NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Rapporten oppsummerer erfaringer fra «Forprosjektet naturbasert behandling av avløpsvann fra fiskeoppdrettsanlegg». Virksomheten Noraker Rakfisk AS på Noraker Gård produserer regnbueørret i et gjennomstrømningsanlegg i åpne dammer. Vannrensing omfatter trommelfilter, sedimenteringsdammer, en stor våtmark/dam og en kanal/bekk med stort fall og god oksygentilgang før utslipp til Begna-vassdraget. Det er tatt ut 5 vannprøver ulike steder i anlegget gjennom et driftsår i 2023-24. Vannanalysene viste at konsentrasjonen av næringsstoffer og organisk stoff var høyere etter å ha passert renseanlegget. Dette kan skyldes stor slamakkumulasjon, men også tilførsel av vann fra landbruksarealer. Tiltak er diskutert og det er foreslått å fjerne slam og fremmedvann. Prosjektet har vist at det finnes egnede jordmasser for å etablere åpne infiltrasjonsbasseng/grunne våtmarker som et nytt rensetrinn. Dette vil kunne bedre rensingen av vann fra fiskedammene vesentlig. Avløpet fra slakteri/driftsbygning renses i et separat infiltrasjonsanlegg. Denne løsningen fungerer bra og det er usannsynlig at infiltrert vann påvirker sluttresipienten Dokkafjorden. Risikoen for smitte via patogener fra slakting til villfisk i Dokkafjorden ansees for svært liten. Det anbefales å foreta noen utbedringer av infiltrasjonsanlegget for å sikre fortsatt god funksjon.
Forfattere
Yvonne RognanSammendrag
På vegne av Tinfos AS har NIBIO gjennomført overvåking av vannkvalitet i Hovlandsåna i forbindelse med etableringen av nye Flateland kraftverk i Vegusdal. Overvåkingen har pågått siden 12.10.2021 og ble avsluttet 26.09.2024. Fra 01.06.2024 har vannprøvetakingen hatt til hensikt å kartlegge tilstand i elva etter endt anleggsarbeid. For å kartlegge biologisk tilstand ble etterundersøkelser av bunndyr, fisk og begroing gjennomført 20.09.2024. Etter at driften ved Flateland kraftverk ble igangsatt for fullt har vannføringen på strekningen fra inntaksdammen ved Myklebostad og videre nedover mot Flateland blitt betydelig redusert. Fra utløpet av Lislevatn har Hovlandsåna har i praksis blitt delt i tre strekninger; fra Lislevatn til inntaksdammen ved Myklebostad; videre nedstrøms til kraftverket; og fra utløpskanalen ved kraftverket til Vågsdalsfjorden. En gjennomgang av samtlige analyseresultater siden oktober 2021 viser at anleggsaktiviteten har bidratt med periodisk økte konsentrasjoner av totalnitrogen. Under de mest aktive anleggsperiodene i 2022 ble det målt konsentrasjoner av totalnitrogen tilsvarende «moderat» tilstand i to vannprøver og «dårlig» tilstand i en vannprøver fra Flateland (HOV NED2). I 2023 ble den høyeste konsentrasjonen av totalnitrogen målt i en vannprøve fra Hovland (HOV NED1), da tilsvarende «moderat» tilstand. Tilstand for N-TOT og P-TOT er «svært god» pr. 2024. For de biologiske parameterne fisk, bunndyr og begroing synes ikke anleggsarbeidene å ha hatt noen negativ effekt.
Sammendrag
NIBIO takserte elgbeitene i Trondheim, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal, Holtålen og Røros kommuner i 2024. Vi fant en klar gradient med minkende tilbud av lauvbeite fra kyst til innland. Holtålen og Røros hadde i tillegg så mye einer at de totalt hadde flest kvist-cm per areal. Denne eineren har derimot lav beiteverdi for elg. Røros hadde spesielt godt innslag av høge urter i sommerbeitet, men manglet blåbærlyng, som er viktig vår- og høstbeite for elg. Øvrige kommuner hadde sommerbeiter gjennomsnittlige for Sør-Norge. 2024 var et over normalt godt vær-år for beiteproduksjon, og elg bør forvaltes etter mindre gode vær-år. Alle kommunene har også mange andre beitedyr, som det må gjøres fratrekk for på elgens ernæringsmessige bæreevne. Med det i betraktning har vi estimert denne til å være i snitt 0.6 elg per km2 (vinterbestand etter jakt): lavest i Midtre Gauldal og høyest i Malvik. Tettheten siste 5 år har i snitt vært 0.8 elg per km2. Den har vært over bæreevna i Trondheim, Melhus og Midtre Gauldal, på bæreevna i Holtålen og Røros, og litt under i Malvik. Beitepresset på kvist var variabelt: over plantenes tålegrense på elgens foretrukne arter, men dels lavt på bjørk og furu. Gitt mål om bærekraftige beiter, anbefaler vi å ikke ta den relativt gode kondisjonen på elg som grunn til å la bestandene av elg eller hjort vokse. Utfordringer for god kondisjon vil øke framover i et stadig varmere klima (flere parasitter, mer varmestress m.m.).
