NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Rapporten presenterer en analysere av offentlige styringsdokumenter som har betydning for forvaltning av jordbrukets arealbehov, inkludert dyrket, dyrkbart og utmarksareal. Målet var å kartlegge målsettinger og virkemidler for bærekraftig forvaltning på nasjonalt, regionalt (Nord-Norge) og kommunalt nivå (Alta, Tromsø, Vestvågøy). Analysen viser at alle myndighetsnivåer har utarbeidet mål og virkemidler for bærekraftig arealforvaltning. Alta, Tromsø og Vestvågøy kommuner har godt planverk og følger nasjonale og regionale føringer. Vi fant en rekke målsettinger for bærekraftig forvaltning av jordbrukets arealbehov som dekker fire tema: bærekraft, vern av dyrka og dyrkbar jord, aktiv drift av jordbruksareal og bærekraftig forvaltning av beiteareal i utmark. Målsettinger om vern av dyrka jord er mest fremhevet. De viktigste virkemidlene for bærekraftig arealforvaltning inkluderer tiltak for kunnskapsbasert arealforvaltning og økt bevissthet om jordbrukets arealbehov, samt juridiske og økonomiske virkemidler.
Sammendrag
Dyrking av engvekster til beite og vinterfôr til stor- og småfe er grunnpilaren i norsk husdyrhold. I Norge har timotei vært hovedart i dyrka eng siden midten av 1800-tallet, og er fortsatt den viktigste grasarten i engdyrkinga. På Østlandet blandes timotei vanligvis med engsvingel, og engrapp går ofte inn i mer varige blandinger. I tørkeutsatte områder benyttes i tillegg bladfaks. Timotei og engsvingel har liten rotmasse og er ikke spesielt tørkesterke, mens bladfaks har et dypt og effektivt rotsystem med stor evne til å ta opp vann i tørre perioder. Den har imidlertid dårligere fôrkvalitet enn timotei og engsvingel. Strandsvingel er en forholdsvis ny art i norsk engdyrking. Den har et stort og dypt rotsystem og er regnet for å være et meget tørke- og varmetolerant gras. I tillegg viser den god overvintringsevne, tilfredsstillende fôrkvalitet og et høyt avlingspotensial. Strandsvingel er i liten grad tatt i bruk i praktisk dyrking i Norge, men synes i blanding med timotei å være interessant for utprøving på tørkeutsatt jord på Østlandet både med hensyn til tørketoleranse, overvintringsevne, avlingspotensial og fôrkvalitet. I dette prosjektet er ulike frøblandinger der timotei går inn sammen med enten engsvingel, strandsvingel eller bladfaks og blandinger med flere av disse artene undersøkt. Prosjektets mål var å oppnå høyere avlingsstabilitet i timoteibaserte enger på Østlandet under varierende vekstforhold. Fire forsøksfelt ble anlagt på Sør-Østlandet og i fjell- og dalbygdene på Østlandet. To felt på tørkeutsatt jord, ett på ikke tørkeutsatt jord og ett på flomutsatt jord. Seks ulike frøblandinger med timotei i blanding med engsvingel, strandsvingel eller bladfaks i ulike kombinasjoner ble sammenlignet i forsøkene.
Sammendrag
Målet med denne undersøkelsen var å undersøke avlingsnivå og fôrkvalitet gjennom en hel vekstsesong, både i ubeita vegetasjon, men også avlingsutvikling og fôrkvalitet ved gjentatte avbeitinger. Tørrstoffavling og fôrkvalitet ble bestemt ved hvert høstingstidspunkt. Et høyt antall kjente beiteplanter i prøvematerialet indikerer at faktisk nyttbar avling er høy. En total tørrstoffproduksjon på 538 kg TS/daa i høgstaudeeng og 188 kg TS/daa i høgstaudeskog tilsier også at med riktig dyreantall, målrettet beite og kontinuerlig foryngelse av plantematerialet, kan dyrene høste betydelige mengder fôr med tilfredsstillende kvalitet gjennom en hel beitesesong.
Sammendrag
Gjennom fokusgrupper med aktive sauebønder er flaskehalser for økt bruk av utmarksbeite i nord kartlagt. Mulige tiltak og virkemidler er foreslått, og utmarksbasert beitebruk er diskutert i en større sammenheng, sett i lys av bl.a. bærekraftig matproduksjon og matberedskap.
Forfattere
Anastasija Isidorova Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø Franziska Fischer Stein Turtumøygard Frank Miller Marianne Bechmann Anja Celine WingerSammendrag
I denne rapporten er det gjennomført et kilderegnskap for næringsstofftilførsler i deler av vannregion Vest-Viken. Inkludert i beregningene er vannområdene Eikeren, Drammenselva, Simoa, Lierelva, Tyrifjorden, Randsfjorden, Hallingdal, Valdres og Numedalslågen. Ulike kilder til avrenning av fosfor og nitrogen er kvantifisert, og det er også beregnet effekter av ulike jordbrukstiltak. Regionen er delt opp i vannområder og disse er igjen delt opp i tiltaksomrområder. Beregningene er gjort pr tiltaksområde ved hjelp av modellene Agricat3, AGRITIL-P, AGRITIL-N og WebGIS Avløp. Resultatene fra analysen viser at den største kilden til tilførsler av både totalfosfor (41%) og totalnitrogen (39%) i regionen er jordbruket. De 10 tiltaksområdene med høyest fosfortap hadde store arealer i høyere erosjonsrisikoklasse og høy til svært høy fosforstatus i jord. I syv av disse var det stor andel erosjonsutsatte kulturer som potet og grønnsaker. Tiltaksområdene med lite tap hadde stor andel grasareal. Skog og utmark er også en betydelig kilde, som skyldes at det er store skog- og utmarksområder i regionen, men dette er hovedsakelig naturlig avrenning som bidrar lite til eutrofieringsproblematikken. Sammenlignet med jordbruk bidrar avløp totalt for regionen noe mindre til næringsstofftilførsler, men er naturlig nok også mer konsentrert i tett befolkede områder. Resultatene antyder at det er et betydelig potensial for å redusere tapene av både fosfor og nitrogen fra jordbruksarealene i regionen gjennom ulike tiltak. Effekten av tiltakene varierer mellom områdene og mellom ulike typer tiltak, mens beste effekten (opptil 80% reduksjon i totalfosfortap) oppnås av kombinasjon av simulerte tiltak for totalfosfor (stubb på alt kornareal, grasdekt kantsone, grasdekt vannvei, redusert P_AL). For nitrogen var fangvekst på alt kornareal det mest effektive simulerte tiltaket (opptil 30% reduksjon i nitrogentapet). Jordbruks- og avløpssektoren må bidra med tiltak der det er nødvendig, med hensyn til total belastning, økologisk tilstand og miljømål i de enkelte vannforekomstene, men her er det kun tiltak i jordbrukssektoren som er modellert.
