NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Therese With BergeSammendrag
Glyfosat er det aktive stoffet i flere ugrasmidler (f.eks. Roundup Eco) og er det mest brukte plantevernmidlet i Norge og globalt. I kornproduksjonen brukes det til å bekjempe ugras i stubbåker, men også i modent bygg mot bl.a. det flerårige grasugraset kveke (Elymus repens). Fordi ugras ofte opptrer flekkvis på åkeren, bør man sprøyte glyfosat flekkvis for å spare miljø og ressurser. Hensikten med dette forprosjektet var å teste om flekksprøyting kan automatiseres ved bruk av kommersielt tilgjengelig sensor-teknologi (WeedSeeker, Trimble Navigation Ltd.). Enkelt forklart er WeedSeeker en integrert enhet bestående av sensor, lyskilde, ventil og dyse. WeedSeeker ble opprinnelig utviklet for automatisk flekksprøyting av ugras på harde flater som grusganger, asfalt o.l. Sensoren kan ikke skille mellom plantearter, ei heller ugras og nytteplanter (inkl. prydplanter). Unntaket er hvis det er vesentlig forskjell mellom nytteplantenes og ugrasets evne til å reflektere rødt og nær-infrarødt lys. Det er åpenbart en relativt stor forskjell i denne evnen mellom korn og mange ugras når det nærmer seg tresketid, men også i stubbåker. Vi undersøkte derfor om automatisk flekksprøyting (WeedSeeker) med glyfosat til å bekjempe ugras fungerer i modent bygg og i stubbåker (om høsten). Resultatene gjelder to feltforsøk i modent bygg og to feltforsøk i stubbåker utført over to år. Bruk av WeedSeeker ga 17- 80 % ugraskontroll i modent bygg. I stubb ble det bedre effekt, 67 – 98 %. Til sammenligning ga ordinær breisprøyting 95-100 prosent effekt. I moden bygg ga WeedSeeker 57-63 % reduksjon i glyfosat-forbruket. I stubbåker ble besparelsen større, 79-82 %. Kommersielt tilgjengelig sensor-teknologi for automatisk flekksprøyting medførte en vesentlig reduksjon i forbruk av glyfosat. Men virkningen, spesielt på kveke, var til dels betydelig dårligere enn ordinær breisprøyting. Effekten på ugraset ville sannsynligvis blitt bedre og mindre variabel med mer erfaring med teknologien og et mer praksisnært oppsett enn det var mulig å bruke i dette forprosjektet.
Sammendrag
Phytophthora- og nematode-forekomst ble kartlagt langs E39 mellom Staurset og Stormyra i Heim kommune (Trøndelag) i september 2022 i forbindelse med planlagt utvidelse av veien, samt langs foreslått ny vegtrasé som krever betydelige terrenginngrep. Phytophthora er en slekt med fremmende, invaderende planteskadegjørere som angriper og ødelegger røttene til tre- og urteaktige planter. Nematoder er en annen organismegruppe som parasitter planter og kan gi alvorlige tap i jordbruksavlinger eller skog. Innenfor disse to gruppene av jordboende planteskadegjørere er det noen få arter som har status som karanteneskadegjørere, mens de fleste blir betegnet som kvalitetsskadegjørere. Felles for dem er at man må unngå spredning til nye steder ifølge Matloven og Naturmangfoldloven, men i tillegg er det rapporteringsplikt til Mattilsynet for karanteneskadegjørere. Begge gruppene av planteskadegjørere kan spres ved flytting av jordmasser. Phytophthora-prøvene besto av jord-, blad- og en vevsprøve fra gråor som ble tatt ut i områder med trevegetasjon langs vassdrag både oppstrøms og nedstrøms for veiarbeidet. Nematodeprøvene ble tatt ut fra jordbruksareal og beitemark ved siden av veien. Totalt ble tre Phytophthora-arter påvist i 13 av totalt 20 Phytophthora-prøver tatt ut langs E39: Phytophthora