Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Forfattere
Bob Eric Helmuth van Oort Grete Kaare Hovelsrud Camilla Risvoll Christian Wilhelm Mohr Solveig JoreSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Fin ut hvordan miljøet kommer til å være i din kommune i 2100 år med pågående klimaendringer.
Sammendrag
Folk til fjells møter på flåtten på steder den ikke har vært før. Et varmere klima gir flåtten større områder å leve på, og i fremtiden vil den trolig spre seg til nesten hele landet.
Forfattere
Mehdi Daemi-Saeidabad Abdolali Shojaeiyan Adam Vivian-Smith Hans K. Stenøien Mohsen Falahati-AnbaranSammendrag
Many studies on Heracleum have shown poor correspondence between observed molecular clusters and established taxonomic classification amongst closely related species. This might reflect both unresolved taxonomy but perhaps also a lack of good genetic markers. This lack of appropriate and cost effective species-specific genetic markers hinders a resolved relationship for the species complex, and this in turn causes profound management challenges for a genus that contains both endemic species, with important ecological roles, and species with an invasive potential. Microsatellites are traditionally considered markers of choice for comprehensive, yet inexpensive, analyses of genetic variation, including examination of population structure, species identity, linkage map construction and cryptic speciation. In this study, we have used double digest restriction site associated DNA sequencing (ddRADseq) to develop microsatellite markers in Heracleum rechingeri. Genomic DNA from three individuals were digested with Sbf1 and Nde1 and size selected for library construction. The size-selected fragments were sequenced on an Ion Torrent sequencer and a total of 54 microsatellite sequences were bioinformatically confirmed. Twenty five loci were then tested for amplification, resulting in 19 of these being successfully amplified across eight species, comprising both the so-called thick-stemmed species (H. persicum, H. rechingeri, H. gorganicum and H. lasiopetalum), and thin-stemmed species (H. anisactis, H. pastinasifolium and H. transcaucasicum). Both Bayesian and distance-based clustering, and principal coordinate analyses clearly separated these into two groups. Surprisingly, three H. pastinacifolium populations were not separated from populations of the morphologically similar endemic species, H. anisactis, suggesting lack of genetic differentiation. Likewise, high genetic similarity was found between H. persicum and H. rechingeri populations, questioning taxonomic separation at the species level between these taxa. Further analyses are needed to re-evaluate the taxonomic significance of observed morphological variability currently applied to distinguish these sister taxa. Nevertheless, our results represent progress in the effort to develop cost-efficient molecular tools for species discrimination in this genus.
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marius HauglinSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marius HauglinSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Skogreisingsarealene som er tilplantet med vanlig gran (Picea abies L. Karst.) i kyststrøk i Norge utgjør i størrelsesorden 3 millioner dekar. Det meste av grankulturene ble etablert i perioden 1950 til 1980, og det høstes i dag nær en million kubikkmeter granvirke årlig fra disse arealene. Kritikken mot granplanting i kyststrøk har i perioder vært sterk. Flere miljø- og friluftslivorganisasjoner fremstiller granplantningene som en stor trussel mot det biologiske mangfoldet, og plantefeltene beskrives som biologiske ørkener. Det argumenteres og med at gran er en regional fremmed art som ikke er naturlig i store deler av kyststrøkene. Arealtap som følge av granplanting ansees som et problem for mangfoldet, men 5,7 % av landarealet under skoggrensa på Vestlandet og 2,9 % i Nord-Norge er dekket av granskog. Virkningen av tidligere skogreising og treslagsskifte blir begrenset fordi det fortsatt er store arealer som ikke er berørt. Landskapsestetiske bekymringer for gjengroing, tap av utsikt og negative følger for turistnæring inngår også i kritikken mot bruk av gran.....