Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2026

Sammendrag

I denne rapporten er det gjennomført et kilderegnskap for næringsstofftilførsler i ni vannområder, delt i 52 tiltaksområder i Vestfold og Telemark. Det ble kvantifiserte ulike kilder til fosfor og nitrogen, og det ble beregnet effekter av ulike jordbrukstiltak på tiltaksområdenivå ved hjelp av modellene Agricat3, AGRITIL-N og WebGIS Avløp. Resultatene viser at jordbruk er den største kilden til tilførsler av både totalfosfor og totalnitrogen i regionen, og står for henholdsvis 43 % og 33 % av de totale tilførslene. Skog og utmark, der avrenningen i hovedsak er naturlig, bidrar betydelig til nitrogentilførslene på grunn av de store arealene i regionen. Kommunalt og privat avløp, som naturlig nok er mer konsentrert i tett befolkede områder, er også en viktig kilde i flere vannområder. Tiltaksanalysene antyder at det er et betydelig potensial for å redusere tapene av både fosfor og nitrogen fra jordbruksarealene. Effekten varierer mellom vannområder og mellom ulike typer tiltak, mens den største effekten ble oppnådd ved å kombinere flere tiltak. Jordbruks- og avløpssektoren må bidra med tiltak om belastningen på vannmiljøet skal reduseres og miljømålene nås i vannforekomstene. Hvilke tiltak som bør prioriteres, vil variere mellom vannområdene og bør tilpasses økologisk tilstand og belastningsnivå i de enkelte vannforekomstene. I denne rapporten er kun effekter av tiltak i jordbrukssektoren modellert.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten skal gi Nes kommune et best mulig kunnskapsgrunnlag for sitt arbeid med jordvernstrategi. Den omhandler jordas og jordbruksarealenes betydning i samfunnet og beskriver jordbruket i kommunen, samt fordeling av jordbruksarealene og utviklingstrekk knyttet til disse. Videre beskrives årsaker til omdisponering av jordbruksareal og virkemidler for jordvern i kommunene. Det er også gjort en konkret vurdering av hvilke konsekvenser nedbygging av jordbruksarealene innenfor grønn grense rundt Årnes vil ha for matproduksjon og klimagassutslipp.

Til dokument

Sammendrag

Natural disturbances such as windthrow, bark beetle outbreaks, root rot, wildfire and snow or ice damage are increasingly affecting temperate and boreal forests under climate change, creating a need for adaptive management to maintain forest resilience and productivity. Decision Support Systems (DSSs) integrating disturbance dynamics can support managers in adjusting management to these evolving risks. This review synthesizes management recommendations derived from DSSs incorporating natural disturbance models in European temperate and boreal forests. The results reveal that most DSSs rely on simulation models applied at strategic spatial and temporal scales, with particular emphasis on windthrow risk, bark beetle outbreak, and root rot damage. Conifer-dominated, even-aged plantations appear most vulnerable to multiple disturbances, whereas mixed-species stands show greater resilience. Simulations underscore that proactive strategies, such as shortening rotation length, species mixing, and targeted thinning, can reduce disturbance risks, but compromise timber revenues and other ecosystem services. Reactive strategies, including salvage logging and sanitary cuttings, address immediate damage but offer limited long-term mitigation. Optimization methods can help mitigate the trade-offs between profitability and forest resilience by minimizing disturbance risk and maximizing economic outcomes. While several DSSs can integrate single disturbances, only few DSSs can simulate interactions among disturbance models and climate scenarios. Complex data requirements constrain DSS application for operational forest management, restricting their use to researchers. Future DSS development should prioritize simple, applicable and accessible solutions while integrating advanced models capable of addressing diverse disturbance regimes. By leveraging advanced DSSs, forest managers can enhance forest resilience amid increasing climate-driven disturbance pressures.

Til dokument

Sammendrag

Sonchus arvensis L. is a perennial weed increasingly abundant in northern Europe, associated with organic farming and soil cultivation. The resprouting potential after disturbance and its subsequent development and growth under different site conditions remain unclear. This study investigated the effects of aboveground biomass removal of S. arvensis in Rostock (Germany), Jokioinen (Finland), and Ås (Norway). In the start year, 5 cm  S. arvensis root fragments (ramets) were planted in spring under semi‐field conditions, with five replicates per treatment stage. The treatment stages were defined according to plant development stages at which aboveground biomass was removed by cutting: bud, flower, seed‐head, wilt and an uncut control. Plant development was assessed as BBCH stage in the autumn of the start year and in summer of the subsequent year. Plant growth was assessed in the subsequent year as below‐ and aboveground biomass (dry weight), number of shoots and leaves. In Ås, some ramets failed to resprout after cutting treatment in the start and subsequent year, whereas all plants resprouted in Rostock and Jokioinen. In general, biomass was higher in Rostock than in Jokioinen and Ås. Removing biomass in the start year affected plant development within the same, but not in the subsequent year. Biomass removal at the treatment stages bud and flower reduced plant growth, whereas it was hardly affected by removal at seed‐head or wilt stages compared to the uncut control. Overall, further development stages reached after resprouting in the start year were associated with reduced growth in the subsequent year.