NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Trine Eggen Ove Bergersen Hege Bergheim Marius Bless Joshua Cabell Maria Dietrich Monica Fongen Randi Berland Frøseth Sissel Hansen Ingvard Kvande Rikard Pedersen Linn Solli Anne Falk ØgaardSammendrag
I dette prosjektet har vi undersøkt mulige tiltak som kan redusere utvikling av klimagasser i forbindelse med kompostering av biorest, og restgass-potensiale i biorest fra ulike biogassanleg. Prosjektet har vist at det kan benyttes ulike tilnærminger for å hindre utslipp av klimagasser fra kompostering av biorest. God avvanning som gir en porøst og luftig biorest, vil bidra til komposteringsforhold som i liten grad forventes å slippe ut klimagasser. Det kan samtidig konkluderes med at det beste er at biogassprosessen har driftsforhold som gjør at mest mulig av råvarene blir omsatt, og dermed har lavt restgass-potensiale og mulighet for å produsere klimagassprosesser under kompostering.
Sammendrag
Innføring av obligatorisk individmerking av tamrein i Norge ble vedtatt av Stortinget 13. juni 2019. I vedtaket er det forutsatt at individmerket skal komme som et tillegg til det tradisjonelle eiermerket med snitt i ørene. Det er også forutsatt at lovendringen ikke skal tre i kraft før praktiske og tekniske løsninger er på plass. Det legges opp til at type merke, utforming og hva slags informasjon merkene skal inneholde reguleres gjennom forskrift basert på et best mulig kunnskapsgrunnlag. NIBIO har gjennomført et pilotprosjekt for å teste RealTimeID som en løsning for individmerking av tamrein– et system for elektronisk individmerking av dyr. NIBIO har vurdert funksjonalitet, brukervennlighet, driftssikkerhet og dyrevelferd. Videre har NIBIO vurdert økonomiske forhold knyttet til innføring av systemet, nødvendig tilpasning av infrastruktur og de forskjellige brukernes (reineier, distrikt/siida, slakteri og forvaltning) nytte av systemet, samt mulighetene for kobling til et sentralt register for individmerker.
Sammendrag
Bergmynte er det norske navnet for viltvoksende oregano (Origanum vulgare). Genetisk likner norsk bergmynte mest på planter samlet inn i Vest-Balkan-statene, som Albania og Kroatia. Det er en høyt skattet matplante og kjent fra gammelt av i norsk matkultur. Bergmynte har en gunstig virkning på fordøyelses- og luftveissystemet, og har en meget sterk antioksidativ - og antiseptisk virkning. Den inneholder essensielle oljer med varierende fenol-innhold, samt flavonoider, aromatiske karboksylsyrer, bitterstoffer, garvestoffer og harpiks. I Europeiske land er innholdet av essensielle oljer funnet å variere mellom 0,03% og 4,7%. I 2004 er det samlet inn bergmynte fra ulike lokaliteter og etablert i en klonsamling ved NIBIO. Innhold av essensielle oljer i klonene varierer fra 0,025 ml/100 g til 0,68 ml/100g. De mest fremtredende komponentene er beta-caryophyllene og sabinene, som ligger henholdsvis mellom 3,3 – 29,4 % og 0,9 – 27,1%. Innholdet av antioksidanter og fenoler varierer en del mellom de ulike klonene, også påvirket av ekstraksjonsmiddel. Hvilket kan være nyttig informasjon når det gjelder å få ekstrakter med høyst innhold av disse stoffene. Økt nitrogen gjødsling ga ikke noen endring i avling i de to klonene testet her. Innhold av antioksidanter og fenoler var heller ikke påvirket av de ulike nivåer av nitrogen. Avlingen i gjødslingsforsøket lå på mellom 318 kg og 445 kg tørrvekt per daa og er på nivå med de rapportert fra Finland. Av de undersøkte sortene, Album, Hirtum, Hort og Vill, ga Hort den høyeste avlingen. Innhold i antioksidanter varierte noe og blant annet innhold av Rosmarin syre var høyt i Hirtum.