Forfattere
Jørn-Frode NordbakkenSammendrag
I forbindelse med oppgraderingen av riksvei 4 mellom Roa og Lygna skal Statens vegvesen restaurere Brumyra i Gran kommune (ca. 645 moh.), som ble grøftet for skogbruk på 1960-tallet. Restaureringen innebærer å fylle 1000 meter grøfter med myrmasser fra andre steder for veiutbygging. Formålet med denne rapporten er å presentere et system for vegetasjonsovervåking som ble etablert på Brumyra sommeren 2024 og å beskrive vegetasjonen før restaureringstiltak ble gjennomført. Endringer i treforekomst fra 1957 til 2021 vurdert på basis av flybilder viste at mengden trær og busker har økt betydelig mer på Brumyra enn på den intakte Hengedymyra. Bakkevegetasjonen ble undersøkt i juni 2024 langs tre 30 meter lange transekter, før restaureringen startet høsten 2024. Vegetasjonsdata ble samlet gjennom observasjonslinjer som registrerte markslag, sjikt og arter. Resultatene viste at dvergbjørk dominerte busksjiktet, og eviggrønn lyng var dominerende i feltsjiktet. Torvmoser og andre moser dominerte bunnsjiktet. Etter restaureringen forventes fuktighetskrevende arter å øke, særlig langs de gamle grøftene. Endringer i karplantevegetasjonen kan skje innen få år, mens endringer i bunnsjiktet vil ta lengre tid. Markslag som mjukmatter og høyere tuer ble ikke registrert. Metodikken for innsamling av vegetasjonsdata er enkel og gir kvantitative data som kan brukes til å analysere før- og etter-endringer.
Sammendrag
Tilstanden for Ostjønna naturreservat fremstår som tilfredsstillende. Naturtypene i og rundt Ostjønna har rik og variert vegetasjon og det forekommer flere rødlistearter. To rødlistede kransalger ble registrert i det kalkrike miljøet i Ostjønna, og det er et spesielt rikt fugleliv som er avhengig av de grunne og næringsrike vannforholdene i tjernet. Området fremstår nå i bedre tilstand en tidligere beskrivelser og det frarådes derfor større inngrep i vannet eller vannkanten. Vi anbefaler at det tas nye vannprøver for å fastslå nåværende vannkvalitet og grad av forurensning. Tiltak for å hindre videre næringstilsig foreslås dersom det viser seg å være behov for det basert på vannprøveanalysene. Av tiltak som kan vurderes innenfor verneområdeavgrensninga er en suksessiv fjerning av sitkagran mot veien i sør.
Forfattere
Annette BärSammendrag
Utarbeidelse av skjøtselsplanen for Mastervika i Hemnes kommune er utført på initiativ fra grunneieren og landbruksavdelingen i Hemnes kommune, Nordland. Skjøtselsplanen gir faglig funderte anbefalinger for skjøtsel av den trua naturtypen slåttemark. Den baserer seg på feltbefaring og intervju med brukeren. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av naturtypen. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi utførte somrane 2022 og 2023 vegetasjonskartlegging i Ål kommune. Samla areal er 149 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laga vegetasjonskart og 3 avleia temakart for beite for sau og storfe. Denne rapporten beskriv metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstypar og deira fordeling i området. Det er gjeve ein omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt nokre råd kring skjøtsel av kulturlandskap og beite.
Sammendrag
Tapsforebyggende tiltak i en sauebesetning på Dyrøya (Troms) med høye lammetap er iverksatt. Blant tiltakene var innføring av minstevekt på lammene før slipp i utmark, påsetting av rovdyrklaver og instrumentering av rundt ¾ av lammene med Telespor-sendere med GPS og dødsvarslerfunksjon for om mulig å dokumentere dødsårsak. Olsson tapte kun åtte av 231 lam sluppet på beite (3,5 %). Dette er langt mindre sammenliknet med tidligere år og med nabobesetningen. Fire lam ble dokumentert drept av kongeørn og ett døde av sykdom. Vi konkluderer med at tiltakspakken kan ha hatt tapsreduserende effekt og anbefaler besetningseier å videreføre flere av tiltakene. Studien viste også at de nyeste Telespor-senderne fungerte godt som dødsvarslere for lam.
Sammendrag
Landbruk og landbruksbasert verksemd er viktig for sysselsetting og verdiskaping i mange kommunar i Rogaland. I denne rapporten vert oppdaterte berekningar av verdiskaping frå landbruk og landbruksbasert industri i Rogaland presenterte. Samla verdiskaping frå jordbruk, skogbruk, tilleggsnæring og den landbruksbaserte industrien som er avhengig av landbruket i Rogaland, var 9,6 mrd. kr i 2022.
Sammendrag
Det nedlagte deponiet Spillhaug har i en årrekke hatt overvåking av diffuse metangass på deponioverflaten og ulike tiltak har blitt gjennomført. Kritiske områder for utslipp er spesielt i kantsonene i øvre deler av deponiet. Våren 2024 ble det påført et tykt lag av kompostjord på et større området i kantsonen enn tidligere år. Det nye området har blitt revegetert av ulike planter med unntak av noen få flekker. Registreringer av gassfluks av metan ble utført slutten av august 2024 på 65 ulike områder, både i vegetasjon, men også på vegetasjonsfrie områder. Data, som ble sammenstilt og modellert av IFE, viste 7 hotspots, hvor det fortsatt var utslipp av metan med ulik grad av CH4 oksydasjon til CO2. Totalt viste målingene i 2024 kun 10% av metanutslippet påvist i 2023. Det vil si at tiltaket med nytt oksidasjonslag i den mest utsatte delen av deponiet har redusert utslippet med ca 90% i forhold til verdiene registrert i 2023. Ingen lukt av deponigass med sulfid, eller døde trær, ble registrert i 2024. Vegetasjonen, som består av gress, urter, busker og trær har etablert seg på deponioverflaten, var grønn og frisk. God vegetasjonsutvikling indikerer et velfungerende toppdekke som ikke gir større punktutslipp av deponigass. Nye arter av insekter ble også registrert i 2024, blant annet sommerfuglen heroringvinge som er både truet og fredet. Den fløy i stort antall i starten av juni. Deponioverflaten gir et variert habitatet for vegetasjon og insekter, noe som fremmer biologisk mangfold.