Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Forfattere
Simo Maduna Jon Aars Ida Marie Bardalen Fløystad Cornelya Klutsch Eve Marie Louise Zeyl Fiskebeck Øystein Wiig Dorothee Ehrich Magnus Andersen Lutz Bachmann Andrew E. Derocher Tommi Nyman Hans Geir Eiken Snorre HagenSammendrag
Loss of Arctic sea ice owing to climate change is predicted to reduce both genetic diversity and gene flow in ice-dependent species, with potentially negative consequences for their long-term viability. Here, we tested for the population-genetic impacts of reduced sea ice cover on the polar bear (Ursus maritimus) sampled across two decades (1995–2016) from the Svalbard Archipelago, Norway, an area that is affected by rapid sea ice loss in the Arctic Barents Sea. We analysed genetic variation at 22 microsatellite loci for 626 polar bears from four sampling areas within the archipelago. Our results revealed a 3–10% loss of genetic diversity across the study period, accompanied by a near 200% increase in genetic differentiation across regions. These effects may best be explained by a decrease in gene flow caused by habitat fragmentation owing to the loss of sea ice coverage, resulting in increased inbreeding of local polar bears within the focal sampling areas in the Svalbard Archipelago. This study illustrates the importance of genetic monitoring for developing adaptive management strategies for polar bears and other ice-dependent species.
Sammendrag
Oslo Logistikkpark Drøbak AS skal bygge «Oslo Logistikkpark Drøbak» på ca. 450 daa i Frogn Kommune. Deler av jordmassene skal flyttes til Holt gård for å bedre jordbruksarealene. Denne rapporten estimerer volum og teksturkvaliteter med tanke på jordflyttingen og prosessering av anleggsjord for salg. Vurderingene bygger på jordboringer og elektroresistivitetsmålinger (ERT). Utbyggingen er delt i 5 utbyggingstrinn. Avsetningstype på området er marine hav- og strandavsetninger, myr og torv, med noe bart fjell. Jordboringer er tatt systematisk i et grid på 25x25 m og tekstur er skjønnsmessig bestemt sjiktvis i 10 cm intervaller. ERT-linjene ble lagt ut på de partiene med dypere løsmasselag. Topografi ble inkludert i tolkningene. Noen av lokalitetene for ERT målinger ble kontrollgravd. Punkter på myr ble stukket med myrstang. Volumberegninger er gjort som rasteranalyse med differansen mellom Grindakers terrengmodell og Multiconsults bergmodell. Siden jordbor gir god fordeling av tekstur i de øvre lagene, ble det skilt mellom volum over og under 2 meter. Dette ble gjort ved rasterkalkulasjoner av løsmassevolumene. Kartleggingen av tekstur over 1,5 meter er systematisk, og gir et statistisk godt grunnlag for å ekstrapolere teksturfordeling. Fordelingsanslagene av de ulike teksturene er vurdert som gode. Kartleggingen av tekstur under 2 meter er sparsom, men avsetningshistorikken tilsier at de dypere lagene består av leirmasser med høyere leirinnhold enn 25 % (mellomleirer og stiv leire). Det ble registrert 140 punkter fjell i dagen, 327 jordboringer hvorav 119 stikk nådde til fjell. Jordtekstur ble inndelt i organisk jord/torv, sand, siltig sand, sandig silt, silt, sandig lettleire, siltig lettleire, lettleire, sandig mellomleire, siltig mellomleire, mellomleire og stiv leire. Løsmassene er nærmest steinfrie. Enkelte steder var det observert innslag av grus. Det er gitt en tolkning av avsetningshistorikken i området. Usikkerhet og risiko ved volumberegningene må vurderes i forhold til nøyaktighetsbehovet i hvert enkelt tilfelle. I dette tilfelle vurderes det tilstrekkelig til å gi et grovoverslag over prosesserbart jordvolum, og at volumet bør reduseres med 15-25 % som grunnlag for investeringskalkyler.