Forfattere
Ingeborg Klingen Nils Bjugstad Therese With Berge Krzysztof Kusnierek Hans Wilhelm Wedel-Jarlsberg Roger Holten Anette Sundbye Lene Sigsgaard Håvard Eikemo Kirsten Tørresen Valborg KvakkestadSammendrag
Droner til bruk i plantevern i jord- og hagebruk er relativt nytt og i dette forprosjektet ønsket vi å etablere et kunnskapsgrunnlag for bærekraftig bruk av droner i norsk plantevern. Vi gjorde dette ved å: 1) Systematisere kunnskap om avdrift fra plantevernmidler fra sprøytedroner, 2) Gjennomføre et pilotstudie på en metode for å måle avdrift og avsetning av plantevernmidler utenfor målområdet fra sprøyte droner, 3) Skaffe kunnskap om eksponering av dronepilot for plantevernmidler, 4) Skaffe kunnskap om miljøeksponering inkludert rester av plantevernmidler i drone-sprøytede plantekulturer, 5) Skaffe kunnskap om bruk av droner i presis påføring av plantevernmidler, lavrisikostoffer og biologiske kontrollorganismer, 6) Øke vår kunnskap om forskrifter og standarder som kan påvirke bruken av droner i integrert plantevern i Norge. Basert på kunnskap gjort tilgjengelig i dette forprosjektet, foreslår vi videre studier som er nødvendig å utføre for å kunne bruke droner i integrert plantevern på en smart måte. Vårt håp er at resultatene fra dette forprosjektet vil gjøre det mulig å ta beslutninger om hvordan droner bør brukes i plantevern i Norge for å være i tråd med direktivet for bærekraftig bruk av plantevernmidler (Direktiv 2009/128/EF). Det er spesielt målgrupper som bønder, landbruksrådgivningstjenester, agroindustri, forskere, nasjonale statlige organer som Mattilsynet og lovgivere som kan tenkes å ha nytte av å lese denne rapporten.
Sammendrag
Gjennom stedfesting av ferdigplenarealer, spørreundersøkelse og intervju med ferdigplenprodusenter er det fremskaffet informasjon om omfang, arealressurser, driftsteknikk og produsentperspektiv i norsk ferdigplenproduksjon per 2021. Undersøkelsen dekker omtrent 2/3 av de kjente norske ferdigplenprodusentene og anses å ha nasjonal overføringsverdi. Stedfestingen viste at 6000-7000 daa brukes i denne produksjonen. To tredjedeler av produksjonen foregår på lette mineraljordarter med god naturlig dreneringsevne, små begrensninger, og gode agroklimatiske forhold, mens resterende tredjedel foregår på tyngre jord. Resultater fra spørreundersøkelse og intervju med produsenter viser at gjennomsnittlig omløpstid for ferdigplen i Norge er drøye to år og at om lag halvparten av produsentene tilfører organisk materiale i tillegg til tilbakeføring av avklipp. Ferdigplenproduksjon setter store krav til såbedet og jordarbeidinga kan være intensiv, men er mindre hyppig enn annen jordbruksproduksjon. Gjødselbruken er moderat og bruken av plantevernmidler sparsom. Ferdigplenarealene overvintrer som regel i grasdekke eller som nyhøsta, ikke-jordbearbeida areal. Rapporten påpeker verdien av det fremlagte tallgrunnlaget i kombinasjon med resultater fra forsøk og registeringer i felt i prosjektet ‘Bærekraftig produksjon av ferdigplen’, internasjonal litteratur og framtidige forskingsprosjekter.
Forfattere
Ida Marie Luna Fløystad Ane-Sofie Bednarczyk Pettersen David Kniha Paul Eric Aspholm Per John Aslaksen Per John Aslaksen Anti Jan Helmer Olsen Mahtte Ailu Utsi Gaup Ann Maret Eira Torbjørn Anderssen Elida Langstein Nora Blomseth Hans Geir EikenSammendrag
Systematiske undersøkelser av forekomsten av brunbjørn i et definert geografisk område kan utføres med luktstoff og hårfeller. I løpet av juni til august 2024 ble det samlet inn hår fra brunbjørn i 28 hårfeller med luktstoff i et 700 km2 stort område fra Karasjok (fra Karasjohka til Skoganvarre og Tana) og videre sammenhengende med 20 hårfeller i et 500 km2 stort område i Tana kommune. Det ble brukt et 5 x 5 km rutesystem med én hårfelle i hver rute, og der fellene ble flyttet etter én måned til en annen lokalitet innenfor samme rute. Hårrøttene ble analysert med 8 genetiske markører for individbestemmelse, i tillegg til en kjønnsspesifikk markør. Det ble totalt innsamlet 60 hårprøver fra Karasjok, der 47 var positive (78 %) for brunbjørn, og fra disse prøvene ble det påvist 8 ulike individer (6 hannbjørner, 2 hunnbjørner). Tre av de 8 påviste individene var nye bjørner (2 hannbjørner og 1 hunnbjørn) som ikke tidligere var registrerte. I Tana ble det totalt samlet inn 9 hårprøver, hvor kun én var positiv (11 %) i den bjørnespesifikke analysen, og denne prøven påviste en hannbjørn som var kjent fra tidligere år. Syv av de 9 hårprøvene hadde et utseende som ikke forbindes med bjørn. Samlet i Karasjok og Tana påviste hårfellemetoden med DNA-analyse av hårrøtter totalt 9 bjørner med tidsmessig informasjon innenfor et 1200 km2 stort område.