Sammendrag
Landbruknæringens koordinatfestede jordanalyser er en stor datakilde som bør kunne brukes i det nasjonale jordkartleggingsprogrammet. Denne rapporten undersøker overenstemmelsen mellom næringens jordanalyser og allerede kartlagt areal, og hvordan analysene kan benyttes til å ta raskere, sikrere og mer standardiserte avgjørelser i jordkartleggingen.
Sammendrag
Rapporten er en oppfølging av prosjektet «Klimatiltak for å redusere klimagassutslipp fra drenert organisk jord» (Oppdragsavtale 23087533 i Miljødirektoratet) der det var en opsjon for å beregne kostnader for de foreslåtte tiltakene. I denne rapporten er det beregnet bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske kostnader ved tre tiltak på oppdyrket myr, restaurering av myr, omgraving av myr og tilkjøring av mineraljord på myr. Det er også sett på barrierer og virkemidler for de tre tiltakene. Se utvidet sammendrag.
Forfattere
Anne-Grete Buseth Blankenberg Eva Skarbøvik Anastasija Isidorova Yvonne Rognan Johnny Peter Håll Petra Thea Mutinova Oda FosseSammendrag
Gjennom EUs vanndirektiv og den norske vannforskriften har Norge forpliktet seg til å sørge for minst god økologisk og kjemisk tilstand i norske vassdrag. Fangdammer er stadig mer aktuelt, fordi økt og mer intens nedbør kan gi større avrenning fra jordbruksareal til vann. Det er undersøkt 11 fangdammer. Størrelsen på fangdammene varierte fra 0,4 til 2,5 daa, mens nedbørfeltene varierte fra 225 til 4500 daa. Fangdammers renseeffekt på partikler og næringsstoff ble målt ved ulike metoder. Resultatene viser at fangdammene holder tilbake sedimenter og næringsstoffer, men at vedlikehold av fangdammene har stor betydning for renseeffekten. Se utvidet sammendrag på side 6 i rapporten.
Sammendrag
Scenarieanalysen vurderer hvordan sentrale utviklingstrekk i internasjonal samfunnsutvikling, geopolitikk, klima-/miljøendringer, teknologiutvikling, industriutvikling og lokal bruksstruktur-/bondeutvikling vil kunne påvirke norsk mathveteproduksjon. Målet er å konkretisere og vurdere alternative framtidsscenarier i lys av disse utviklingstrekkene mot en økt, miljøtilpasset og mer robust norsk mathveteproduksjon i Norge. 6 scenarier er utviklet og analysert: • Etterspørselsdrevet vekst • Vertikal samhandling • Ekstra grønt (skifte) • Kanalisering i kanaliseringen • Lett vedlikehold • Kamp om budsjettmidler Et hovedfunn er at de dominerende drivkreftene med betydelig sannsynlighet vil drive norsk mathveteproduksjon mot stagnasjonsrisiko dersom ikke verdikjeden (industri- og markedsaktørene) og politikken sammen tar aktivt grep for en annen utvikling. Samtidig viser scenarioarbeidet et tverrpolitisk mulighetsrom for en styrket norsk mathveteproduksjon i årene mot 2040. Dette mulighetsrommet skapes på tvers av det politiske spektret og er knyttet til geopolitisk usikkerhet (matsikkerhet/selvforsyning), grønn omstilling, folkehelse/nye kostholdsråd. En kombinasjon av det politisk drevne scenariet «Kanalisering i kanaliseringen» og de to markedsdrevne scenariene «Etterspørselsdrevet vekst» og «Vertikal samhandling» fremstår som det mest realistiske og beste alternativet for å få en økt, miljøtilpasset og robust norsk mathveteproduksjon.
Forfattere
Siv Karin Paulsen Rye Anna Landrø Hjelt Heidi Knutsen Aleksander Bern Iveta Malasevska Hjalti NielsenSammendrag
Landbruk og landbruksbasert virksomhet har stor betydning for verdiskaping og sysselsetting i mange kommuner i Nord-Norge. I dette prosjektet er det gjennomført oppdaterte beregninger av verdiskaping fra landbruk og landbruksbasert industry for de tre fylkene I Nord-Norge. Samlet verdiskaping (bruttoprodukt) fra landbruksbasert primærnæring utgjør 2 mrd. kr for Nordland, 756,3 mill. kr for Troms og 289,7 mill. kr for Finnmark. I alt utgjør bruttoproduktet fra landbruksbasert primærnæring og landbruksbasert industri 2,3 mrd. kr for Nordland, 1,3 mrd. kr for Troms og 413,7 mill. kr for Finnmark.