Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Sammendrag
Established invasive alien plant species make it difficult and costly to move and make use of infested soil in public and private construction work. Stationary soil steaming as a non-chemical control method has the potential to disinfect soil masses contaminated with seeds and other propagative plant materials. The outcome can vary depending on steaming temperature and duration. Higher temperatures and longer durations are relatively more efficient but may also have side-effects including change in soil physical and chemical characteristics. Barnyard grass (Echinochloa crus-galli) is among troublesome invasive species in Norway. We have tested different steam duration at 99°C to find the possible lowest effective exposure duration for killing seeds of this annual grass species. Four replications of 40 barnyard grass dry seeds of one population were placed in polypropylene-fleece bags (9*7 cm), moistened for 12 hours, and covered by the soil at a depth of 7 cm in 60*40*20 cm boxes. The boxes with soil and bags were steamed at 99°C for 1.5, 3 and 9 min. The bags including steamed seeds were taken out, opened, placed on soil surface in pots and covered by a thin layer of soil. The pots were placed in greenhouse and watered from below and seed germination was followed for a month. Moistened non-steamed seeds were used as control. It was shown that steaming at 99°C gave 0% germination indicating that 100% of the seeds were killed regardless of exposure duration while in the control seed germination was 100%. Consequently, to achieve an efficacy of 100%, exposure duration of 1.5 min would be enough. Finding the lowest possible steam temperature and exposure duration to get the highest possible seed killing in a seed mixture of different plant species as well as other factors to increase the heat transferability are under investigation. Keywords: Echinochloa crus-galli; Resource recovery; Steaming temperature and duration; Thermal soil disinfection
2021
Sammendrag
Statskog eier om lag 8% av Norges produktive skogareal. Skogen er dominert av en stor andel hogstmoden skog og en overvekt av skog på lavere boniteter. Tilveksten i skogen er svakt avtagende noe som sannsynligvis skyldes skjev aldersklasse fordeling med mye eldre skog. Hogsten i skogen er kun om lag en tredjedel av tilveksten og fører til en sterk oppbygging av det stående volum på Statskog sine eiendommer. Når tilveksten er høyere enn avvirking vil man vanligvis forvente et opptak av karbon i skogen. Dette er også tilfellet for Statskog hvor det er estimert et karbonopptak på om lag 1,5 mill. ton CO2 per år. Karbon opptaket er litt mindre nå enn det var tidligere ettersom tilveksten er fallende og hogsten har vært svakt økende. Når man driver hogst er det fossile utslipp knyttet til hogst, terrengtransport, og tømmerbil transport. Mellom 2010 og 2019 har utslippene fra hogst og transport variert mellom 1 600 tonn CO2 og 4 900 tonn CO2 avhengig av hogstkvantum. Det er viktig å fremheve at utslippene fra transport og hogst er minimale sammenlignet med opptaket av CO2 i skogen til Statskog. Når man avvirker skog produseres det materialer som kan erstatte fossil intensive materialer til andre sektorer slik som bygg og energi. Det er vanskelig å direkte kvantifisere substitusjonen av fossil intensive materialer da effekten er avhengig av de spesifikke materialene som erstattes og effektiviteten i hele verdikjeden. På den andre siden er substitusjon en viktig del av klimaeffekten ved hogst og bør inkluderes når man vurderer klimaeffekter av skogsdrift. Hvis vi antar at skurlast produsert fra avvirkningen til Statskog benyttes til å erstatte stål er det estimert at substitusjonen mellom 2010 og 2019 har variert mellom 32 000 og 99 000 tonn CO2 per år. Substitusjonseffekten er dermed mye høyere enn utslippene fra hogst og transport, men likevel små i forhold til opptaket av karbon i skogen til Statskog. Gjennom skogbehandlingen kan man kraftig påvirke opptaket av karbon i skogen. På lang sikt, er det muligheter for å øke opptaket av karbon gjennom økt plantetetthet og økt bruk av foredlet plantemateriale. Ved å gjødsle skogen kan man oppnå raskt økende opptak av karbon, men den samlede effekten er ikke nødvendigvis så stor da det er begrenset med arealer som er egnet til økt gjødslingsintensitet. Andre tiltak slik som forlenget omløpstid kan også vurderes, men må ses i sammenheng med skogens helsetilstand og effekter på det tilgjengelige hogstkvantum.