NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Store mengder god jord med frø eller rotstengler av fremmede invaderende karplanter deponeres hvert år. For en mer bærekraftig forvaltning av jordressurser ønsket Statens vegvesen å undersøke om slik jord fra veianlegg isteden kan kanaliseres til jordbruket der vanlig ugraskontroll og drift forhåpentligvis kan kontrollere de uønskede artene. I prosjektet FoU-forsøk «Håndtering av jordmasser infisert av fremme karplanter gjennom landbruket» gjennomførte vi tre forsøk der vi 1. undersøkte etablering av kanadagullris fra lagret A-sjikt tilbakeført til eng, 2. etablering av kanadagullris fra infisert jord lagt ut på arealer til korndyrking, og 3. bruk av geiter til å kontrollere slireknearter i infisert jord lagt ut til beite. Resultatene fra disse forsøkene presenteres i denne rapporten. Resultatene viser at disse tilnærmingene kan fungere, men effektene må dokumenteres bedre.
Sammendrag
Hovedmålet for bevaringsarbeidet er å øke antall avlsdyr slik at rasene ikke lenger er utrydningstruet. Det er et mål at genmaterialet tas vare på i aktive driftsopplegg. Aktiv drift er avgjørende for at kunnskapen om dyrehold på disse rasene opprettholdes og videreføres. Lønnsom produksjon er en viktig forutsetning for at bøndene skal benytte de bevaringsverdige rasene. Det er laget kalkyler for spesialisert storfekjøttproduksjon og kombinert melk- og kjøttproduksjon. Besetningene i kalkylene er antatt å være små, og produksjonsbegrensningene i kalkylen gir plass til relativt flere dyr i kalkylene med bevaringsverdige storferaser enn kalkylene med NRF og angus. Dette slår ut på produksjonsinntektene, og gjør kalkylene med bevaringsverdige dyr relativt mer lønnsomme enn de ville være i kalkyler med større produksjonsomfang. Dekningsbidrag per årsku er høyest for ikke-bevaringsverdige storferaser (NRF for melk og angus for ammeku). I kalkylene vurderes det som en god mulighet for lønnsomhet å foredle produktene selv, men dette må vurderes opp mot ønsket arbeidsinnsats og krav til godtgjørelse for arbeid. Bruk av utmark slår også positivt ut i kalkylene grunnet økt tilskudd og redusert kostnad på fôr som skal dyrkes og høstes. Det er viktig å holde de faste kostnadene lave, eller øke dekningsbidrag ved uttak av høyere produktpris, for å få bedre lønnsomhet. Det diskuteres i rapporten at de bevaringsverdige rasene kan spille en viktig rolle for oppfylling av mange landbrukspolitiske mål, som mer bruk av utmarksbeite, landbruk over hele landet og økt verdiskaping basert på gårdens ressurser.
Forfattere
Marina GamborgSammendrag
I forbindelse med regulering av et område til boligbebyggelse ved Bakåslia i Lillestrøm kommune er det behov for matjordplan for 3,8 daa dyrka mark, 2,3 daa skogsjord og 0,8 daa dyrkbar jord på gnr/bnr. 436/47 og 436/48 i Lillestrøm kommune. Landbruksforvaltningen i Lillestrøm kommune skal godkjenne matjordplanen. Jordloven §§ 1 og 9 slår fast at ved omdisponering av god matjord bør jordressursene bevares. Rapporten vurderer jordas egenskaper, hydrologiske forhold, fremmedarter, planteskadegjørere samt andre forhold av betydning for jordflytting, og gir anbefalinger for bruk og håndtering av massene. Det ble foretatt feltarbeid 6. september og 11. oktober. Jordsmonnet er Siltig mellomleire av typen Stagnosol og Albeluvisol. Eiendommene er ikke registrert i floghavreregisteret og er frie for PCN. Ellers ble det funnet rødhyll og fagerfredløs som må håndteres under jordflyttingen. Det er vurdert 2 mulige tilflyttingsarealer hvor bare ett av dem kan være en aktuell mottaker for et samlet volum av matjord på ≈ 2350 m3. Arealet er et jordbruksareal med grunnlendte partier og jordflytting vil dermed ha jordforbedrende effekt. Rapporten gir veiledning for å håndtere belyste kritiske faktorer for å oppnå godt resultat. Oppfølging av entreprenører som utfører arbeidet er nødvendig.
Forfattere
Therese With BergeSammendrag
Glyfosat er det aktive stoffet i flere ugrasmidler (f.eks. Roundup Eco) og er det mest brukte plantevernmidlet i Norge og globalt. I kornproduksjonen brukes det til å bekjempe ugras i stubbåker, men også i modent bygg mot bl.a. det flerårige grasugraset kveke (Elymus repens). Fordi ugras ofte opptrer flekkvis på åkeren, bør man sprøyte glyfosat flekkvis for å spare miljø og ressurser. Hensikten med dette forprosjektet var å teste om flekksprøyting kan automatiseres ved bruk av kommersielt tilgjengelig sensor-teknologi (WeedSeeker, Trimble Navigation Ltd.). Enkelt forklart er WeedSeeker en integrert enhet bestående av sensor, lyskilde, ventil og dyse. WeedSeeker ble opprinnelig utviklet for automatisk flekksprøyting av ugras på harde flater som grusganger, asfalt o.l. Sensoren kan ikke skille mellom plantearter, ei heller ugras og nytteplanter (inkl. prydplanter). Unntaket er hvis det er vesentlig forskjell mellom nytteplantenes og ugrasets evne til å reflektere rødt og nær-infrarødt lys. Det er åpenbart en relativt stor forskjell i denne evnen mellom korn og mange ugras når det nærmer seg tresketid, men også i stubbåker. Vi undersøkte derfor om automatisk flekksprøyting (WeedSeeker) med glyfosat til å bekjempe ugras fungerer i modent bygg og i stubbåker (om høsten). Resultatene gjelder to feltforsøk i modent bygg og to feltforsøk i stubbåker utført over to år. Bruk av WeedSeeker ga 17- 80 % ugraskontroll i modent bygg. I stubb ble det bedre effekt, 67 – 98 %. Til sammenligning ga ordinær breisprøyting 95-100 prosent effekt. I moden bygg ga WeedSeeker 57-63 % reduksjon i glyfosat-forbruket. I stubbåker ble besparelsen større, 79-82 %. Kommersielt tilgjengelig sensor-teknologi for automatisk flekksprøyting medførte en vesentlig reduksjon i forbruk av glyfosat. Men virkningen, spesielt på kveke, var til dels betydelig dårligere enn ordinær breisprøyting. Effekten på ugraset ville sannsynligvis blitt bedre og mindre variabel med mer erfaring med teknologien og et mer praksisnært oppsett enn det var mulig å bruke i dette forprosjektet.
Sammendrag
Phytophthora- og nematode-forekomst ble kartlagt langs E39 mellom Staurset og Stormyra i Heim kommune (Trøndelag) i september 2022 i forbindelse med planlagt utvidelse av veien, samt langs foreslått ny vegtrasé som krever betydelige terrenginngrep. Phytophthora er en slekt med fremmende, invaderende planteskadegjørere som angriper og ødelegger røttene til tre- og urteaktige planter. Nematoder er en annen organismegruppe som parasitter planter og kan gi alvorlige tap i jordbruksavlinger eller skog. Innenfor disse to gruppene av jordboende planteskadegjørere er det noen få arter som har status som karanteneskadegjørere, mens de fleste blir betegnet som kvalitetsskadegjørere. Felles for dem er at man må unngå spredning til nye steder ifølge Matloven og Naturmangfoldloven, men i tillegg er det rapporteringsplikt til Mattilsynet for karanteneskadegjørere. Begge gruppene av planteskadegjørere kan spres ved flytting av jordmasser. Phytophthora-prøvene besto av jord-, blad- og en vevsprøve fra gråor som ble tatt ut i områder med trevegetasjon langs vassdrag både oppstrøms og nedstrøms for veiarbeidet. Nematodeprøvene ble tatt ut fra jordbruksareal og beitemark ved siden av veien. Totalt ble tre Phytophthora-arter påvist i 13 av totalt 20 Phytophthora-prøver tatt ut langs E39: Phytophthora gonapodyides (i 11 prøver), P. gregata (1 prøve) og en uidentifisert Phytophthora-art (1 prøve). Der Phytophthora ble påvist er det stor sannsynlighet for at massene som inneholder jord og røtter fra trevegetasjonen (hovedsakelig gråor) er forurenset. Phytophthora gonapodyides trenger man imidlertid ikke å ta hensyn til når det gjelder flytting av jord siden det er en svak skadegjører som er vanlig i norske vassdrag. Dermed er det bare restriksjoner på flytting av masser ved de to lokalitetene der P. gregata og den uidentifiserte Phytophthora-arten ble funnet. På disse stedene ble det også funnet skader på trær. Nematodeprøvene viste ingen funn av karanteneskadegjørere og heller ikke betydelige funn av andre planteparasittære nematoder. Karanteneskadegjørerne potetcystenematode [PCN] (Globodera rostochiensis og G. pallida) og rotgallnematode [RGN] (Meloidogyne chitwoodi og M. fallax) ble ikke funnet. Rotsårnematoden (Pratylenchus sp.), som kan være problematisk i mengder større enn 250 nematoder/250 ml jord, ble funnet i alle 12 nematodeprøvene, men i så lave antall at det ikke kan anses som et problem. Øvrige nematode-arter som ble funnet var også i så lave antall at de ikke kan anses å være problematiske. Flytting av jord fra jordbruks- og beitearealer kan derfor gjøres uten restriksjoner. I denne kartlegging av Phytophthora- og nematode-forekomst langs E39 mellom Staurset og Stormyra ble det gjort to funn av Phytophthora som innebærer restriksjoner på flytting av masser. Ved de to lokalitetene der P. gregata og den uidentifiserte Phytophthora-arten ble funnet, må massene forbli på/nær opphavsstedet. Dersom disse infiserte masser likevel må flyttes (f.eks. til deponier) er det spesielt viktig at massene ikke legges nær vassdrag eller verna naturområder. Etter at arbeidet er ferdige på steder med infisert jord, må jordrester på maskiner og utstyr vaskes bort før de flyttes til nye områder.
Sammendrag
This is a mid-term report for the NIBIO assignment in “E2SOILAGRI”. The report gives information on the process and the deliveries for the Latvian partners in the project and includes remarks from the review team. This task is defined as sub-activity 4.1 in the Terms of Reference for the NIBIO assignment.
Sammendrag
På oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen Agricat 2 brukt til å beregne potensialet for erosjon og fosforavrenning fra jordbruksarealer i 16 tiltaksområder, ved faktisk drift i 2021. Arealfordelingen av faktisk drift (vekst, jordarbeiding og miljøtiltak) i 2021 har framkommet av registerdata fra Landbruksdirektoratet og føringer/informasjon fra Follo Landbrukskontor, og er fordelt på de dyrka arealene etter bestemte rutiner i modellen. Arealfordelingsrutinen i modellen ga følgende utbredelse av kombinasjon vekst/jordarbeiding i vannområdet for 2021: 34 % stubb (jordarbeiding vår eller direktesåing), 19 % gras, 18 % vårkorn med høstpløying, 13 % høstkorn med høstpløying, 12 % høstharving til vår- og høstkorn samt frukt og bær, og 4 % poteter og grønnsaker. Arealfordelingen varierte mellom tiltaksområder. Eksisterende grasdekte kantsoner og fangdammer inngikk også i beregningene. Jord- og fosfortap i vannområdet PURA i 2021 ble beregnet til henholdsvis 3,5 kilotonn SS og 5,9 tonn TP. For individuelle tiltaksområder varierte jordtapet fra nær 0 til 1,4 kilotonn, og fosfortap fra nær 0 til 2,5 tonn. Forskjeller i drift bidro til å forklare forskjellene mellom tiltaksområder.
Sammendrag
Prosjektets mål var å utvikle en prognosemodellfor sesongvis tilgjengelighet av skogsbilveier. Det ersamlet inn feltdata fra 77 veier, totalt 231 unike registreringspunkter som fanger opp variasjoner i målt bæreevne, byggematerial, volum uttransportert og deformasjon/sporutvikling. Disse feltdataene er supplerte med historiske transportdata, ca. 200 000 fraktbrev, for at belyse hvordan været tidligere har påvirket veiers utnyttelse under barmarksesongen. Resultatene gjør det mulig å gi visse tommelfingerregler for egnethet for transport under rådende værforhold. Rapporten dokumenterer prosjektets hovedresultater. Noen slutninger: •Løsmassetyper for eldre veier har stor betydning for når en vei ikke bør benyttes til transport, sett i forhold til tele og nedbørsrike perioder•Både historiske vær- og tele-data, så vel som nye on-line datakilder kan gi bedre prediksjoner av vannstatus for planlegging av drifter og videretransport •Feltobservasjoner av oppbygning, løsmasser, og tilstand på veien vil fortsatt være nødvendigfor en sikker klassifisering av sesongtilgjengelighet •Konvensjonell fallodd gir fremdeles det beste estimat av en veis bæreevne •Måling av bæreevne/E-modul med lettvektsfallodd underestimert bæreevne, og bruken må videreutvikles for å øke nytten i praksisDet var ikke mulig å gi en sikker klassifisering av bæreevne kun på grunnlag av digitale kilder. Digitale kilder må suppleres med feltobservasjoner om f.eks. bærelagets byggemateriale og tykkelse, som dimensjoneringstabeller forutsetter. I fravær av en slik klassifiseringen gir kombinasjonen av digitale kilder og lokalkunnskap om byggemateriale en indikasjon. En framtidig prognosemodell vil forenkle planlegging, men det gjenstår mye arbeid før et slikt verktøy vil være pålitelig. Ramme for prognosemodell presenteres i kapittel 4.4. En demo av en enkel prototyp er testet i undervisningssammenheng ved NMBU.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Miljødirektoratet har NIBIO etablert fem overvåkingsfelt for jordbruksbelastet grunnvann. Haslemoen i Våler kommune, Rimstadmoen i Larvik kommune, Horpestad i Klepp kommune, Nedre Eri i Lærdal kommune og Skogmo i Overhalla kommune. NGU har etablert et tilsvarende overvåkingsfelt i Grødalen i Sunndal kommune. Samlet skal disse seks lokalitetene danne grunnlaget for en langsiktig overvåking av jordbruksbelastet grunnvann i Norge, der ulike natur- og driftsforhold er representert. Alle lokalitetene ligger innenfor nasjonale grunnvannsforekomster, som gitt i Vann-Nett. Rapporten gir en oversikt over resultater i perioden 2019-2021. Overvåkingen er gjennomført i synergi med finansiering fra «Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler 2019-2021». Samfinansieringen har gitt mulighet for å analysere flere prøver fra overvåkingsfeltene samt utføre automatisk overvåking av grunnvannskvalitet og vannstand. Resultatene er tidligere presentert i NIBIO-rapport 8(57)2022 til Landbruksdirektoratet.
Sammendrag
NIBIO har taksert elgbeite over ca. 3000 daa i Murudalen og Gausdal Vestfjell 2021 og 2022. Bjørk, vier, einer og furu var det eneste buskbeitet av betydning. Furu utgjorde kun rundt 5% av beitetrærne, selv i furudominerte Murudalen. Særlig flaene (= terrenget over ca. 900 m.o.h.) i Gausdal var rik på beitetrær. Dalsidene derimot hadde få beitetrær, men til gjengjeld om lag dobbel så høy dekning av feltsjikt med høy verdi for elg. Særlig bringebær hadde lokalt høyt oppslag, og bidrar til at dalsidene er godt sommerbeite, selv med få beitetrær. Det tradisjonelle elgtrekket om høsten fra lavt til høyt terreng i Gausdal, og fra Gausdal til Murudalen, fremstår som en naturlig følge av hvordan vinter- og sommerbeite er fordelt i landskapet. Vi har beregnet at ernæringsmessig bæreevne er maks 0.9 elg/km2 (vinterbestand etter jakt) i Murudalen, 1.6 elg/km2 på flaene i Gausdal og kun 0.4 elg/km2 i dalsidene av Gausdal, mot 1.0 elg/km2 generelt i Sør-Norge. Beitepresset (andel beita skudd) tilsier at vinterbestanden siste 5-10 år har vært rundt den maksimale bæreevnen. Det er viktigst å følge skuddproduksjon og beitepress på bjørk i disse områdene, hvor furu eller ROS (rogn, osp, selje) i dag utgjør lite av beitet. Taksten omfattet delvis 11 kommuner. Resultatene er representative også for nærliggende areal med samme naturgrunnlag og beitepress som et av delområdene i taksten.