Økologisk bekjempelse av sølvbunke

– Bladene til sølvbunke er lite næringsrike og blir svært ru, særlig utover i vekstsesongen. Med rundt 1000 frø per tue, har planten svært god spredningsevne, forteller NIBIO-forsker, Sven Emil Hinderaker.

I sommer har Hinderaker og kollegene hans, testet effekten av beitepussing og sauebeite som økologisk bekjempelse av sølvbunke.

Kombinasjon av tiltak

– Det finnes dessverre ingen lettvint løsning for å bekjempe sølvbunke økologisk. Det krever stor innsats over tid, sier Hinderaker.

Dersom tuene blir stående urørte, kan de bli svært høye og kraftige. I tillegg har planten en tendens til å etablere seg i kuperte og våte områder som er dårlig egnet for traktor eller tyngre maskiner. Det gjør det krevende å finne gode tiltak for bekjempelse.

– Det har vært viktig for oss å se på tiltak som er gjennomførbare i praksis. Det har ikke noe for seg å be folk gå rundt med saks eller en spade for å bekjempe arten én tue av gangen, sier Hinderaker.

– Vi har vært i dialog med gårdbrukere som foreslår tiltak som grøfting, kalking, slått, pussing, beiting og brenning. Men erfaringer viser at tiltakene har begrenset effekt hver for seg. For å oppnå effekt bør flere tiltak kombineres.

Ta hensyn til lokale forhold

Det er viktig å forstå hvilke faktorer som gjør at sølvbunke har etablert seg i akkurat din eng.

– Sølvbunke trives i sur, våt jord. Derfor kan grøfting og kalking være gode tiltak som også hjelper andre arter til å bli mer konkurransedyktige, sier Hinderaker.

En av de største utfordringene er at planten sprer seg raskt og at den utvikler rue, stive blader. En kombinasjon av beitepussing og beitedyr kan være det mest effektive, minst arbeidskrevende tiltaket.

– Det ser ut til å at sauen spiser sølvbunke så lenge tuene er små og graset ikke har blitt så stivt. Men utover sesongen skyr dyrene de stikkende bladene. Man kan hjelpe dem ved å gå over området med en beitepusser når bladene blir ru og stive.

Forskeren anbefaler en kombinasjon av sau, hest og ku, siden dyra har ulike beitepreferanser og kan bidra til variert beiting av ulike planter. Men han advarer mot å bruke for tunge dyr på beite.

– Tunge dyr kan tråkke opp marka og bidra til at tusenvis av frø får enklere fotfeste i den åpne jorda. Man kan bruke tunge beitedyr i tørre perioder, men så må de flyttes til et annet beite når det regner, sier Hinderaker.

Unngå sprøytemidler

Beitepusseren er effektiv så lenge tuene er under 20 cm. Om de har fått vokse seg høyere er gravemaskin neste våpen. Men i enkelte områder hvor det er steinete og kupert, kan det være vanskelig å få på større maskiner. Da kan det være fristende å ty til sprøytemidler.

– Ugras er vanskelig, og noen ganger kan sprøytemidler være en fristende utvei for å få bukt med problemet. Men det har en stor biologisk kostnad. Med dette prosjektet håper vi på å gi et alternativ til de som ønsker en drift som spiller på lag med naturen. Vi må gi dem tiltak som gir resultater uten at man knekkes av arbeidsmengden, sier Hinderaker.

– Jeg mener vi må heie på alle som tar seg bryet med å ta i bruk de artsrike beitemarkene våre. Vi må anerkjenne at det er mye jobb med å holde landskapet i hevd på en god måte, poengterer forskeren.