Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2019

Sammendrag

I 2018 vart totalt 130 prøvar av jord frå importerte grøntanleggsplanter analyserte for nematodar og Phytophthora spp. i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. Prøvane vart tatt ut av inspektørar ved regionkontora til Mattilsyner. Større tre til utplanting hadde førsteprioritet. Her rapporterar vi Phytophthora-delen av OK-programmet. I 35 % av prøvane vart det totalt funne 14 Phytophthora-artar fordelt på fleire opphavsland; Polen, Tyskland, Nederland, Belgia, Italia og våre to naboland Sverige og Danmark. Ingen av Phytophthora-artane var karanteneorganismar, men fleire av dei gjer i dag skade i både grøntanlegg og norsk natur, til dømes Phytophthora cambivora og P. plurivora på bøk (Fagus sylvatica). Kartleggingsprogrammet skal fylgjast opp i 2019.

Sammendrag

I 2011 vart symptom på angrep av Phytophthora på bøk (Fagus sylvatica) i bøkeskogen i Larvik oppdaga for fyrste gong. Skadegjeraren vart identifisert til Phytophthora cambivora. I tillegg vart det funne andre Phytophthora-artar i jord/vatn i og nær bøkeskogen. Dette førte til ei grundig kartlegging av situasjonen og Phytophthora vart tatt omsyn til i ein forvaltningsplan for bøkeskogen frå Fylkesmannen i Vestfold i 2013. I denne planen vart det stadfesta at Phytophthora-situasjonen skulle fylgjast opp med ny kartlegging om 5 år, noko som vart gjennomført i 2018 og presentert i denne rapporten. Vi fann fleire tre som hadde vorte sjuke sidan førre kartlegging, men utviklinga har ikkje gått så raskt som vi frykta. Også andre skadegjerarar det bør tast omsyn til ved skjøtsel av bøkeskogen vert omtala.

Til dokument

Sammendrag

Several studies have looked at how individual environmental factors influence needle morphology in conifer trees, but interacting effects between drought and canopy position have received little attention. In this study, we characterized morphological responses to experimentally induced drought stress in sun exposed and shaded current-year Norway spruce needles. In the drought plot trees were suffering mild drought stress, with an average soil water potential at 50 cm depth of -0.4 MPa. In general, morphological needle traits had greater values in sun needles in the upper canopy than in shaded needles in the lower canopy. Needle morphology 15 months after the onset of drought was determined by canopy position, as only sun needle morphology was affected by drought. Thus, canopy position was a stronger morphogenic factor determining needle structure than was water availability. The largest influence of mild drought was observed for needle length, projected needle area and total needle area, which all were reduced by ~27% relative to control trees. Needle thickness and needle width showed contrasting sensitivity to drought, as drought only affected needle thickness (10% reduction). Needle dry mass, leaf mass per area and needle density were not affected 15 months after the onset of mild drought. Our results highlight the importance of considering canopy position as well as water availability when comparing needle structure or function between conifer species. More knowledge about how different canopy parts of Norway spruce adapt to drought is important to understand forest productivity under changing environmental conditions.