Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Yvonne RognanSammendrag
På vegne av Tinfos AS har NIBIO gjennomført overvåking av vannkvalitet i Hovlandsåna i 4. kvartal 2022. Miljøovervåkingen er tilknyttet etableringen av nye Flateland kraftverk i Vegusdal. I løpet av 2022 har arbeidene med Flateland kraftverk vært omfattende, og de har i perioder foregått tett på Hovlandsåna. Ved Myklebostad har etablering av inntaksdam medført behov for graving i, og omlegging av elva. Samtidig har det vært store variasjoner i vannføringen i elva og erosjon fra elvebredden har i perioder ført til økt partikkeltransport. I perioder med lavere vannføring har nitrogenavrenning fra anleggsarbeidene midlertidig påvirket vannkvaliteten, men den samlede tilstanden for totalnitrogen i Q4 var «svært god». Resultatene fra undersøkelsene av begroingsalger viser at tilstanden for disse er uforandret sammenlignet med 2021. Samlet sett ser det ikke ut til at anleggsarbeidene har hatt noen vedvarende negative konsekvenser for tilstanden i Hovlandsåna.
Sammendrag
Prosjektleder: Øyvind Kaste
Forfattere
Karin Juul Hesselsøe Anne friederike Borchert Karin Normann Per Rasmussen Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Karin Juul Hesselsøe Anne friederike Borchert Karin Normann Trygve S. Aamlid Pia Heltoft ThomsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Karin Juul Hesselsøe Anne friederike Borchert Trygve S. Aamlid Bjarni Hannesson Karin Normann Per Rasmussen Jørgen Hornslien Pia Heltoft ThomsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Csilla Farkas Moritz Shore Gökhan Cüceloglu Levente Czelnai Attila Nemes Brigitta Szabó Natalja Čerkasova Rasa Idzelyté Sinja WeilandSammendrag
The H2020 OPTAIN project involves both, catchment-, and field-scale modelling of the transport of water and nutrients. The catchment-scale modelling is performed at fourteen case study catchments across Europe using the SWAT+ model. At seven OPTAIN case studies, field-scale modelling is applied using the SWAP model. The aim of the SWAP modelling is to provide data on soil water balance elements using a more detailed (at field-scale) soil hydrological model and to cross-validate this data with the relevant fields in SWAT+. As the official manual from the SWAP model developers is rather detailed and complex, the OPTAIN SWAP modelling protocol focuses on practical issues, without overwhelming the modellers with information unnecessary for their case-studies. It also describes new tools, such as rswap, developed within the OPTAIN project for reference data quality check, model calibration and visualisation of the model results.
Forfattere
Lars T. Havstad Geir Kjølberg Knudsen Trond Olav Pettersen Kristine Sundsdal Tonje Vitsø Trygve S. AamlidSammendrag
Høsten/vinteren 2022-2023 ble det utført et forsøk på NIBIO Landvik med ulike metoder for utvasking av frø fra bær av svartsurbær (Aronia melanocarpa), samt hvordan disse behandlingene påvirker frøets spireevne. Metodene var lett vasking (fjerning av plantesaft og mindre plantedeler) og grundig vasking (fjerning av plantesaft og det meste av fruktkjøttet), enten for hånd eller ved hjelp av en industrielt tilpassa vaskemaskin. Tidsstudier, utregnet som arbeidstid (minutter) pr kg med friske bær, viste at den totale tida til utvasking og rensing av frø av svartsurbær ble omtrent halvert når det ble vasket med maskin sammenlignet med vasking for hånd, uansett hvor nøye/grundig vaskingen ble utført. Mest effektivt var det å maskinvaske ut frøet i en grundig prosess hvor plantesaft og mesteparten av fruktkjøttet ble fjernet før frørensing (6,5 minutter pr kg bær). Under vaskeprosessen, både ved bruk av vaskemaskin og for hånd, ble det vasket ut mer frø (flotert bort sammen med fruktkjøttet) når det ble vasket grundig enn ved mer lettvint vasking. Ved maskinvasking utgjorde denne forskjellen 1 g frø pr kg bær (8%). Frøet som var igjen etter den grundige vaskingen var imidlertid tyngre og spirte bedre enn frøet som var lettere vasket. I middel for to ulike stratifiseringstider (90 og 120 dager), var spireevnen hos frø som var lett og grundig maskinvaska henholdsvis 65 og 77%. Selv om spirehastigheten (opptelling etter 7 dager) var raskere hos frø som var stratifisert i 120 dager, var det ikke nødvendig med mer enn 90 dagers stratifisering for å oppnå maksimal spireevne. I middel for 4 ulike vaskemetoder var spireevnen etter opptelling etter 35 dager 66-67 % uansett om stratifiseringslengden var 90 eller 120 dager. Ut fra en helhetsvurdering anses en forholdsvis grundig maskinvasking, med fjerning av plantesaft og mye av fruktkjøttet, som den mest effektive metoden ved utvasking av frø av svartsurbær. Noe frø vil gå tapt i en slik grundige renseprosess, men det tapte frøet er lett og har dårlig spireevne.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Emmanuel Oladeji Alamu Michael Adesokan Segun Fawole Busie Maziya-Dixon Mehreteab Tesfai David ChikoyeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag