Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Erik J. JonerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik J. JonerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Katherine Mary Dunlop André Frainer Karl Øystein Gjelland Martin Svenning Bror Mathias Bonde Antii Eloranta Rune Muladal Jenny Lovisa Alexandra Jensen Hallvard JensenSammendrag
Get ready for the 2025 pink salmon run when locals and fishing associations will trap as many pink salmon as possible
Sammendrag
Undersøkelse av gjødselbehov, plenkvalitet og endringer i fysiske- og kjemiske jordegenskaper ved tilførsel av organiske og uorganiske jordforbedringsmidler på tre ferdigplenfelt på sandjord, siltjord og leirjord gjennom en produksjonsperiode fra 2022 til 2024.
Sammendrag
Forsøkene viste at jevn og moderat tilgang på mineralnitrogen er viktigste tiltak for å sikre god ferdigplenkvalitet med minst mulig fjerning av mineralmateriale ved skjæring. Ved tilførsel av 2 t ts/daa av slamkompost eller matavfallsbiorest er det mulig å oppnå like god eller litt bedre ferdigplen med litt mindre innhold av mineralmateriale sammenlignet med gjødsling med fullgjødsel alene, men jordforbedringsmidler kan ikke erstatte behovet for mineralnitrogen.
Forfattere
Claire CoutrisSammendrag
Det kommer stadig plast i jord: Hvor kommer den fra og hva kan vi gjøre for å begrense problemet?
Sammendrag
Sammen med et ekspertpanel gir Torkild Jemterud deg svar på alt du ikke visste du ville vite: Hvorfor redde jorda når sola vil sluke oss? Har livet oppstått flere ganger? Hvordan påvirker insektdøden oss helt konkret? Hvordan lager spekkhoggere hatter av laks? I dagens panel paleontolog Lene Liebe Delsett, jordforsker Erik Joner og geolog Ingrid Anell
Sammendrag
Ti blomsteenger a 5 m2 ble etablert i Bergen botaniske hage i mai 2023 som en del av kurset ‘Etablering av blomstereng’. Engene ble sådd i svart jord etter innblanding av ulike typer anleggsjord (20 l/m2) i den sted-egne, siltige lettleira. Frøblandinga var ‘NIBIOs blomsterengblanding for kyststrøk på Vestlandet’ som i 2023 inneholdt 14 blomstrende urter og 5 arter av gras/frytle/starr. På halvparten av rutene ble blomsterengfrøet blanda med NIBIOs naturgrasblanding for Vestlandet (lokal rødsvingel/engkvein) i forholdet 1:3. I 2025 ble engene fulgt opp med botaniske analyser fire ganger i løpet av sommeren. Av artene i blomsterengblandinga var det best etablering av smalkjempe og kystgriseøre som begge ble funnet i alle enger med gjennomsnittlige dekningsprosenter på henholdvis 16 og 10 %. Også kvitkløver, kamgras, gulaks og engfrytle var godt etablert i de fleste engene, men vi hadde gjerne sett større forekomst/ bedre dekning av rød jonsokblom, blåkoll, aurikkelsveve, firkantperikum, prestekrage, ryllik, blåknapp og hjertegras. Med unntak for kvitkløver bør vektprosenten av disse artene i frøblandinga økes på bekostning av smalkjempe. Fem av artene i frøbland-inga; kystmaure, hårsveve, harestarr, gullris og blåklokke, ble ikke funnet i noen av engene, og årsaker til dette diskuteres i rapporten. Enger sådd med rødsvingel/engkvein i tillegg til blomsterengblanding var mer grasdominert det første året etter såing. I 2025 jevnet dette seg ut, men vi konkluderer med at det ikke er nødvendig å tilsette ekstra grasfrø siden NIBIOs blomsterengblanding for kyststrøk på Vestlandet allerde inneholder gulaks, kamgras, hjertegras, engfrytle og/eller harestrarr. Spontan etablering fra frøbanken i jorda og ved innvandring fra omgivelsene utgjorde et viktig supplement til de sådde artene, men det er nødvendig å vurdere hvilke av de stedegne artene som kan utkonkurrere de sådde artene og om de er ønskelige i blomsterenga. I blomsterengene i Bergen var det spesielt mye av de spontant etablerte artene krypsoleie, englodnegras, engsyre, engminneblom, marikåpe, engsoleie, rødkløver og engkarse. Kvitkløver og gulflatbelg ble faviorisert av den næringsrike anleggsjorda fra Lindum eller NorStone, men artsmangfoldet ble større etter innblanding av rein sand eller den mer næringsfattige anleggsjorda fra Drøbakveien.
Sammendrag
Paneldebatt mellom Erik Joner og Jonas Nøland, etterfulgt av politikerdebatt mellom Jonas Ali Ghanizadeh (MDG), Jonas Ek (KrF) og Rakel Trondal (SV)
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag