Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Forfattere
Philip Wallhead Helene Frigstad James Edward Sample Leah Amber Jackson-Blake Andre Staalstrøm Kristina Øie Kvile Ciaran Joseph Murray Paula Ramon Magnus Dahler Norling Eli Rinde Evgeniy Yakushev Kai Håkon Christensen Nils Melsom Kristensen Magne Simonsen Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø Franziska Fischer Marianne BechmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Heidi Udnes Aamot Shiori Koga Katherine Ann Gredvig Nielsen Ulrike Böcker Guro Brodal Ruth Dill-Macky Anne Kjersti Uhlen Ingerd Skow HofgaardSammendrag
The breadmaking quality of wheat depends on the viscoelastic properties of the dough, largely determined by gluten quality. The latter is influenced by wheat genetics and environmental factors. To identify whether fungal infection can compromise gluten quality, greenhouse-grown spring wheat was inoculated with Fusarium graminearum or Fusarium avenaceum at flowering. Grain harvested at maturity was analysed for fungal infection (concentration of fungal DNA), thousand-grain weight (TGW), size distribution of glutenin polymers (proportion of un-extractable polymeric proteins, %UPP), gluten-degrading protease activity, and viscoelastic properties of gluten (maximum resistance towards stretching [RMAX] and extensibility). Fusarium graminearum caused severe infections, and strong negative correlations were observed between F. graminearum-DNA and TGW, %UPP and RMAX. Significant reductions in %UPP and RMAX were observed even when only 10% of the flour-blend originated from infected grain. The degradation of gluten proteins was attributed to both enzymatic activity and disrupted grain maturation. In contrast, F. avenaceum infections were less severe, with only slight reductions in TGW, %UPP, and RMAX, though signs of gluten-degrading enzyme activities were observed in the most infected samples. In summary, F. graminearum significantly compromised gluten quality through protein degradation and reduction in the proportion of large glutenin polymers. While F. avenaceum had a lesser impact on gluten quality, the risk of compromised grain entering the food chain may be greater than with F. graminearum, as neither F. avenaceum nor its associated mycotoxins are regulated. These findings highlight the importance of further research on how fungal infection influences the breadmaking quality of wheat.
Forfattere
Bolette BeleSammendrag
Naturressursene i utmarka og i fjellet har blitt høstet i tusenvis av år, for produksjon av mat, fôr, brensel og fiber. I det tette samspillet mellom folk og naturressursene oppstod det et stort mangfold av naturtyper og biologisk mangfold, en rekke kulturminner og ikke minst en stor kunnskapsbank (immaterielle kulturarv). Innskrivingen av den norske og svenske seterkulturen på UNESCO's verdensarvliste for immateriell kulturarv, gjør at seterkulturen nå får økt internasjonalt og nasjonalt fokus. Naturmangfoldet og semi-naturlige naturtyper representerer den biologiske kulturarven i seterlandskapet. I tillegg er også de gamle husdyrrasene en kulturarv, og de har en beiteadferd og diettpreferanser som er noe annerledes enn hos de moderne rasene. Setra har vært senter for produksjon av et stort mangfold av lokale produkter, og natur-og kulturinteraksjoner kan gjenspeiles i genuine terroir-produkter, produkter med stedspesifikt særpreg.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Linn Vassvik Anders Nielsen Michael Garratt Bjørn Arild Hatteland Joseph Chipperfield Erik Trond AschehougSammendrag
In 1968 Free published a paper titled "Dandelion as a competitor to fruit trees for bee visits", and since then mwoing the understory vegetation has been common practice in apple orchards. However, Free's study only included honeybees, and recent research shows that apple flowers need a diverse pollinator community for optimal quality and yield. Wild bees need a diverse floral diet to survive, raising the following questions: Do wild bees also prefer dandelions over apple flowers? And will dandelions compete with apple flowers when all pollinators are considered?
Forfattere
Linn Vassvik Anders Nielsen Bjørn Arild Hatteland Joseph Chipperfield Michael Garratt Anne Mathilde Wilhelmine Knudsen Erik Trond AschehougSammendrag
Har vi tilstrekkelig med pollinering i norske eplehager? Dette er et spørsmål som ikke har blitt undersøkt tidligere. Vi fant at det er mulig å øke epleproduksjonen med bedre pollinering, og at det er de solitære biene som er den optimale sommerhjelpen.
Forfattere
Simen Wilsher LohreSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Simen Wilsher LohreSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ulrike Bayr Nina Johansen Helga Iselin Wåseth Terje Christensen Veronika Zaikina Mohammad Alsbirij Henrik Antzée-Hyllseth Erik Lysøe Ruben Alexander Pettersen Dorukalp DurmusSammendrag
Rapporten oppsummerer resultater fra forskningsprosjektet «Lysmiljø: veilysets effekter på insekter», gjennomført i perioden 2023–2025 i samarbeid mellom Statens vegvesen, NIBIO og USN. Formålet med prosjektet har vært å øke kunnskapen om hvordan veilys påvirker flygende insekter under nordiske forhold, samt å belyse hvordan slik kunnskap kan bidra til mer kunnskapsbaserte vurderinger av tiltak og praksis innen veilys.
Sammendrag
Mange ønsker å legge til rette for pollinerende insekter ved å anlegge blomstereng i hagen eller på taket. Formålet med denne studien var å undersøke virkningen av å blande NIBIOs mest artsrike blomsterfrøblanding, ‘Tørrengblanding for Sørøstlandet’ (frø av 25 markblomster), med økende mengder grasfrø, ved såing på et tak med 15 cm mager blomsterengjord med eller uten tilsetning av næringsrik kompost. Taket ble sådd i mai 2024 og botanisering utført i oktober 2024 og august 2025. Sammen med 0,75 g m-2 blomsterengfrø førte en økning i såmengden av naturgras (rødsvingel + sauesvingel + engkvein) fra 0,75 til 3,0 g/m2 til raskere etablering av plantedekke, men også færre planter av markblomster som blåklokke, ryllik og prestekrage ved registrering om høsten i såingsåret. Anrikning av blomsterengjorda med næringsrik kompost ført også til færre markblomster, men mer dominerende rødkløver i etableringsfasen. Sjøl om forskjellen jevnet seg ut åra etter såing, er konklusjonen at det ved etablering av blomstereng bør brukes like stor såmengde av blomsterfrø og naturgrasfrø (begge 0,75 g m-2), og at det er sikrere å gjødsle med 3-4 kg N/daa i mineralgjødsel i etableringsåret enn å anrike blomsterengjorda med 10% næringsrik kompost.