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Background The Norwegian forest resource map (SR16) maps forest attributes by combining national forest inventory (NFI), airborne laser scanning (ALS) and other remotely sensed data. While the ALS data were acquired over a time interval of 10 years using various sensors and settings, the NFI data are continuously collected. Aims of this study were to analyze the effects of stratification on models linking remotely sensed and field data, and assess the accuracy overall and at the ALS project level. Materials and methods The model dataset consisted of 9203 NFI field plots and data from 367 ALS projects, covering 17 Mha and 2/3 of the productive forest in Norway. Mixed-effects regression models were used to account for differences among ALS projects. Two types of stratification were used to fit models: 1) stratification by the three main tree species groups spruce, pine and deciduous resulted in species-specific models that can utilize a satellite-based species map for improving predictions, and 2) stratification by species and maturity class resulted in stratum-specific models that can be used in forest management inventories where each stand regularly is visually stratified accordingly. Stratified models were compared to general models that were fit without stratifying the data. Results The species-specific models had relative root-mean-squared errors (RMSEs) of 35%, 34%, 31%, and 12% for volume, aboveground biomass, basal area, and Lorey’s height, respectively. These RMSEs were 2–7 percentage points (pp) smaller than those of general models. When validating using predicted species, RMSEs were 0–4 pp. smaller than those of general models. Models stratified by main species and maturity class further improved RMSEs compared to species-specific models by up to 1.8 pp. Using mixed-effects models over ordinary least squares models resulted in a decrease of RMSE for timber volume of 1.0–3.9 pp., depending on the main tree species. RMSEs for timber volume ranged between 19%–59% among individual ALS projects. Conclusions The stratification by tree species considerably improved models of forest structural variables. A further stratification by maturity class improved these models only moderately. The accuracy of the models utilized in SR16 were within the range reported from other ALS-based forest inventories, but local variations are apparent.
Forfattere
Stefano Puliti Johannes Breidenbach Johannes Schumacher Marius Hauglin Torgeir Ferdinand Klingenberg Rasmus AstrupSammendrag
This study aimed at estimating total forest above-ground net change (ΔAGB; Gg) over five years (2014–2019) based on model-assisted estimation utilizing freely available satellite imagery. The study was conducted for a boreal forest area (approx. 1.4 Mha) in Norway where bi-temporal national forest inventory (NFI), Sentinel-2, and Landsat data were available. Biomass change was modelled based on a direct approach. The precision of estimates using only the NFI data in a basic expansion estimator was compared to four different alternative model-assisted estimates using 1) Sentinel-2 or Landsat data, and 2) using bi- or uni-temporal remotely sensed data. We found that spaceborne optical data improved the precision of the purely field-based estimates by a factor of up to three. The most precise estimates were found for the model-assisted estimation using bi-temporal Sentinel-2 (standard error; SE = 1.7 Gg). However, the decrease in precision when using Landsat data was small (SE = 1.92 Gg). We also found that ΔAGB could be precisely estimated when remotely sensed data were available only at the end of the monitoring period. We conclude that satellite optical data can considerably improve ΔAGB estimates, when repeated and coincident field data are available. The free availability, global coverage, frequent update, and long-term time horizon make data from programs such as Sentinel-2 and Landsat a valuable data source for consistent and durable monitoring of forest carbon dynamics.
