Norskprodusert økologisk fôrprotein til svin (NØFF)

Kravet til minimum andel egenprodusert fôr økte fra 20 % til 30 % for svin og fjørfe med virkning fra 1.1.2023. Med egenprodusert fôr menes fôr som er dyrket i Norge eller nærliggende regioner i naboland.

Tiltakene i prosjektet var å fremskaffe og formidle kunnskap om:

1. Dyrkningsteknikk på høstoljevekster
2. Prosessering av bladprotein fra kløvergrasblandinger
3. Beregning av fôrrasjoner med 30 prosent eller 100 posent norskproduserte råvarer
4. Lønnsomhet ved produksjon av proteinfôr og slaktesvin
5. Utfordringer og mulighetsrom i verdikjeden ved tilpasning til nytt regelverk.

Målgruppen for prosjektet var økologiske svinekjøttprodusenter, produsenter av økologiske fôrvekster, fôrindustrien, rådgivningen samt andre aktører i verdikjeden.

Vi anla feltforsøk for å få mer kunnskap om gjødslingsstrategier og bruk av samvekster til høstraps, men alle feltene utgikk på grunn av insektangrep av nepebladveps eller dårlig overvintring. Arbeidet med dette delmålet har vist at det er generelt stor risiko ved økologisk dyrking av høstraps. En intervjurunde med produsenter beskriver variasjonen ved dyrking av høstraps. Gjennom pressing av rapsprøver har vi dokumentert kjemisk innhold i olje og presskake.

Et forsøksfelt ble etablert for å undersøke om biomassen høstet fra kløvereng kan bli et proteinrikt fôr til svin. Vi hadde to frøblandinger, to høstemetoder og to prosesseringsmetoder (ribbehøsting og grønn bioraffinering). Den bladrike fraksjonen høstet med ribbehøster ble ensilert. Ved grønn bioraffinering ekstraherte vi protein som grasproteinkonsentrat. Grasproteinkonsentrat kan erstatte importert protein i fôrblandinger, mens ensilerte blader vil antagelig bare egne seg som proteinrikt grovfôr til gris.

Det ble beregnet fôrresepter til slaktesvin med høy andel norskproduserte råvarer. Resepten inneholdt 18,2 % rapskakemel og 20 % grasproteinkonsentrat. Dette ville gitt en norskandel i slaktegrisfôret på 70 % sammenlignet med dagens resept som er basert på økologisk soyamjøl, og hvor norskandelen er på 32,7 %.

Dekningsbidragskalkyler viser at det er dårlig lønnsomhet for økologisk slaktegris. For å unngå det må økologiske slaktesvinprodusenter få kompensert for merkostnad til økologisk kraftfôr og lengre dietid som kreves ifølge økologiregelverket. I dag er det få produsenter og flere oppnår bedre lønnsomhet ved å selge slaktene privat.

Intervju med aktører i verdikjeden for økologisk slaktesvin viste at det er praktiske, økonomiske og politiske barrierer som gjør det mindre aktuelt for bønder å bruke egenproduserte åkervekster til å fôre egne husdyr. Bøndene forventer at fôrprodusentene sørger for at kraftfôret de kjøper er i tråd med gjeldende regelverk. Flere av informantene pekte på at importen av innsatsfaktorer i kraftfôret var problematiske med tanke på økologiske prinsipper.

Prosjektgruppen konkluderer at økologisk norskprodusert presskake av høstraps og grasproteinkonsentrat er verdifulle proteinråvarer egnet til økologisk svinehold i Norge. Når fôrprodusentene har tilgang på norskprodusert raps og grasproteinkonsentrat, er det mulig å øke selvforsyningsgraden utover 30 % som er dagens krav i økologisk svinehold.

NIBIO (prosjektleder), Norsk senter for økologisk landbruk, Ruralis, Norsk Landbruksrådgiving og Felleskjøpet Fôrutvikling har samarbeidet om dette treårige prosjektet.