Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Sammendrag
Eradication of alien invasive species in the soil with steam as an alternative to chemical fumigation may allow contaminated soil to be reused. We have investigated steam disinfestation of soil to combat invasive plant species in three experiments including different temperatures and exposure durations using a prototype stationary soil-steaming device. The experiments included effects on seed germination of bigleaf lupine (Lupinus polyphyllus Lindl.), ornamental jewelweed (Impatiens glandulifera Royle), and wild oat (Avena fatua L.; one population from Poland and one from Norway), as well as effects on sprouting rhizome fragments of Canada goldenrod (Solidago canadensis L.) and Bohemian knotweed (Reynoutria x bohemica Chrtek & Chrtková). In Experiment 1, we tested four different soil temperatures of 64, 75, 79, and 98 C with an exposure duration of 90 s. In Experiments 2 and 3, we tested exposure durations of 30, 90, and 180 s and 90, 180, and 540 s, respectively, at 98 C. Seed pretreatment of 14 d cooling for L. polyphyllus and I. glandulifera, no seed pretreatment and 12-h moistening for A. fatua populations, and 5- and 10-cm cutting size for R. x bohemica were applied. Our results showed germination/sprouting was inhibited at 75 C for I. glandulifera (for 90 s) and 98 C for the other species; however, longer exposure duration was needed for L. polyphyllus. While 30 s at 98 C was enough to kill A. fatua seeds and S. canadensis and R. x bohemica rhizome fragments, 180-s exposure duration was needed to kill L. polyphyllus seeds. The results showed promising control levels of invasive plant propagules in contaminated soil by steaming, supporting the steam treatment method as a potential way of disinfecting soil to prevent dispersal of invasive species.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjell Wærnhus Therese With Berge Agnethe Christiansen Inger Sundheim Fløistad Wiktoria Kaczmarek-Derda Kirsten Tørresen Trygve S. AamlidSammendrag
I denne rapporten presenteres resultater fra biologisk veiledningsprøving av ugrasmidler i gras- og kløverfrøeng, vår- og høstkorn, åkerbønne, potet, blomkål, gulrot under plast og på friland, rotpersille og jordbær.
Forfattere
Volkmar Timmermann Andreas Myki Beachell May Bente Brurberg Isabella Børja Nicholas Clarke Inger Sundheim Fløistad Ari Hietala Gro Hylen Jane Uhd Jepsen Jørn-Frode Nordbakken Martin Pettersson Sverre Solberg Halvor Solheim Venche Talgø Ole Petter Laksforsmo Vindstad Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2020 og trender over tid. I den landsrepresentative skogovervåkingen har kronetettheten hos gran og furu holdt seg stabil i 2020 sammenlignet med tidligere år. Det ble registrert lite misfarging hos bartrærne. Skadenivået hos både bartrær, bjørk og andre løvtrær var lavere enn i 2019. Abiotiske faktorer med snø, vind og tørke som de viktigste årsakene dominerte skadebildet hos alle treslag. Kjemiske analyser av luft og nedbør i den intensive skogovervåkingen viser at det fortsatt er høyest verdier av antropogene svovel- og nitrogenforbindelser på den sørligste overvåkingsflata i Birkenes grunnet langtransportert forurensing. Den høyeste konsentrasjonen av nitrogendioksid i luft ble målt på stasjonen i Hurdal i 2020, noe som skyldes utslipp fra veitrafikken i regionen. Det var lave nivåer av bakkenært ozon i Norge i 2020 og ingen overskridelser av UNECEs grenseverdi på 5000 ppb-timer for skog. Vegetasjonsanalysene fra Hurdal har påvist en endring i bunn-vegetasjonens artssammensetning grunnet økt lystilgang og mye barnålstrø. Både hogst utenfor overvåkingsflata og flere skrantende, råteangrepne og døde grantrær i flata har bidratt til økt lystilgang og til større strømengde på bakken. Mange grantrær på flata i Hurdal er sterkt preget av råte med lav kronetetthet og mye misfarging. Flere trær på flata har dødd de seinere årene som følge av råteskader, ofte i kombinasjon med andre faktorer som vindfelling og skader etter tørken i 2018 med påfølgende barkbilleangrep. Overvåking av bjørkemålere har vist at fjellbjørkeskogen både i Nord-Norge og fjellregionene i sørlige halvdel av landet har vært utsatt for betydelige utbrudd av bjørkemålere i løpet av perioden 2012–2018. Overvåkingsdata fra 2019 og 2020 tyder imidlertid på at målerbestandene nå er lave eller i sterk tilbakegang i det meste av landet. I Troms har målerbestandene allerede nådd et bunnpunkt, og bestandene er nedadgående også i fjellet i Sør-Norge. Vi forventer derfor at skogen i mesteparten av Norge vil bli mindre utsatt for angrep av bjørkemålere de neste par årene. De fleste fylkene hadde en økning i fangstverdiene i barkbilleovervåkingen i 2020-sesongen. Alle fangstverdiene var imidlertid under 10 000 biller per felle, mens de høyeste verdiene ved slutten av utbruddet på 1970-tallet var rundt 25 000 biller per felle. Fylkene rundt Oslofjorden hadde noen lokale tilfeller av tørke- og barkbilleskader. Det ble ikke funnet noen tydelig økning av fellefangstene i tiden for en annen generasjon, men modellberegninger viser at stor granbarkbille har nok døgngrader til å gjennomføre to generasjoner før overvintring. I august 2020 ble soppen Diplodia sapinea funnet på sterkt skadet vrifuru i Ås kommune. Tidligere har det blitt gjort noen få funn av soppen på andre bartrearter i det samme området. D. sapinea er vanlig i varmere strøk på flere kontinenter, spesielt på furuarter. De pågående klima-endringene har trolig bidratt til at soppen har kunnet spre og etablere seg mot nord, men vi kan heller ikke utelukke innførsel av soppen via plantemateriale til bruk i grøntanlegg eller skog. D. sapinea er trolig bare i etableringsfasen i Norge, og har til dags dato gjort liten skade på våre stedegne bartrær.....