gonapodyides (i 11 prøver), P. gregata (1 prøve) og en uidentifisert Phytophthora-art (1 prøve). Der Phytophthora ble påvist er det stor sannsynlighet for at massene som inneholder jord og røtter fra trevegetasjonen (hovedsakelig gråor) er forurenset. Phytophthora gonapodyides trenger man imidlertid ikke å ta hensyn til når det gjelder flytting av jord siden det er en svak skadegjører som er vanlig i norske vassdrag. Dermed er det bare restriksjoner på flytting av masser ved de to lokalitetene der P. gregata og den uidentifiserte Phytophthora-arten ble funnet. På disse stedene ble det også funnet skader på trær. Nematodeprøvene viste ingen funn av karanteneskadegjørere og heller ikke betydelige funn av andre planteparasittære nematoder. Karanteneskadegjørerne potetcystenematode [PCN] (Globodera rostochiensis og G. pallida) og rotgallnematode [RGN] (Meloidogyne chitwoodi og M. fallax) ble ikke funnet. Rotsårnematoden (Pratylenchus sp.), som kan være problematisk i mengder større enn 250 nematoder/250 ml jord, ble funnet i alle 12 nematodeprøvene, men i så lave antall at det ikke kan anses som et problem. Øvrige nematode-arter som ble funnet var også i så lave antall at de ikke kan anses å være problematiske. Flytting av jord fra jordbruks- og beitearealer kan derfor gjøres uten restriksjoner. I denne kartlegging av Phytophthora- og nematode-forekomst langs E39 mellom Staurset og Stormyra ble det gjort to funn av Phytophthora som innebærer restriksjoner på flytting av masser. Ved de to lokalitetene der P. gregata og den uidentifiserte Phytophthora-arten ble funnet, må massene forbli på/nær opphavsstedet. Dersom disse infiserte masser likevel må flyttes (f.eks. til deponier) er det spesielt viktig at massene ikke legges nær vassdrag eller verna naturområder. Etter at arbeidet er ferdige på steder med infisert jord, må jordrester på maskiner og utstyr vaskes bort før de flyttes til nye områder.
Sammendrag
This is a mid-term report for the NIBIO assignment in “E2SOILAGRI”. The report gives information on the process and the deliveries for the Latvian partners in the project and includes remarks from the review team. This task is defined as sub-activity 4.1 in the Terms of Reference for the NIBIO assignment.
Sammendrag
På oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen Agricat 2 brukt til å beregne potensialet for erosjon og fosforavrenning fra jordbruksarealer i 16 tiltaksområder, ved faktisk drift i 2021. Arealfordelingen av faktisk drift (vekst, jordarbeiding og miljøtiltak) i 2021 har framkommet av registerdata fra Landbruksdirektoratet og føringer/informasjon fra Follo Landbrukskontor, og er fordelt på de dyrka arealene etter bestemte rutiner i modellen. Arealfordelingsrutinen i modellen ga følgende utbredelse av kombinasjon vekst/jordarbeiding i vannområdet for 2021: 34 % stubb (jordarbeiding vår eller direktesåing), 19 % gras, 18 % vårkorn med høstpløying, 13 % høstkorn med høstpløying, 12 % høstharving til vår- og høstkorn samt frukt og bær, og 4 % poteter og grønnsaker. Arealfordelingen varierte mellom tiltaksområder. Eksisterende grasdekte kantsoner og fangdammer inngikk også i beregningene. Jord- og fosfortap i vannområdet PURA i 2021 ble beregnet til henholdsvis 3,5 kilotonn SS og 5,9 tonn TP. For individuelle tiltaksområder varierte jordtapet fra nær 0 til 1,4 kilotonn, og fosfortap fra nær 0 til 2,5 tonn. Forskjeller i drift bidro til å forklare forskjellene mellom tiltaksområder.
Sammendrag
Prosjektets mål var å utvikle en prognosemodellfor sesongvis tilgjengelighet av skogsbilveier. Det ersamlet inn feltdata fra 77 veier, totalt 231 unike registreringspunkter som fanger opp variasjoner i målt bæreevne, byggematerial, volum uttransportert og deformasjon/sporutvikling. Disse feltdataene er supplerte med historiske transportdata, ca. 200 000 fraktbrev, for at belyse hvordan været tidligere har påvirket veiers utnyttelse under barmarksesongen. Resultatene gjør det mulig å gi visse tommelfingerregler for egnethet for transport under rådende værforhold. Rapporten dokumenterer prosjektets hovedresultater. Noen slutninger: •Løsmassetyper for eldre veier har stor betydning for når en vei ikke bør benyttes til transport, sett i forhold til tele og nedbørsrike perioder•Både historiske vær- og tele-data, så vel som nye on-line datakilder kan gi bedre prediksjoner av vannstatus for planlegging av drifter og videretransport •Feltobservasjoner av oppbygning, løsmasser, og tilstand på veien vil fortsatt være nødvendigfor en sikker klassifisering av sesongtilgjengelighet •Konvensjonell fallodd gir fremdeles det beste estimat av en veis bæreevne •Måling av bæreevne/E-modul med lettvektsfallodd underestimert bæreevne, og bruken må videreutvikles for å øke nytten i praksisDet var ikke mulig å gi en sikker klassifisering av bæreevne kun på grunnlag av digitale kilder. Digitale kilder må suppleres med feltobservasjoner om f.eks. bærelagets byggemateriale og tykkelse, som dimensjoneringstabeller forutsetter. I fravær av en slik klassifiseringen gir kombinasjonen av digitale kilder og lokalkunnskap om byggemateriale en indikasjon. En framtidig prognosemodell vil forenkle planlegging, men det gjenstår mye arbeid før et slikt verktøy vil være pålitelig. Ramme for prognosemodell presenteres i kapittel 4.4. En demo av en enkel prototyp er testet i undervisningssammenheng ved NMBU.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Miljødirektoratet har NIBIO etablert fem overvåkingsfelt for jordbruksbelastet grunnvann. Haslemoen i Våler kommune, Rimstadmoen i Larvik kommune, Horpestad i Klepp kommune, Nedre Eri i Lærdal kommune og Skogmo i Overhalla kommune. NGU har etablert et tilsvarende overvåkingsfelt i Grødalen i Sunndal kommune. Samlet skal disse seks lokalitetene danne grunnlaget for en langsiktig overvåking av jordbruksbelastet grunnvann i Norge, der ulike natur- og driftsforhold er representert. Alle lokalitetene ligger innenfor nasjonale grunnvannsforekomster, som gitt i Vann-Nett. Rapporten gir en oversikt over resultater i perioden 2019-2021. Overvåkingen er gjennomført i synergi med finansiering fra «Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler 2019-2021». Samfinansieringen har gitt mulighet for å analysere flere prøver fra overvåkingsfeltene samt utføre automatisk overvåking av grunnvannskvalitet og vannstand. Resultatene er tidligere presentert i NIBIO-rapport 8(57)2022 til Landbruksdirektoratet.
Sammendrag
NIBIO har taksert elgbeite over ca. 3000 daa i Murudalen og Gausdal Vestfjell 2021 og 2022. Bjørk, vier, einer og furu var det eneste buskbeitet av betydning. Furu utgjorde kun rundt 5% av beitetrærne, selv i furudominerte Murudalen. Særlig flaene (= terrenget over ca. 900 m.o.h.) i Gausdal var rik på beitetrær. Dalsidene derimot hadde få beitetrær, men til gjengjeld om lag dobbel så høy dekning av feltsjikt med høy verdi for elg. Særlig bringebær hadde lokalt høyt oppslag, og bidrar til at dalsidene er godt sommerbeite, selv med få beitetrær. Det tradisjonelle elgtrekket om høsten fra lavt til høyt terreng i Gausdal, og fra Gausdal til Murudalen, fremstår som en naturlig følge av hvordan vinter- og sommerbeite er fordelt i landskapet. Vi har beregnet at ernæringsmessig bæreevne er maks 0.9 elg/km2 (vinterbestand etter jakt) i Murudalen, 1.6 elg/km2 på flaene i Gausdal og kun 0.4 elg/km2 i dalsidene av Gausdal, mot 1.0 elg/km2 generelt i Sør-Norge. Beitepresset (andel beita skudd) tilsier at vinterbestanden siste 5-10 år har vært rundt den maksimale bæreevnen. Det er viktigst å følge skuddproduksjon og beitepress på bjørk i disse områdene, hvor furu eller ROS (rogn, osp, selje) i dag utgjør lite av beitet. Taksten omfattet delvis 11 kommuner. Resultatene er representative også for nærliggende areal med samme naturgrunnlag og beitepress som et av delområdene i taksten.
Forfattere
Jan BjerketvedtSammendrag
Hovedmålet er å evaluere en ny, forenklet metode for Groundeco/EcoX-behandling av skogsbilveier for å øke bæreevnen i eksisterende masser. Delmålene er å undersøke effekten av behandlingen på bæreevne, kostnader knyttet til tiltaket og å sammenligne dette med eksisterende praksis. Groundeco/EcoX er en kjemisk væske som tynnes ut med vann før påsprøyting på veien. Den direkte effekten er at vannets binding til kolloidene (små partikler) brytes og det går fra å være bundet til å bli fritt vann som kan transporteres bort. Den sekundære effekten er at bæreevnen øker når vannet blir borte. Det er viktig å sette i stand grøfter og stikkrenner før behandlingen. Den forenklede metoden benytter f.eks. en traktor med skålharv for å løse opp veioverflaten. Deretter sprøytes Groundeco/EcoX-løsningen på veimassene og blandes igjen med skålharven i to omganger, før høvling og kompaktering. I mai 2019 ble det utført målinger med platebelastning og lettvektsfallodd, samt oppgraving og grusprøver på 6 punkter langs Skallbergveien hos Løiten Almenning. Veiene ble behandlet med Groundeco/EcoX i juni 2019. Dette ble fulgt opp med platebelastningsprøver i oktober 2019 og august 2020. Etter en avbrutt måling med SVVs fallodd på grunn av regn i juni 2020, ble den endelige målingen gjennomført i oktober 2020. For alle 6 punkter var det positiv utvikling i bæreevne fra før-målingen i mai-19 til okt-19, og med ett unntak en ytterligere økning fra okt-19 til aug-20. Måleresultatene fra SVVs fallodd ga en SVV-klassifisering (laveste kumulative 10%-verdi) på 7,0 tonn og en gjennomsnittsverdi på 10,2 tonn. Det må understrekes at målingene ble gjort «i perioder med spesielt mye nedbør», noe som for veiklasse 3 betyr 10 tonn aksellast «med begrensninger». Til en kostnad av 372 kr/meter har Løiten Almenning og Groundeco/EcoX-behandlingen forandret veien fra «en av dårligste vi har» til en vei med gjennomsnittlig 10 tonns bæreevne under ugunstige nedbørsforhold.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Rapporten gir råd om rehabilitering av Trauma fotballbane på Tromøy. Rapporten skal brukes som underlag for å søke om ‘spillemidler’ til oppgradering av banen.
Sammendrag
Basert på registreringar i sentrale kartbasar for vegar og bygningar er det gjort målingar for å talfeste nedbygd jordbruksareal. Tidlegare undersøkingar tilseier at 75 % av nedbygginga skuldast vegar og bygningar. Resultata frå undersøkinga kan sjåast som førebels tal på årleg nedbygging. Rapporten viser også kva som er årsak til nedbygginga, samt den agronomiske kvaliteten på dei nedbygde areala. I arbeidet er det også lagt vekt på å undersøke feilkjelder og etterslep ved registreringane.