Sammendrag
Miljødirektoratet har fått i oppdrag av Klima- og miljødepartementet å utarbeide et faktagrunnlag for vurdering av en avgift på utslipp av klimagasser fra permanente og/eller irreversible endringer av areal, som nedbygging. Oppdraget er et første trinn i en oppfølging Klimameldingen der regjeringen ønsker å se nærmere på innføring av en avgift på arealbruksendringer som gir klimagassutslipp. Hensikten er å få en faglig vurdering av muligheter og utfordringer knyttet til det å innføre en slik avgift. Som et ledd i dette arbeidet har Miljødirektoratet gitt NIBIO i oppdrag å beskrive hvilke arealer som er bygget ned de siste 20 årene og hvilke utslipp av klimagasser som kan direkte knyttes til dette basert på det nasjonale klimagassregnskapet under FNs klimakonvensjon, samt hvilke muligheter og utfordringer som er med ulike kartgrunnlag som kan brukes for implementering av en slik avgift på lokalt nivå. Totalt har nesten 140 000 ha skog, dyrket mark, beite, vann og myr blitt omgjort til utbygd areal i perioden 1990 – 2019 basert på arealtall i det nasjonale klimagassregnskapet (Miljødirektoratet mfl. 2021). Det aller meste av dette har vært skog (75 %), dernest dyrka mark (15 %) og aktivt beita innmarksarealer (6 %). Endringene til utbygd areal er fordelt på bebyggelse (44 %), veier (26 %), kraftlinjer (10 %), grustak/steinbrudd (9 %), idrettsformål (6 %) og annet (5 %). Det årlige karbontapet ved utbygging av skog, dyrket mark og andre arealer har i gjennomsnitt for perioden 1990 – 2019 tilsvart 2,1 millioner tonn CO2 basert på utslippstall i det nasjonale klimagassregnskapet (Miljødirektoratet mfl. 2021). Det aller meste av karbontapet kommer fra utbygging av skog, med i gjennomsnitt 2,0 millioner tonn CO2 årlig. En avgift på utslipp av klimagasser fra permanente og/eller irreversible endringer av areal kan beregnes med utgangspunkt i et arealregnskap og tilhørende utslippsregnskap for klimagasser for arealbrukssektoren. En kan tenke seg en avgiftssats for overganger mellom arealbrukskategorier som multipliseres med et antall dekar eller volum som blir endret fra en arealbrukskategori til en annen. Avgiftssatsen kan ta utgangspunkt i beregningsmetodikk for i det nasjonale klimagassregnskapet, og det gis en overordnet beskrivelse av arealbrukssektoren og relevante utslippsberegningsmetodikker. I rapporten beskrives videre ulike kartgrunnlag som kan være aktuelle som utgangspunkt for et arealregnskap og som grunnlag for utslippsberegninger knyttet til arealene basert på metodikk i det nasjonale klimagassregnskapet (f.eks. AR5, AR Fjell, SSB Arealbruk, DMK Myr og SR16) for en mulig fremtidig avgift på utslipp av klimagasser fra permanente og/eller irreversible endringer av areal.
Forfattere
Inger Hansen Svein Eilertsen Jutta Kapfer Gabriela Wagner Tor-Arne Bjørn Stig Rune Smuk Eystein Ystad Ingrid TengeSammendrag
På oppdrag av Landbruks- og matdepartementet, har NIBIO gjort en vurdering av forskningen på fire fagområder i reindriften; 1) Kunnskapsgrunnlaget for å vurdere oppnåelsen av bærekraften i reindriften, 2) Klimaendringenes betydning for reindriften, 3) Mulige klimatilpasningsstrategier for reindriften, og 4) Langsiktige konsekvenser av endringer i arealbruk og utbygging for reindriften. Fakta og innspill er hentet inn gjennom litteratursøk, dokumentanalyser og intervjuer med sentrale informanter fra reindriftsnæringen. Effekter av klimaendringer og arealinngrep for reindriften avdekkes gjennom en blanding av biologisk grunnforskning, anvendt forskning i reindriftsområdene, tradisjonell/erfaringsbasert kunnskap og samfunnsforskning. Det må fokuseres på en helhetlig tilnærming for å belyse effekter og sammenhenger mellom ulike drivkrefter på beitegrunnlaget og for å synliggjøre kumulative effekter av arealinngrep på best mulig måte.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag