Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Sammendrag
Om gjødselprodukt basert på organisk avfall skal erstatte mineralgjødsel må mengde plantetilgjengelig nitrogen være oppgitt. Vi har kartlagt nitrogeneffekten til 25 slike produkt og evaluert hvordan vi best kan bestemme denne i nye ukjente produkt. Resultatene viste at for produkter som har vært gjennom en betydelig nedbrytningsprosess, som for eksempel biorest, er det plantetilgjengelige nitrogenet i all hovedsak lik produktets innhold av ammonium. Resten av nitrogenet er lite tilgjengelig i løpet av vekstsesongen. For faste avfallsprodukt derimot, som i varierende grad er nedbrutt, tørket eller kanskje tilsatt ferskt protein forteller innholdet av ammonium svært lite om nitrogenvirkningen. For slike produkt ligger utfordringen i å skille mellom raskt- og langsomt tilgjengelig nitrogen. Potteforsøk med planter er godt egnet som metode og inkubasjonsforsøk i klima-skap gir resultater som er svært godt korrelert med nitrogeneffekten i potteforsøk. Vi anbefaler at det jobbes videre med å klarlegge sammenhengen mellom nitrogenfrigjøring fra organiske avfallstyper under kontrollerte laboratorieforhold (inkubasjon) og i potteforsøk med et utvalg relevante vekster. Målet må være å etablere en standardisert analysemetode for nitrogenvirkning som kan brukes i produktinformasjon.
Sammendrag
To reduce the dependency of fungicides in treating turf grass diseases we investigated the use of biostimulants and colour pigments and their capacity to prevent the proliferation of microdochium and anthracnose on annual meadow grass (Poa annua). The study was conducted in two sites (Landvik, Norway and Bingley, United Kingdom) for two years (May 2020 – May 2022). The biostimulant Hicure could reduce the fungicidal use from three to two without loss of efficiency in treating the fungal diseases. The biostimulant also preserved the visual quality of the turf grasses when reducing the fungicidal treatment from three to two. The colour pigment Ryder in all treatments was effective at increasing the colour intensity of the turf grasses compared to the control. Additionally, the biostimulant treatments could treat anthracnose better than the fungicidal only treatment. The biostimulant Hicure and the colour pigment Ryder have potential for further research and development to reduce the use of fungicides while simultaneously preserving the pristine quality of turf grasses in golf greens.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Yvonne RognanSammendrag
På vegne av Tinfos AS har NIBIO gjennomført overvåking av vannkvalitet i Hovlandsåna i 4. kvartal 2022. Miljøovervåkingen er tilknyttet etableringen av nye Flateland kraftverk i Vegusdal. I løpet av 2022 har arbeidene med Flateland kraftverk vært omfattende, og de har i perioder foregått tett på Hovlandsåna. Ved Myklebostad har etablering av inntaksdam medført behov for graving i, og omlegging av elva. Samtidig har det vært store variasjoner i vannføringen i elva og erosjon fra elvebredden har i perioder ført til økt partikkeltransport. I perioder med lavere vannføring har nitrogenavrenning fra anleggsarbeidene midlertidig påvirket vannkvaliteten, men den samlede tilstanden for totalnitrogen i Q4 var «svært god». Resultatene fra undersøkelsene av begroingsalger viser at tilstanden for disse er uforandret sammenlignet med 2021. Samlet sett ser det ikke ut til at anleggsarbeidene har hatt noen vedvarende negative konsekvenser for tilstanden i Hovlandsåna.
Sammendrag
Prosjektleder: Øyvind Kaste
Forfattere
Karin Juul Hesselsøe Anne friederike Borchert Karin Normann Per Rasmussen Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Karin Juul Hesselsøe Anne friederike Borchert Karin Normann Trygve S. Aamlid Pia Heltoft ThomsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Karin Juul Hesselsøe Anne friederike Borchert Trygve S. Aamlid Bjarni Hannesson Karin Normann Per Rasmussen Jørgen Hornslien Pia Heltoft ThomsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Csilla Farkas Moritz Shore Gökhan Cüceloglu Levente Czelnai Attila Nemes Brigitta Szabó Natalja Čerkasova Rasa Idzelyté Sinja WeilandSammendrag
The H2020 OPTAIN project involves both, catchment-, and field-scale modelling of the transport of water and nutrients. The catchment-scale modelling is performed at fourteen case study catchments across Europe using the SWAT+ model. At seven OPTAIN case studies, field-scale modelling is applied using the SWAP model. The aim of the SWAP modelling is to provide data on soil water balance elements using a more detailed (at field-scale) soil hydrological model and to cross-validate this data with the relevant fields in SWAT+. As the official manual from the SWAP model developers is rather detailed and complex, the OPTAIN SWAP modelling protocol focuses on practical issues, without overwhelming the modellers with information unnecessary for their case-studies. It also describes new tools, such as rswap, developed within the OPTAIN project for reference data quality check, model calibration and visualisation of the model results.
Forfattere
Lars T. Havstad Geir Kjølberg Knudsen Trond Olav Pettersen Kristine Sundsdal Tonje Vitsø Trygve S. AamlidSammendrag
Høsten/vinteren 2022-2023 ble det utført et forsøk på NIBIO Landvik med ulike metoder for utvasking av frø fra bær av svartsurbær (Aronia melanocarpa), samt hvordan disse behandlingene påvirker frøets spireevne. Metodene var lett vasking (fjerning av plantesaft og mindre plantedeler) og grundig vasking (fjerning av plantesaft og det meste av fruktkjøttet), enten for hånd eller ved hjelp av en industrielt tilpassa vaskemaskin. Tidsstudier, utregnet som arbeidstid (minutter) pr kg med friske bær, viste at den totale tida til utvasking og rensing av frø av svartsurbær ble omtrent halvert når det ble vasket med maskin sammenlignet med vasking for hånd, uansett hvor nøye/grundig vaskingen ble utført. Mest effektivt var det å maskinvaske ut frøet i en grundig prosess hvor plantesaft og mesteparten av fruktkjøttet ble fjernet før frørensing (6,5 minutter pr kg bær). Under vaskeprosessen, både ved bruk av vaskemaskin og for hånd, ble det vasket ut mer frø (flotert bort sammen med fruktkjøttet) når det ble vasket grundig enn ved mer lettvint vasking. Ved maskinvasking utgjorde denne forskjellen 1 g frø pr kg bær (8%). Frøet som var igjen etter den grundige vaskingen var imidlertid tyngre og spirte bedre enn frøet som var lettere vasket. I middel for to ulike stratifiseringstider (90 og 120 dager), var spireevnen hos frø som var lett og grundig maskinvaska henholdsvis 65 og 77%. Selv om spirehastigheten (opptelling etter 7 dager) var raskere hos frø som var stratifisert i 120 dager, var det ikke nødvendig med mer enn 90 dagers stratifisering for å oppnå maksimal spireevne. I middel for 4 ulike vaskemetoder var spireevnen etter opptelling etter 35 dager 66-67 % uansett om stratifiseringslengden var 90 eller 120 dager. Ut fra en helhetsvurdering anses en forholdsvis grundig maskinvasking, med fjerning av plantesaft og mye av fruktkjøttet, som den mest effektive metoden ved utvasking av frø av svartsurbær. Noe frø vil gå tapt i en slik grundige renseprosess, men det tapte frøet er lett og har dårlig spireevne.