Forfattere
Ida Marie Bardalen Fløystad Henrik Brøseth Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Ingrid Helle Søvik Hans Geir Eiken Snorre HagenSammendrag
Gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt i Norge ble det i 2020 samlet inn prøver til DNA-analyse med antatt opphav fra brunbjørn (Ursus arctos) for tolvte år på rad. Av 1361 innsamlede prøver i 2020, ble 1351 inkludert i den genetiske analysen (850 ekskrementprøver, 489 hårprøver, 10 vevsprøver og 2 urinprøver) og 67 % var positive for brunbjørn. Totalt gav 708 prøver (52 %) en godkjent DNA-profil, og det ble fra disse prøvene påvist 150 ulike brunbjørner; 65 hunnbjørner og 85 hannbjørner. Dette var en økning på 1,4 % (2 individer) sammenlignet med 2019. Dette er det høyeste antallet brunbjørn registrert siden 2011. Forekomsten av brunbjørn var, som i foregående år, hovedsakelig konsentrert i fylkene Troms og Finnmark (66), Innlandet (52) og Trøndelag (29). Av det totale antallet brunbjørner påvist i 2020 var 70 % (105 individer) tidligere påvist i Norge, noe som utgjør en økning i gjenfunn med 4 prosentpoeng i forhold til i fjor. Om man inkluderer gjenfunn fra Sverige, Finland og Russland utgjør det totale antallet gjenfunn 112 individer (75 %). Basert på prøver fra påviste hunnbjørner ble det estimert 8,5 ynglinger i Norge i 2020. Dette er det høyeste estimatet på antall ynglinger siden overvå-kingen startet i 2009. De estimerte ynglingene i 2020 fordeler seg med 3,1 i rovviltregion 5 (Inn-landet), 2,9 i region 6 (Trøndelag) og 2,5 i region 8 (Troms og Finnmark).
Forfattere
Annika Herrero Cornelya Klutsch Katja Holmala Simo Maduna Alexander Kopatz Hans Geir Eiken Snorre HagenSammendrag
Conservation and management of large carnivores requires knowledge of female and male dispersal. Such information is crucial to evaluate the population’s status and thus manage ment actions. This knowledge is challenging to obtain, often incomplete and contradictory at times. The size of the target population and the methods applied can bias the results. Also, population history and biological or environmental influences can affect dispersal on differ ent scales within a study area. We have genotyped Eurasian lynx (180 males and 102 females, collected 2003–2017) continuously distributed in southern Finland (~23,000 km2 ) using 21 short tandem repeats (STR) loci and compared statistical genetic tests to infer local and sex-specific dispersal patterns within and across genetic clusters as well as geo graphic regions. We tested for sex-specific substructure with individual-based Bayesian assignment tests and spatial autocorrelation analyses. Differences between the sexes in genetic differentiation, relatedness, inbreeding, and diversity were analysed using popula tion-based AMOVA, F-statistics, and assignment indices. Our results showed two different genetic clusters that were spatially structured for females but admixed for males. Similarly, spatial autocorrelation and relatedness was significantly higher in females than males. How ever, we found weaker sex-specific patterns for the Eurasian lynx when the data were sepa rated in three geographical regions than when divided in the two genetic clusters. Overall, our results suggest male-biased dispersal and female philopatry for the Eurasian lynx in Southern Finland. The female genetic structuring increased from west to east within our study area. In addition, detection of male-biased dispersal was dependent on analytical methods utilized, on whether subtle underlying genetic structuring was considered or not, and the choice of population delineation. Conclusively, we suggest using multiple genetic approaches to study sex-biased dispersal in a continuously distributed species in which pop ulation delineation is difficult.
Forfattere
Cornelya Klutsch Simo Maduna Natalia Polikarpova Kristin Forfang Benedicte Beddari Karl Øystein Gjelland Paul Eric Aspholm Per-Arne Amundsen Snorre HagenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Cornelya Klutsch Simo Maduna Natalia Polikarpova Kristin Forfang Benedicte Lissner Beddari Karl Øystein Gjelland Paul Eric Aspholm Per-Arne Amundsen Snorre HagenSammendrag
Maintaining standing genetic variation is a challenge in human-dominated landscapes. We used genetic (i.e., 16 short tandem repeats) and morphological (i.e., length and weight) measurements of 593 contemporary and historical brown trout (Salmo trutta) samples to study fine-scale and short-term impacts of different management practices. These had changed from traditional breeding practices, using the same broodstock for several years, to modern breeding practices, including annual broodstock replacement, in the transnational subarctic Pasvik River. Using population genetic structure analyses (i.e., Bayesian assignment tests, DAPCs, and PCAs), four historical genetic clusters (E2001A-D), likely representing family lineages resulting from different crosses, were found in zone E. These groups were characterized by consistently lower genetic diversity, higher within-group relatedness, lower effective population size, and significantly smaller body size than contemporary stocked (E2001E) and wild fish (E2001F). However, even current breeding practices are insufficient to prevent genetic diversity loss and morphological changes as demonstrated by on average smaller body sizes and recent genetic bottleneck signatures in the modern breeding stock compared to wild fish. Conservation management must evaluate breeding protocols for stocking programs and assess if these can preserve remaining natural genetic diversity and morphology in brown trout for long-term preservation of freshwater fauna.
