potetproduksjon siden første påvisning i landet i 1964. Den er også grunnen til at man ikke kan eksportere poteter fra Norge. Siden 1965 har Norge hatt sitt eget, nasjonale regelverk for bekjempelse av bakterien. Man har tidligere ( før 1980) flere ganger uten hell forsøkt å utrydde sykdommen fra flere deler av landet. Dette fordi mangelen på en påvisningsmetode med tilstrekkelig sensitivitet den gangen gjorde det vanskelig å skaffe de nødvendige mengder sykdomsfrie settepoteter til utskiftingen. Mørk ringråte er en karantenesykdom på potet og angriper også andre planter i søtvierfamilien. Den er forårsaket av bakterien Ralstonia solanacearum. Angrep av mørk ringråte fører til at potetplantens ledningsvev blir ødelagt og tilstoppet slik at riset visner, og senere blir det en brunfarget, ringformet råte i knollene. Skadegjøreren har ikke blitt påvist i Norge. Det er hvert år betydelig import av mat- og industripotet til Norge fra land hvor sykdommen forekommer. Det ble i 2022 mottatt 345 potetprøver for testing. Bakterien som forårsaker mørk ringråte ble ikke påvist i noen av prøvene. Bakterien som forårsaker lys ringråte ble påvist i to prøver fra to ulike dyrkere. Resultatene fra 2022 viser at status for lys ringråte i Norge iht. ISPM 8 er å anse som: present, not widely distributed and under official control Resultatene fra 2022 viser at status for mørk ringråte i Norge iht. ISPM 8 er å anse som: absent, pest not recorded
Forfattere
Simeon Rossmann Juliana Perminow Brita Toppe May Bente Brurberg Inger-Lise Akselsen Carl-Henrik Lensjø AlvinSammendrag
Xylella fastidiosa er en planteskadegjører som kan forårsake visnesyke i mange planteslag, bl.a. prunus og en lang rekke løvtrær og grøntanleggsplanter. Denne alvorlige planteskadegjøreren er aldri funnet i Norge, men er de siste årene påvist i andre europeiske land, bl.a. er det et stort utbrudd i olivenplantinger i Sør-Italia. Det er hvert år betydelig import av vertsplanter fra land hvor sykdommen er blitt påvist. I sesong 2022 mottok NIBIO 198 prøver av minst 33 forskjellige vertsplanter. Det ble ikke påvist smitte av Xylella fastidiosa i noen av prøvene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Heidi Udnes Aamot Hesam Mousavi Jafar Razzaghian Guro Brodal Michael Sulyok Rudolf Krska Simon G. Edwards Ingerd Skow HofgaardSammendrag
In Norway, high levels of mycotoxins are occasionally observed in oat grain lots, and this cause problems for growers, livestock producers and the food and feed industries. Mycotoxins of primary concern are deoxynivalenol (DON) produced by Fusarium graminearum and HT2- and T2-toxins (HT2+T2) produced by Fusarium langsethiae. Although effort has been made to understand the epidemiology of F. langsethiae in oats, this is still not fully understood. In the present study, we aimed to increase our understanding of the F. langsethiae – oat interaction. Resistance to F. langsethiae was studied in three oat varieties after inoculation at early (booting, heading, flowering) or late (flowering, milk, dough) growth stages in greenhouse experiments. The oat varieties had previously shown different levels of resistance to F. graminearum: Odal, Vinger (both moderately resistant), and Belinda (susceptible). The levels of F. langsethiae DNA and HT2+T2 in harvested grain were measured, and differences in aggressiveness (measured as the level of F. langsethiae DNA in grain) between F. langsethiae isolates were observed. Substantial levels of F. langsethiae DNA and HT2+T2 were detected in grain harvested from oats that had been spray-inoculated at heading or later growth stages, suggesting that oats are susceptible to F. langsethiae from heading and onwards. Vinger had a moderate resistance to F. langsethiae/HT2+T2, whereas Odal and Belinda were relatively susceptible. We observed that late inoculations resulted in relatively higher levels of trichothecene A metabolites other than HT2+T2 (mostly glycosylated HT-2, and smaller amounts of some other metabolites) in harvested grain, which indicate that infections close to harvest may pose a further risk to food and feed safety.
Sammendrag
I denne rapporten presenteres resultater fra biologisk veiledningsprøving av ugrasmidler; mot ugras i golfgras, mot ugras i vårkorn inkl. testing av VIPS-Ugras, mot fangvekster og ugras i utendørs småskalaforsøk, mot ugras i potet under plast/fiberduk, til nedvisning av potetris, mot søtvierarter uten kultur, mot ugras og jordbærutløpere i jordbær og mot ugras i eple, samt ulike strategier mot ugras i gulrot og rotpersille.
Forfattere
Randi Bolli Ingunn H. Gudmundsdottir Monsås Maren Kolltveit Bakkebø Roman Florinski Kari StuvesethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag