NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Avrenning av nitrogen fra sprengstein gir forhøyede konsentrasjoner av nitrat og ammonium i vassdrag. Avhengig av deponert volum og type masser kan det skje avrenning av store mengder nitrogen, i størrelsesorden 10-70 gram nitrogen per anbrakt kubikkmeter stein. For vassdrag kan tilstanden for nitrogen midlertidig endres fra «svært god» til «svært dårlig». Tilførslene kan gi økologiske effekter i ferskvann, og bidrar til uønsket eutrofiering i sjøvann. Etablering av effektive rensetiltak for fjerning av nitrogen i avrenning fra sprengstein og tunnelarbeid har blitt vurdert som vanskelig, og har ikke blitt prøvd ut i Norge tidligere. For E16 Bjørum-Skaret har Statsforvalteren stilt krav om at det skal etableres et forsøksanlegg for rensing av nitrogen fra sprengsteinsfyllinga i Nordlandsdalen. Rapportert pilotforsøk ble utført for å prøve ut og dokumentere valgt renseprinsipp før bygging av fullskala forsøksanlegg i Nordlandsdalen i Hole kommune.
Sammendrag
Formålet med prosjektet har vært å kartlegge og kvantifisere investeringsbehov og investeringsvilje blant melkeprodusentene i det trønderske landbruket, og vise hvordan dette fordeler seg geografisk i fylket. Beregningen av investeringsbehovet i trøndersk melkeproduksjon er anslått ved hjelp av en økonomisk analyse og en spørreundersøkelse til trønderske melkeprodusenter, der vi blant annet spør om investeringsbehov og investeringsvilje. Den økonomiske analysen er basert på flere scenarioer som beskriver mulige utviklingsbaner for trøndersk melkeproduksjon fram til 2034. For hver av disse utviklingsbanene har vi beregnet et nødvendig investeringsbehov som sikrer at alle melkebruk oppfyller kravet om løsdrift senest i 2034. Med en nettbasert spørreundersøkelse til trønderske melkebønder har vi innhentet data om enkeltbønders produksjons- og investeringsplaner fram mot 2034. Spørreskjemaet ble sendt ut til alle melkebønder i Trøndelag som var med i produksjonstilskuddsregisteret høsten 2021. Strukturutviklingen i Trøndelag er ledende i landet med hensyn til andel løsdriftsfjøs. I landet som helhet er det 54 prosent produsenter med melkeproduksjon som har båsfjøs i 2021, i Trøndelag ligger snittet på 42 prosent. Vi ser at antallet produsenter med båsfjøs reduseres mer enn økningen i antall produsenter med løsdriftsfjøs. Selv om antallet produsenter reduseres, klarer trønderske melkebruk å øke produksjonen av melk. Den geografiske spredningen av melkebruk med båsfjøs varierer mellom kommunene i fylket. Det er Trøndelag Sør som har den største andelen produsenter med båsfjøs, på 63 prosent. Inn-Trøndelag har lavest andel produsenter med båsfjøs, på 42 prosent. I spørreundersøkelsen har 474 melkebønder i Trøndelag beskrevet sine planer om investering og videre drift. Dette utgjør 34 prosent av alle melkebønder i Trøndelag, 30 prosent av båsfjøsbønder og 37 prosent av løsdriftsbønder. 58 prosent av de som svarte, har løsdrift i dag. På spørsmål om melkebøndenes tanker om drift etter 2034 svarer 11 prosent at de planlegger å avvikle, og 20 prosent vet ikke / er usikre. Av de som vil avvikle eller er usikre, har 95 prosent båsfjøs per i dag. Bare 17 prosent av dagens båsfjøsbønder, er relativt sikre på videre drift etter 2034. 35 prosent er usikre mens halvparten heller mot nedlegging. Dagens utbyggingstakt virker tilstrekkelig for å sikre overgangen til løsdrift i 2034. Den viktigste forutsetningen for dette resultatet synes å være økt melkeytelse og økende produksjonskapasitet på brukene som investerer. Det samlede investeringsbehovet for trøndersk melkeproduksjon fram til 2034 er i den økonomiske analysen beregnet til 1-3 mrd. kroner. Gitt svarene fra spørreundersøkelsen vil investeringsbehovet til nye melkefjøs ligge rundt 2,5 mrd. kroner hvis referansebanen legges til grunn. Dette investeringsbehovet er i samsvar med resultatene fra spørreundersøkelsen. Referansebanen kan brukes som anslag for en verden som hadde fortsatt som “normalt” etter pandemien, før energikrisen og før krigen i Ukraina. Investeringsbehovet er uavhengig av løsdriftskravet i den forstand at konvertering av båsfjøs til løsdriftsfjøs vil være avsluttet innen 2034. Investeringsbehovet øker med inntil 1,7 mrd. kroner i de scenariene der konvertering av båsfjøs går langsommere. Det er mange forutsetninger og betydelig usikkerhet knyttet til investeringsbehovet. Det gjelder særlig strukturutviklingen, men også investeringskostnaden. Vi har forutsatt at det settes opp nye fjøs med melkerobot. Vi har ikke vurdert muligheten og kostnaden å bygge om eksisterende fjøs. For noen kan dette være en rimeligere løsning enn nybygg.
Sammendrag
Rapporten tar for seg utviklingen i økonomien i jordbruket på Østlandet for perioden 2011-2020. Det presenteres nøkkeltall for Østlandet som helhet, for flatbygder kontra andre bygder, for ulike driftsformer og for de enkelte fylkene. Driftsoverskudd, jordbruksinntekt, lønnsevne, nettoinntekt, nettoinvesteringer og gjeld er blant nøkkeltallene som belyses. Gjennomsnittlig vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk (jordbruksinntekten) var i 2020 større på Østlandet enn i landet som helhet. Flatbygdene oppnådde høyere jordbruksinntekt enn andre bygder, men dette bildet varierer mellom driftsformer. Kornproduksjon i kombinasjon med svin i flatbygdene er den driftsformen på Østlandet som hadde størst jordbruksinntekt i 2020.
Sammendrag
I løpet av 2021 ble to områder som benyttes for forsknings- og overvåkingsformål av NIBIO jordsmonnskartlagt. På våren ble Tuv gård kartlagt, og på høsten ble nedbørfeltet til Ståbekken kartlagt. Kartleggingen er utført på utvalgte arealer som er klassifisert som fulldyrket jord og overflatedyrket jord. Arealene har tidligere blitt kartlagt med detaljert metodikk, men har nå blitt rekartlagt med ny metodikk. Re-kartleggingen ble utført etter NIBIOs standard metodikk for jordsmonnkartlegging, hvor jordsmonnets egenskaper er dokumentert og stedfestet. På Tuv ble det også benyttet elektromagnetisk kartlegging og resultatene fra denne kartleggingen var med som bakgrunnsmateriale for jordkartleggingen. Resultatene fra jordsmonnskartleggingen er importert i jordsmonndatabasen og modellkjørt for forskjellige temakart som er publisert på Kilden. Det er resultatene fra rekartleggingen som blir beskrevet i denne rapporten. Mye av jordsmonnet rundt Ståbekken består av leirjord i ulike varianter. Store deler av arealet har et jordsmonn med liten evne til å bli kvitt overflødig vann. Dette er jordgrupper som betegnes som Stagnosol, Gleysol og Planosol. I nedbørfeltet er det også noen arealer som har god evne til å bli kvitt overflødig vann. Noe av leirjorda har utviklet en god jordstruktur og fått utviklet jordsmonn som betegnes som Cambisol og Anthrosol. I andre jordgrupper som har god evne til å bli kvitt overflødig vann er det større innslag av sand og grus. Dette er jordgrupper som Regosol, Arenosol og Umbrisol. Disse jordgruppene har størst utbredelse sør i nedbørfeltet. På Tuv er det et veldig variert jordsmonn. Det er leirjord med og uten leirnedvasking som har liten evne til å bli kvitt overflødig vann, men det er også godt drenerte jordtyper der fast fjell eller grove fragmenter forekommer mellom 25 og 100 cm. I området er det også jordtyper som er preget av lang tids dyrking, Anthrosoler, og andre antropogene (menneskelige) påvirkninger som bakkeplanering og fyllinger.
Forfattere
Arne Bardalen Ivar Pettersen Siri Voll Dombu Orvika Rosnes Klaus Mittenzwei Andreas SkulstadSammendrag
NIBIO RAPPORT 8 (110) 7 Sammendrag Klimaendringene ventes å føre til høyere temperaturer, endringer i nedbørsmengder og -fordeling, stigende havnivå og hyppigere ekstremværhendelser. Globale matsystemer vil bli utsatt for klimarelaterte påkjenninger i form av reduserte og mindre stabile avlinger, svakere og mer usikker produktivitetsutvikling og økt forekomst av planteskadegjørere og husdyrsykdommer. Dermed truer klimaendringene en sentral samfunnsfunksjon også for Norge. Effektene er usikre, og når de vil inntreffe er også usikkert. Vi vurderer at store svingninger i global matvareproduksjon kan utfordre matsikkerheten for deler av den norske befolkningen, og i ekstreme tilfeller kreve rasjonering av knappe matressurser. Sviktende matsikkerhet dreier seg ikke bare om mangel på mat, men omfatter også svikt i matens kvalitet som kan ha negative konsekvenser for ernæring, helse og velvære. Risikoen, både muligheter for tap og ekstra gevinster på primærleddene, vil øke. Til tross for at vi har et matsystem med stor tilpasningsevne til fluktuasjoner i internasjonale forhold og nasjonale avlinger, må vi forvente at forbrukernes tillit til matsystem og matpolitikk blir satt på alvorlige prøver. Dette begrunner aktiv, forebyggende klimatilpasning og andre tiltak for å styrke matsystemenes motstandskraft.
Sammendrag
I feltforsøk med lett rulling av en rødsvingeldominert golfgreen ved Københavns golfklubb i 2020 og 2021 ble effekten på Microdochiumflekk studert. Greenen ble rullet to eller fire ganger i uka i tre eller fem måneder fram til november hvert år. Det var ikke noe soppangrep i 2021, men resultatene fra 2020 viste at rulling hadde statistisk sikker effekt og reduserte mikrodochiumflekk fra 5% på ubehandlet til 2,0 og 2,3 % der det var rullet henholdsvis to eller fire ganger i uka. Grønnfarge og visuelt helhetsinntrykk ble også påvirket av rulling. Helhetsinntrykket ble forbedret av rulling. Grønnfargen om høsten var best for ubehandlede ruter i 2020, men det var ingen forskjeller i 2021. Forsøket antyder at lett rulling to ganger i uka fra august til november kan redusere angrep av mikrodochiumflekk på rødsvingeldominerte greener i Skandinavia.
Sammendrag
I denne rapporten presenteres resultater fra biologisk veiledningsprøving av ugrasmidler i grasfrøeng, vårkorn, potet, gulrot under plast og på friland, rotpersille, jordbær, bringebær og eple.
Sammendrag
På oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO overvåket vannkvalitet i resipienter som kan motta avrenning fra anleggsarbeid i forbindelse med utbygging av E16 mellom Eggemoen og Olum i kommunene Ringerike og Jevnaker. NIBIO har driftet en automatisk målestasjon utstyrt med multiparametersensor, tatt ut vannprøver ved opptil 25 prøvepunkter og utført biologiske undersøkelser ved fem stasjoner. Årsrapporten omfatter alle resultater samlet inn på disse stasjonene i 2021.
Sammendrag
På oppdrag fra Bane NOR har NIBIO overvåket vannkvalitet i resipienter som kan motta avrenning fra anleggsarbeider i forbindelse med utbygging av Follobanen. NIBIO har driftet opptil 10 målestasjoner utstyrt med multiparametersensorer for automatisk overvåking av vannkvalitet. I tillegg har det blitt tatt ut vannprøver ved opptil 15 stasjoner og utført biologiske undersøkelser ved opptil seks stasjoner. Overvåkingen har pågått i vannforekomster nedstrøms riggområdet på Åsland og i Alna i Oslo, i bekker sør for stasjonsområdet på Ski, langs anleggsområdet mellom Ski og Langhus, samt ved Sagdalsbekken i Langhus. Årsrapporten omfatter alle resultater samlet inn på disse stasjonene i 2020 og har blitt sammenlignet med tidligere resultater.
Sammendrag
I samarbeid med Statens vegvesen har NIBIO sammenstilt kunnskap og aktuell forskningslitteratur om effektene kunstig belysning langs vegene har på insekter og deres leveområder. Ved hjelp av geografiske analyser har vi sett på hvilke naturtyper som blir berørt av eksisterende lysarmaturer langs vegnettet i Norge og hvordan vegetasjon og terreng påvirker synbarheten til lysmaster i landskapet. Om hvordan insekter påvirkes av kunstig belysning finner vi i forskningslitteraturen mest informasjon for akvatiske insekter, pollinerende insekter og nattaktive sommerfugler. Rapporten gir også anbefalinger for videre analyser og kartleggingsmetodikk, samt relevante problemstillinger for framtidig forskingsarbeid.