Sammendrag
NIBIO har på oppdrag for Statsforvalteren i Vestfold og Telemark vurdert tiltak for å bedre biomangfold i tre lokaliteter rundt Gjennestadmyra ved Tønsberg. Arealet eies av Miljødirektoratet. I løpet av prosjektperioden ble det klart at det er kvikkleire i området og de opprinnelige forslagene fra Statsforvalteren måtte omarbeides. Denne rapporten gir forslag til alternative tiltak for å bedre biomangfoldet i områdene som omkranser myra. Se side 5 for utvidet sammendrag.
Forfattere
Ida Marie Bardalen Fløystad Paul Eric Aspholm Katja Häkli Per John Aslaksen Anti Per Anders Eira Ann Maret Eira Johan Henrik Gaup Nikolai Pedersen Ingrid Helle Søvik Snorre Hagen Hans Geir EikenSammendrag
DNA-overvåking av brunbjørn i et totalt 650 km2 stort område i Karasjok kommune i Troms og Finnmark ble utført med hårfeller med luktstoff i 2 måneder fra juni til august i 2020. Overvåkingen ble utført i tre deler; et hårfelleprosjekt sentralt i Karasjok, et hårfelleprosjekt i Anàrjohka og et hårfelleprosjekt utført av et elgjaktlag i jaktfelt 28. Vi brukte et 5 x 5 km rutesystem med totalt 26 ruter med én hårfelle i hver rute, og der hårfellen ble flyttet etter en måned til en annen lokalitet i samme rute. I tillegg var to hårfeller plassert på geografiske punkt av elgjaktlag i 2 uker. Det ble samlet inn til sammen 58 hårprøver fra hårfellene (i tillegg til 9 ekskrementprøver). For de 16 hårfellene sentralt plassert i Karasjok var 24 av de 48 innsamlede prøvene (50 %) positive for brunbjørn i DNA-analysen ved laboratoriet på NIBIO Svanhovd. Fra disse prøvene ga 22 prøver en fullstendig identifiserende DNA-profil som viste 8 ulike bjørner (3 hannbjørn og 5 hunnbjørn). Bjørnetettheten ble estimert til 0,20 bjørn/10km2 som er i samsvar med forrige år. Totalt ble det funnet 11 ulike bjørneindivider (5 hannbjørn og 6 hunnbjørn) for de 3 hårfelleprosjektene. Av disse 11 var 9 bjørner tidligere påvist, mens 2 av bjørnene (2 hannbjørner) var nye. Hårfelleprosjektetene bidrar med unik geografisk og tidsmessig informasjon om bjørneaktivitenen i området, og 4 av de 11 påviste bjørnene var i 2020 kun påvist igjennom hårfelleprosjektene.
Sammendrag
Det gis tilskudd til etablering av fangdammer som et vannmiljøtiltak for å forbedre vannkvaliteten i nedstrøms vannforekomster. Det er behov for dokumentasjon av den langsiktige effekten av slike dammer. Fangdammen i Skuterudbekken har blitt overvåket i 16 år i «Program for jord- og vannovervåking i landbruket» med målinger i inn- og utløp. Resultatene dokumenterer at renseeffekten i gjennomsnitt for 16 år er 36 % for partikler, 19 % for fosfor og 3 % for nitrogen. Tidsserien omfatter enkelte år med negativ tilbakeholdelse. Dette skjedde som en konsekvens av to faktorer: 1) fangdammen var nesten full av sedimenterte partikler fra nedbørfeltet, eller i forbindelse med tømming av fangdammen, noe som medførte en oppvirvling av mye partikler i vannet og 2) lavvannføring eller lave tilførsler av partikler eller næringsstoffer til fangdammen. Negativ tilbakeholdelse vil si at tidligere sedimentert materiale løsrives og transporteres ut av fangdammen. Årene med negativ tilbakeholdelse viser viktigheten av at fangdammen tømmes jevnlig....
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag