NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Precision weeding or site-specific weed management (SSWM) take into account the spatial distribution of weeds within fields to avoid unnecessary herbicide use or intensive soil disturbance (and hence energy consumption). The objective of this study was to evaluate a novel machine vision algorithm, called the ‘AI algorithm’ (referring to Artificial Intelligence), intended for post-emergence SSWM in cereals. Our conclusion is that the AI algorithm should be suitable for patch spraying with selective herbicides in small-grain cereals at early growth stages (about two leaves to early tillering). If the intended use is precision weed harrowing, in which also post-harrow images can be used to control the weed harrow intensity, the AI algorithm should be improved by including such images in the training data. Another future goal is to make the algorithm able to distinguish weed species of special interest, for example cleavers (Galium aparine L.).
Sammendrag
Forsøket ble startet i 1922 ved den tidligere forsøksgården Møystad, på Hedemarken, for å finne ut om bruk av husdyrgjødsel og mineralgjødsel var likeverdige på lang sikt. Forsøksfeltet består av 72 forsøksruter à 30 kvm, hvorav 8 har vært uten gjødsel hele tiden, 20 får ulike mengder husdyr-gjødsel og 44 får ulike mengder og kombinasjoner av N, P og K i form av mineralgjødsel. Forsøks-behandlingene har enten fire eller åtte gjentak. Det følges et sjuårig vekstomløp med tre år eng og fire år åpenåker. I de første 60 årene ble det brukt relativt små mengder N-gjødsel, unntatt på ett forsøksledd. I 1983 ble N-mengdene oppjustert til datidens nivå, samtidig som mengdene med husdyrgjødsel ble økt på noen ledd. Avlingene er blitt målt rutevis i hele forsøksperioden, og deres innhold av N, P og K er blitt målt siden omkring 1960. Denne rapporten presenterer gjennomsnittlige avlinger og næringsopptak i periodene før og etter endringene i forsøksplanen. Det er drøftet ettervirkningene av husdyrgjødsel som er blitt studert de seinere årene. Det er også gjort rede for kjemiske jordanalyser utført de siste 60 årene, og for endringer i jordkarbon siden 1930. Rapporten omtaler dessuten en rekke undersøkelser innenfor jordkjemi, jordbiologi og jordfysikk, som er blitt utført de siste 30 årene med jord fra forsøket.
Sammendrag
Denne rapporten omtaler testing av seks ulike høsthvete-sorter for vernaliseringskrav og frosttoleranse. Undersøkelsen ble gjennomført som en del av ProHøst-prosjeket (NFR 320694) med tilleggsfinansering fra Graminor, for å skaffe mer kunnskap om maksimalt oppnåelig frosttoleranse og lengde på vernaliseringskrav hos ulike sorter av høsthvete på det norske markedet. Frysetesten viser at sortene Magnifik, Jantarka og Praktik har en genetisk høyere grad av frosttoleranse enn Kuban, Bernstein og Nordkapp. De fleste av de seks testede sortene ser ut til å ha et vernaliseringskrav som ligger rundt ± 50 vernaliseringsdager, men Praktik ser ut til å ha et noe lenger vernaliseringskrav. Med både god frosttoleranse og et langt vernaliseringskrav har Praktik to gunstige egenskaper som gjør den bedre rustet for norske vintre.
Forfattere
Malin Larsen GræsdahlSammendrag
Denne rapporten er utarbeidet som en del av prosjektet PRESIS og gir en enkel innføring i hvordan gjøre gode målinger ved bruk av drone. I PRESIS-prosjektet bruker vi dronen DJI Phantom 4 Multispectral – derfor brukes den også som referanse i denne rapporten. Prinsippene for å gjøre gode målinger vil også gjelde ved bruk av andre typer droner.
Sammendrag
Commissioned by the Norwegian Environment Agency, this report presents methodologies for estimating annual numbers of animals and enteric methane emissions for pigs. The methodologies are designed for the Norwegian national inventory of GHG emissions (NIR) and are dynamic, reflecting the effects of progress in genetics and management of the pork production. The data sources for the proposed methodologies are the register for deliveries of carcasses to Norwegian slaughterhouses available from Statistics Norway, and the Norwegian litter recording system (Ingris) of the Norwegian meat and poultry research centre (Animalia).
Forfattere
Lillian Øygarden Laila Aass Anne Kjersti Bakken Helge Bonesmo Jakob Geipel Bente Aspeholen ÅbySammendrag
Prosjektet har utredet metodikk og bruk av indikatorer som kan dokumentere gjennomføring og effekt av tiltak som er aktuelle for jordbrukets klimaavtale, og som en enten ikke har etablert metodikk for eller som en ønsker å måle og framstille på alternative måter. Rapporten omhandler systemer og systemgrenser for å beregne utslipp, og effektiviseringstiltak som reduserte utslipp pr produsert enhet for plante- og husdyrproduksjon. Det er vurdert faktorer som påvirker effektivitet, indikatorer og muligheter for å kunne dokumentere endringer. Det gjelder arealeffektivitet, nitrogeneffektivitet, fôreffektivitet og forbedringer i svineproduksjonen. Rapporten omhandler spesielt koblinger mellom plante- og husdyrproduksjon og hvordan tiltak i en produksjon kan få effekt både for plante- og husdyrproduksjonen. Se utvidet sammendrag.
Sammendrag
Samtlige fylker i barkbilleovervåkingen viser en nedgang i fangstene i 2022. Dette kan skyldes at effekten av tørken i 2018 avtar, men nye vindfellinger og tørkeperioder i 2022 kan bidra til nye økninger i årene som kommer. Mange rapporter om døde graner på sensommeren kan knyttes til en svært tørr sesong i deler av Sør-Norge, men en eventuell økning i billebestandene forventes å komme senere. De høyeste fangstene i år ble registrert i Vestfold og tilgrensende områder (Kongsberg og Telemark), der det noen steder også ble rapportert om en del barkbilleangrep. Beregninger fra en temperaturdrevet utviklingsmodell indikerer at granbarkbillene kan ha gjennomført to generasjoner denne sesongen i områder rundt Oslofjorden. Dette åpner muligheten for to fluktperioder og mer skade på grunn av granbarkbillene. Lavt nivå av granbarkbiller i Trøndelag og Helgeland kan forklares med at sesongen startet sent og at været har vært fuktig og kjølig i store deler av sommeren i denne landsdelen.
Sammendrag
Trender i næringsstoff, partikler, klorofyll a og organisk materiale er undersøkt i elvene Hæra og Rakkestadelva, og innsjøene Isesjø, Lundebyvannet, Tunevannet, Lyseren, Ertevatnet og Skinnerflo. Det ble ikke funnet statistisk signifikante trender i elvene. I innsjøene ble det funnet nedgang i totalfosfor og klorofyll a i Lundebyvannet (2000-2021) og klorofyll a i Isesjø (2000-2021). I Lyseren økte konsentrasjonen av totalfosfor (1983 -2021), og i Skinnerflo økte konsentrasjonen av klorofyll a (2011-2021). Det var høye konsentrasjoner av tarmbakterien E. coli særlig i Hæra, og kilder til forurensingen bør identifiseres. Det anbefales en fortsatt høy innsats for miljøtiltak i disse vannforekomstene i Vannområde Glomma Sør.
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Foreliggende rapport er oppdatert utredning av konsekvensene for reindriftsnæringen ved etablering av Fagerlia flyplass ved Mo i Rana, Rana kommune. Planområdet har middels verdi, mens influensområdet nærmest flyplassen har «svært stor verdi» og influensområdet som ligger lengre unna har «mellom middels og stor verdi» for Ildgruben reinbeitedistrikt. Samlet belastning for Ildgruben reinbeitedistrikt er svært stor, og ethvert nytt inngrep vil redusere fleksibiliteten til distriktet. Påvirkningen fører til at områdene blir noe til sterkt forringet. Dette gir konsekvensgrad «-» til «---» noe som tilsvarer noe til betydelig miljøskade på arealenes funksjon for reindrifta. For å sikre framtidig drift i Ildgruben reinbeitedistrikt på dagens nivå, foreslås flere avbøtende tiltak.
Sammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt truga i følgje «Norsk rødliste for naturtyper», og vart i 2011 utvald naturtype (UN) med eit visst vern gjennom «Naturmangfaldlova». I 2021 fekk Norsk Landbruksrådgiving Rogaland v/Birgitt Harstad i oppdrag frå Statsforvaltaren i Rogaland å revidere skjøtselsplanen frå 2010, inkl. NIN-kartlegging og registrering i Naturbase, for den 16 dekar store slåttemarka Bakkane, Sogndalstrand i Sokndal kommune. Slåttemarka ligg innanfor det freda kulturmiljøet Sogndalstrand som blei freda i 2005 (Forskrift om freding av Sogndalstrand kulturmiljø 2005). Området blei registrert i 2009 av Trond Magne Storstad, og ligg som naturtype slåttemark i naturbase med svært viktig verdi, ID BN00069216. NLR Rogaland v/B. Harstad gjorde avtale med NIBIO v/Sven Emil Hinderaker om NIN-kartlegging av slåttemarka, innlegging i Naturbase og bistand med faglege innspel til skjøtselsplanen. Under feltarbeidet 15. juli 2022 blei det gjort ein oppsummering av 12 års skjøtsel frå førige skjøtselsplan i 2010, og tilstanden til engarealet. Den revidera skjøtselsplanen oppsummerar dette og gjev vidare restaurerings skjøtselråd for åra framover. Skjøtselsplanen er utarbeidd i samarbeid med grunneigar Bent Arvid Ræg.