2020
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Elisabet Martínez-Sancho Lenka Slámová Sandro Morganti Claudio Grefen Barbara Carvalho Benjamin Dauphin Christian Rellstab Felix Gugerli Lars Opgenoorth Katrin Heer Florian Knutzen Georg von Arx Fernando Valladares Stephen Cavers Bruno Fady Ricardo Alía Filippos Aravanopoulos Camilla Avanzi Francesca Bagnoli Evangelos Barbas Catherine Bastien Raquel Benavides Frédéric Bernier Guillaume Bodineau Cristina C. Bastias Jean-Paul Charpentier José M. Climent Marianne Corréard Florence Courdier Darius Danusevicius Anna-Maria Farsakoglou José M. García del Barrio Olivier Gilg Santiago C. González-Martínez Alan Gray Christoph Hartleitner Agathe Hurel Arnaud Jouineau Katri Kärkkäinen Sonja T. Kujala Mariaceleste Labriola Martin Lascoux Marlène Lefebvre Vincent Lejeune Grégoire Le-Provost Mirko Liesebach Ermioni Malliarou Nicolas Mariotte Silvia Matesanz Célia Michotey Pascal Milesi Tor Myking Eduardo Notivol Birte Pakull Andrea Piotti Christophe Plomion Mehdi Pringarbe Tanja Pyhäjärvi Annie Raffin José A. Ramírez-Valiente Kurt Ramskogler Juan J. Robledo-Arnuncio Outi Savolainen Silvio Schueler Vladimir Semerikov Ilaria Spanu Jean Thévenet Mari Mette Tollefsrud Norbert Turion Dominique Veisse Giovanni Giuseppe Vendramin Marc Villar Johan Westin Patrick FontiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Elisabet Martínez-Sancho Lenka Slámová Sandro Morganti Claudio Grefen Barbara Carvalho Benjamin Dauphin Christian Rellstab Felix Gugerli Lars Opgenoorth Katrin Heer Florian Knutzen Georg von Arx Fernando Valladares Stephen Cavers Bruno Fady Ricardo Alía Filippos Aravanopoulos Camilla Avanzi Francesca Bagnoli Evangelos Barbas Catherine Bastien Raquel Benavides Frédéric Bernier Guillaume Bodineau Cristina C. Bastias Jean-paul Charpentier José M. Climent Marianne Corréard Florence Courdier Darius Danusevičius Anna-Maria Farsakoglou José M. García del Barrio Olivier Gilg Santiago C. González-Martínez Alan Gray Christoph Hartleitner Agathe Hurel Arnaud Jouineau Katri Kärkkäinen Sonja T. Kujala Mariaceleste Labriola Martin Lascoux Marlène Lefebvre Vincent Lejeune Grégoire Le-Provost Mirko Liesebach Ermioni Malliarou Nicolas Mariotte Tor Myking Mari Mette TollefsrudSammendrag
The dataset presented here was collected by the GenTree project (EU-Horizon 2020), which aims to improve the use of forest genetic resources across Europe by better understanding how trees adapt to their local environment. This dataset of individual tree-core characteristics including ring-width series and whole-core wood density was collected for seven ecologically and economically important European tree species: silver birch (Betula pendula), European beech (Fagus sylvatica), Norway spruce (Picea abies), European black poplar (Populus nigra), maritime pine (Pinus pinaster), Scots pine (Pinus sylvestris), and sessile oak (Quercus petraea). Tree-ring width measurements were obtained from 3600 trees in 142 populations and whole-core wood density was measured for 3098 trees in 125 populations. This dataset covers most of the geographical and climatic range occupied by the selected species. The potential use of it will be highly valuable for assessing ecological and evolutionary responses to environmental conditions as well as for model development and parameterization, to predict adaptability under climate change scenarios.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag