Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Sammendrag
Avfallsprodukter fra storsamfunnet utgjør en næringsstoffressurs for landbruket. Vi undersøkte gjødselvirkningen av noen utvalgte avfallsprodukter fra storsamfunnet med tanke på bruk til økologisk korn.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kristin Sørheim Johan Barstad Ildri Kristine Bergslid Annik Magerholm Fet Bjørn Egil Flø Unni Støbet Lande Liv Solemdal Håvard Steinshamn Liv Guri VelleSammendrag
Lokal verdiskaping basert på utmarka i verdsarvområda Vestlandsk fjordlandskap kan ikkje sjåast isolert, men er tett knytt til heile samfunnsutviklinga på desse stadene. Det tradisjonelle landbruket i desse områda har skapt verdfulle naturgode som biologisk mangfald, opne turområde med høg rekreasjonsverdi, turstiar og anna. Fleire av desse naturgoda er viktige for reiselivsnæringa. Kulturlandskapet er også viktig for verdsarvstatusen i seg sjølv, ettersom dette er ein viktig del av kjerneverdiane til området (OUV). Utviklinga i landbruket gjer at tungdrivne areal også i verdsarvområda går ut av bruk. Opphøyr eller låg bruksintensitet går spesielt ut over utmarksressursane og dei seminaturlege naturtypane. Utmarka i Geirangerfjordområdet er særleg trua, da tradisjonell bruk med beiting, slått og hausting no i stor grad har teke slutt, og naturtypane gror att med buskar og kratt. Gjengroing fører til tap avvariasjon, artar og økologiske funksjonar. Intensivering av landbruket vil også forringe naturverdiane og landskapskvalitetane. For at landbruket ikkje berre skal vere eit «kulisselandbruk», men vere del av eit berekraftig driftssystem, må tilgjengelege arealressursar på innmark og utmark nyttast til matproduksjon og andre livsviktige økosystemtenester. Gjeldande landbrukspolitikk, med mål om stordrift og effektivisering av matproduksjonen, er ei sterkare drivkraft enn dei tiltaka som er sett inn for å bremse og motverke at tungdrivne areal går ut av bruk i verdsarvområda. Den lokale turist- og reiselivsnæringa kan også hamne i noko av same marginaliserte situasjonen som landbruksnæringa fordi dei ikkje lenger er dei mest sentrale aktørane. Eksterne aktørar representert ved cruiseindustri, turbussar og storskala reisearrangørar er ofte i enda større grad premissleverandørar. Det trengs ei heilskapleg tilnærming for å løyse utfordringane. Ein prosess som forskyv maktbalansen frå eksterne aktørar innan masseturisme og i retning lokalt næringsliv og verdiskaping og som inkluderer innbyggjarane, krev nytenking, utvikling av nye forretningsmodellar og evne til gjennomføring gjennom demokratiske planprosessar. Av ulike konkrete verkemiddel som kan prøvast ut, men da helst som element i ein større endringsprosess, vil vi peike på særskilde landbrukspolitiske verkemiddel i retning sveitsisk modell, turistskatt, anna betaling for fellesgode og bygdeutviklingsprosjekt som kan gi auka tilflytting og ny næringsaktivitet. Dialog og partnarskapsbygging kan fremme ansvarleg medverknad.Forskingsbehova for verdsarvområda og tilsvarande område med store og unytta ressursar i utmarka er mange, og arbeidsgruppa si vurdering er summert og konkretisert i denne rapporten
Sammendrag
Høsten 2018 gjennomførte vi ved Senter for presisjonsjordbruk en test av spesialutviklet maskin (Veris MSP3) for «on-the-go» måling av pH, mold (organisk materiale; OM) og elektrisk ledeevne i jordbruksjord. Testen ble gjennomført på oppdrag av Franzefoss Minerals, som ønsket en objektiv evaluering av maskinen og dens egnethet under norske forhold. Maskinen ble testet i felt med spesielt fokus på pH målingene. Målinger av pH og OM som ble tatt med Veris ble sammenlignet med tilsvarende lab målinger fra jordprøver tatt fra de samme prøvestedene. Dataanalysen viste at det var svært dårlig samsvar mellom Veris- og lab målingene av både pH og OM. Maskinen har tidligere blitt testet både under kontrollerte, semi-kontrollerte og realistiske forhold i andre land, blant annet i USA og i Tyskland. Her har det blitt funnet en viss sammenheng mellom pH målinger av Veris og labmålinger. Grunnen til at Veris gjør det dårligere i vår test kan skyldes både maskinens tilstand, utforming og mangelfull evne til å håndtere stein. Denne rapporten redegjør detaljert for disse utfordringene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mette Thomsen Eldrid Lein Molteberg Anne-Berit Wold Belachew Asalf Tadesse Pia Heltoft Thomsen Arne HermansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag