Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2019

Sammendrag

Utlekking og overflateavrenning etter høstsprøyting av de kjemiske soppmidlene protiokonazol + trifloksystrobin (Delaro® SC 325), boskalid + pyraklostrobin (Signum), fludioksonil (Medallion TL) og deres metabolitter ble studert gjennom vintrene 2016/17 og 2017/18. Krypkveinsgreener med 5% helling var etablert ved såing eller med ferdiggras (25 mm filt) på USGA-sand tilsatt hage/park-kompost eller hvitmosetorv (begge 1.0-1.2 % glødetap). Av den total nedbøren i forsøksperioden ble 3 % gjenfunnet som overflateavrenning og 91% som grøftevann gjennom den første forsøksvinteren. Vinteren etter endret dette seg til 33/55 % på grunn av større temperaturvekslinger, mer tele i jorda, mer nedbør og isdekke. Konsentrasjonen av soppmidler og metabolitter i grøftevannet var store sett innafor miljøfarlighets (MF) - grensene for vannlevende organismer, men i overflatevann ble MF-grensene overskredet inntil 1000 ganger for flere av de undersøkte stoffene. Det var små forskjeller i utlekking eller overflateavrenning mellom rotsoner med torv eller kompost, men bruk av ferdigplen reduserte utlekkinga sammenlikna med såing. Resultatene blir drøfta med vekt på praktiske tiltak for å redusere miljøbelastninga ved sprøyting mot overvintringssopp.

Sammendrag

Prosjektet innhentet informasjon om dagens erfaringer med tiltak for skråningsstabilisering, felles praksis og trender i Norge. Spørreskjema ble utarbeidet av en tverrfaglig forskningsgruppe og inneholdt følgende tema; hydrologiske forhold, tekniske løsninger, vegetasjonsvalg og jord/geologiske forhold. Det ble sendt til relevante kontaktpersoner i Statens vegvesen (SVV), Bane NOR og Norges Vann- og energidirektorat (NVE). Besvarelsene fra etatene er systematisert og sammenstilt i denne rapporten.

Sammendrag

En økning i karbonlagring i landbruksjord er angitt som et viktig klimatiltak både internasjonalt og i Norge. Tiltaket er godt begrunnet: Jorden inneholder to til tre ganger så mye karbon som atmosfæren, noe som innebærer at relative små endringer i innhold av karbon i jord kan ha betydelige effekter på CO2-innholdet i atmosfæren og det globale klimaet. Det er godt dokumentert at intensive jordbruksmetoder har ført til en reduksjon i jordkarbon og derfor ønskes det en reversering av denne trenden (dvs. økt karbonbinding i jord), som tiltak både for klima og matproduksjon. I denne rapporten er det gjort vurderinger av hvordan dette kan gjøres i Norge og hvilken klimaeffekt som kan oppnås...