Sammendrag
I 2024 går fangstene av granbarkbille ned i alle fylker unntatt Telemark, Sør-Trøndelag og Nordland. Årets fangster er høyest i Telemark og Buskerud. I Telemark er fangstene de høyeste siden det store granbarkbilleutbruddet som startet midt på 1970-tallet. I Buskerud synker fangstene fra i fjor, men ligger fremdeles på et forholdsvis høyt nivå historisk sett. I Oppland går fangstene betydelig ned fra det historiske toppåret 2023, men holder seg på et middels høyt nivå. For Sør-Norge sett under ett ligger årets fangster litt over gjennomsnittet for de siste 46 årene. De forholdsvis høye fangstene i Buskerud og Oppland er trolig en forsinket respons på stormfellingene i november 2021, siden kommuner som ble hardt rammet av 2021-stormen har spesielt høye fangster. I tillegg til høye fangster rapporteres det i 2024 om angrep på stående skog i områder som hadde mye vindfelt skog etter 2021-stormen. Mange av disse skaderapportene dreier seg trolig om trær som ble angrepet av biller i 2023 eller året før, men som først viser tydelige symptomer i år. Årets barkbillesesong var preget av at mai var svært tørr og varm mange steder, mens resten av sommeren var til dels svært våt med normale eller litt lave temperaturer. Det varme været i mai sammenfaller med den viktigste fluktperioden til granbarkbillen og var dermed gunstig for billenes flukt og egglegging. Det varme og tørre været i mai kan også ha stresset granskogen og gjort trærne mindre motstandsdyktige mot barkbilleangrep. Det fuktige været resten av sommeren har trolig vært positivt for trærne og noe negativt for billene. Samlet sett var trolig værforholdene i 2024-sesongen forholdsvis gunstige for billene. Beregninger fra en temperaturbasert utviklingsmodell indikerer at granbarkbillen per 17. september kan ha rukket å gjennomføre to generasjoner i området rundt Oslofjorden, langs sørlandskysten og i lavereliggende dalstrøk lengre inn i landet. Disse modellresultatene betyr ikke nødvendigvis at billene gjennomførte to generasjoner i 2024, men at disse områdene har vært tilstrekkelig varme til at det har vært mulig.
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
Skjøtselsplanen for Selvær baserer seg på feltbefaring og intervjuer med beitebruker og grunneiere. Det er kartlagt og avgrenset fire naturbeitemarklokaliteter i forbindelse med denne planen. Skjøtselsplanen gir faglige funderte anbefalinger hvordan man på best mulig måte kan ta vare på naturverdien og bedre tilstanden i lokalitetene samtidig som en får optimalisert beiteverdiene for både sau og vårrastende hvitkinngås. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av kystlynghei og naturbeitemark. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.
Sammendrag
STOPPest-prosjektet («Risk management of imported plants and seeds: possibilities for improved pest detection to prevent the introduction and spread of new pests» 2021-2025) har som mål å gå igjennom dagens norske plantehelsesystem og forvaltningsprosedyrer for vurdering av muligheter for å minimere biologisk risiko knyttet til import. En av arbeidspakkene i prosjektet fokuserte på de fysiske kontrollene som skal utføres av importører av importerte planter for å sikre at de er fri for medfølgende planteskadegjørere, sjekk av dokumentasjon (plantesunnhetssertifikat) som kreves for importert frø av enkelte grønnsakarter, samt laboratorieanalyser av frø til hobbydyrking for å undersøke for medfølgende planteskadegjørere. I 2021 var fokus i denne arbeidspakken først og fremst på planteskadegjørere innen slekta Phytophthora, som typisk følger med som blindpassasjerer i rotklumpen på importerte grøntanleggs- og hageplanter. I 2022 var det fokus dels på karanteneskadegjøreren Phytophthora ramorum, som ofte følger med importerte grøntanleggsplanter (først og fremst Rhododendron), og dels på skadegjørere på jordbærplanter som det ble åpnet opp for import av i 2016. I 2023 var det fokus på frøoverførte sjukdomsfremkallende organismer (patogener) på importert frø av en del grønnsaker og blomster til hobbymarkedet. Dette inkluderte laboratorieanalyser for frøsmitte i stikkprøver av åtte utvalgte vekster (tomat, løkvekster, salat, gulrot, kål, selleri, solsikke og blomsterert) som er populære i hobbydyrking, kontroll av sunnhetssertifikater for frø av tomat og løkvekster, samt en vurdering av risiko for spredning av plantesjukdommer knyttet til import av denne typen frø. Denne rapporten inneholder resultatene fra laboratorieanalysene og dokumentkontrollen, samt informasjon om en karanteneskadegjører (Potato spindle tuber viroid (PSTVd) og diverse kvalitetsskadegjørere som ble påvist på importert frø. Se mer utførlig sammendrag side 5.
Sammendrag
I prosjektet har NIBIO undersøkt omfang knyttet til meldugg og gråskimmel i tomat- og jordbærproduksjon i Norge. Flere faktorer påvirker omfanget av soppangrep, og omfanget vil kunne variere. I svar på spørreundersøkelse har jordbærprodusenter anslått at avlingstap som følge av gråskimmelangrep vil ligge mellom 2,6 og 5,2 prosent, og mellom 1,1 og 2,8 prosent som følge av angrep av meldugg. Det har ikke vært mulig å estimere tilsvarende for tomatproduksjon.